Washington Post publiserte den 6. mai 2022 en skremmende rapport, som sa at Biden-administrasjonen advarte for at USA kunne få se 100 millioner koronavirusinfeksjoner med ei «potensielt betydelig bølge av dødsfall kommende høst og vinter». Seniorrepresentanten fra administrasjonen, som ikke ble nevnt ved navn, forklarte at forutsigelsene var basert på «ei rekke eksterne modeller av pandemien».

Andre folkehelseeksperter var enige om at med omikrons dominans, og med avtakende immunitet fra vaksiner og infeksjoner, i tillegg den fullstendige lempingen på alle skadebøtende tiltak mot pandemien, er en slik prediksjon i tråd med forventninger. Justin Lessler, epidemiolog ved University of North Carolina, Gillings School of Global Public Health, sa til Post: «Det de sier synes rimelig – det er på den pessimistiske siden av det vi anslo for Covid-19-scenarioet i modellkjøringen.»

Tidlig i april intervjuet magasinet Fortune Arijit Chakravarty, administrerende direktør for Fractal Therapeutics, om en nylig modelleringsstudie lastet opp til det Lancet-tilknyttede preprint-tidsskriftet medrxiv [o. anm.: pre-print indikerer studier som ikke er fagfelleverifiserte]: «Status av endemi er ikke en seier – de ubegrensede nedside-risikoene ved utbredt SARS-CoV-2-overføring.» I dokumentet var deres modelleringsanalyse i samsvar med Det hvite hus’ prediksjon for infeksjonsratene kommende høst/vinter. De advarte også for at hundretusenvis av dødsfall kan bli resultatet av disse antallene årlige infeksjoner. Chakravarty fortalte Fortune: «Det er ikke en spesifikk prediksjon om framtiden. Vi sier ikke at verden vil ende tirsdag den 7. april 2024. Men målet er å få folk til å si: «Jøss, noen scenarioer der ute er egentlig ganske stygge.»

Fractal Therapeutics er et selskap for vitenskaplige tjenester, med base i Cambridge, Massachusetts, som «tilbyr modellbaserte legemiddeloppdagelser og utviklingstjenester, som bidrar til å effektivisere forskning og utvikling av legemidler». Da Covid-19-pandemien framsto som en global trussel tidlig i 2020 bestemte selskapet seg for å bruke sin modelleringsekspertise til å «bygge en klarere forståelse av folkehelserisikoen» knyttet til de politiske retninglinjene som ble implementert av CDC og Det hvite hus, og internasjonale helseagenturer generelt.

World Socialist Web Site kontaktet adm. dir. Arijit Chakravarty for et intervju, for å kunne diskutere pandemien og deres tallrike rapporter, som med deres resultater og nøyaktighet i prediksjoner har vidtrekkende implikasjoner.

Benjamin Mateus [BM]: God ettermiddag. Takk for at du tok oppfordringen til å diskutere deres arbeid med Covid-19. Hvor befinner du deg nå?

Arijit Chakravarty [AC]: Åpen for å snakke med deg. Vi er basert ved Cambridge, Massachusetts, men jeg deler min tid mellom Cambridge, mellom Boston og D.C. Jeg er i D.C. akkurat nå.

BM: Mitt første spørsmål til deg begynner med et lite varsel. Jeg så gjennom noen av studiene ditt team ved Fractal Therapeutics har utført. Jeg ble veldig overrasket. De er ganske så nyskapende og gjennomtenkte. Hvordan gikk et selskap som jobber med modelleringsbasert legemiddelutvikling over til å jobbe med å modellere Covid-pandemien?

AC: Vel, vi er fortsatt et selskap for modelleringsbasert legemiddelutvikling, og det vi gjør er å selge matematiske modelleringstjenester til farma- og bioteknologiselskaper som ønsker å flytte deres molekyler framover.

Men da pandemien startet, vel personlig har jeg vært biolog i industrien i mange år – jeg har en matematisk modelleringsbakgrunn – og uavhengig av det, pandemien påvirket alle direkte.

Jeg fikk en seriøs interessekonflikt! Ingen ønsker egentlig å pådra seg Covid, om og om igjen!

Så da vi initielt betraktet det fra sidelinjene og etterhvert dypdykket inn i disse tingene, da tenkte vi: «Jøss og men, dette er interessant,» for allerede veldig tidlig var det mangler i litteraturen og det var mangler i det folk sa. Noe av det hang slett ikke sammen.

BM: For eksempel?

AC: For eksempel … Folk snakket hele tiden om «seks-fot-regelen». Vi er forskere. Så vi gravde oss ned i spørsmålet: «Hva er vitenskapen bak seks-fot-regelen?» Og vi innså at det ikke var noen vitenskap bak «seks-fot-regelen». [CDC anbefaler at uvaksinerte eller høyrisikopersoner i innendørs offentlige rom opprettholder en avstand på seks fot for å redusere faren for Covid-19-infeksjon. Sykdommens luftbårne karakter gjør imidlertid anbefalingen til et omstridt punkt, da det ikke er noen trygg avstand.]

Og seinere sa de så at man ikke trenger munnbind. Vi spurte igjen: «Hva er vitenskapen bak den anbefalingen? Og igjen, det er ingen vitenskap. Og litt etter litt fortsatte både min og teamets nål på angstmåleren å tikke oppover.

Da det begynte å bli klart hvor vi var på vei … at vi skulle besørge alle vaksinen og deretter gå tilbake til normalen, det var da vi begynte å klø oss i hodet, fordi vi visste på det tidspunktet (dette var våren 2020) at det var et koronavirus, og vi visste at man kunne få koronavirussykdommer gjentatte ganger. Og her hadde man folk som snakket om flokkimmunitet. Og vi visste at koronavirusene og vaksinene ikke passer så godt sammen.

Vi begynte virkelig å se på alt av det, og sa: «Vi burde bli involvert i dette.» Det vi innledningsvis endte med å gjøre var å komme opp med en haug forskjellige forslag til søknader om forskningsbistand, og meldte dem inn der ute. Fra begynnelsen av hadde vi i utgangspunktet tre løsninger i tankene. Den ene var at man trengte et bredt distribuert intranasalt profylaktisk virkemiddel som folk kan spraye i nesa, så ofte som de trenger. Den andre var et terapeutisk virkemiddel for akutt sykdom. Og den tredje var en medisinsk terapi for kronisk sykdom. Og vi tenkte: «La oss komme i gang med det, for ganske snart vil markedet bli oversvømmet med disse terapiene fordi det er dét alle vil gjøre.» Vi trodde vi ville vasse i finansiering fordi dette er en krise og alle, alle farmaselskapene, kommer til å arbide med dette. Så vi tenkte: «La oss få et forsprang på det!»

Det spilte seg ikke ut på den måten. Våre søknader ble avvist. Vi la inn mange søknader. De ble avvist. Vi fikk tilbakemeldinger fra anmeldere som sa at dette er en løsning på jakt etter et problem, fordi vaksinene vil løse dette.

Og det var da det langsomt begynte å komme til det punkt hvor vi innså at det ikke var et spørsmål om å gjøre vår sak for medikamentutvikling, og bare måtte vente på at folkehelseetaten ordnet opp i dette. Det kom ned til oss som individer. Dersom du personlig var investert i ideen om ikke å drukne i dine egne safter [dvs. å kveles til døde med lunger som renner over fra et SARS-CoV-2-angrep], vel, da måtte du brette opp ermene og gjøre noe med det. Vel, da ble vi sugd inn, grunnleggende sett, i folkehelsedelen av det, fordi det er der vi tenker på, eller hvordan vi ser på vitenskapen om viruset og pandemien, og så er det hva som blir sagt eller den politiske orienteringen for å hanskes med pandemien, og de tingene er veldig forskjellige.

Innen sommeren 2020 hadde vi utviklet tre hypoteser. Den første var at evolusjon ville bli et stort problem med SARS-CoV-2-viruset. Den andre var at vaksiner ikke kommer til å fungere for å få brakt det under kontroll. Og den tredje var det folk den gangen refererte til som Covid-iotene, eller folk som nektet å ta forholdsregler, de kom til å forårsake et stort problem.

BM: Om jeg kan tillate meg, jeg vil gjerne lese fra din nettside. På ditt Covid-sammendrag skrev du: «Fra veldig tidlig i pandemien identifiserte vi tre store utfordringer. 1.) At SARS-CoV-2 sannsynligvis ville evolvere raskt som respons på piggprotein-målrettede antistoffer, og pre-printet som ble lagt ut på medrxiv var datert november 2020. 2.) Den raskt avtagende naturlige og vaksinebaserte immuniteten betydde at vaksinene aleine ikke kunne kontrollere sykdommen, pre-print i januar 2021. 3.) At individuelle rasjonelle valg, med andre ord nekting av å stogge SARS-CoV-2-spredningen, ville føre til en høy sykdomsbyrde i samfunnet, publisert på medrxiv i desember 2020.

Dette var svært vidtrekkende observasjoner. Og hver og én av disse har gått i oppfyllelse.

AC: Dessverre, jeg skulle ønske vi hadde tatt feil angående alle prediksjonene.

Vi jobbet med disse tingene sommeren 2020, men det er ikke vårt daglige arbeid. Vi dro halen vår over målstreken med disse manuskriptene. Det tok mange måneder å sette sammen manuskriptene. Om de ble lagt ut på medrxiv i desember 2020, vel, vi jobbet med materialet sommeren 2020.

Vårt «Ah-ha!» øyeblikket kom sommeren 2020 da vi så på … det er noe veldig bra arbeid utført av Jesse Blooms laboratorium og av Regeneron, der de så på mutasjonene på SARS-CoV-2 piggproteinet som påvirker bindingen [til kroppens vertscelle] og hva mutasjonene er på piggproteinet som påvirker antistoffbinding.

Med andre ord, hvilke mutasjoner ødelegger for piggproteinets evne til å gjøre jobben sin, og hvilke mutasjoner ødelegger antistoffets evne til å blokkere binding. Og det vi gjorde var en veldig enkel, grunnleggende dum ting. Vi la bare de to over hverandre, og da vi så på det da innså vi at viruset lett kunne mutere for å unngå antistoffer uten at det selv ble påvirket av sin evne til å binde seg [til vertscellens ACE2-reseptor]. Og det var øyeblikket da mynten falt gjennom for oss, og vi sa: «Vi er ute for en røff tur her.»

Folk jeg kjenner sosialt, utenfor jobben, så på meg som om jeg hadde to hoder, fordi jeg sa at vaksinen kanskje ikke ville virke slik de trodde den kunne.

Igjen, jeg skulle ønske jeg levde i en verden der vi som en tjenesteleverandør som selger av matematisk modellering til bioteknologiselskaper ikke gjorde akkurat dette med vår tid. Men dette er hva vi gjorde, fordi vi så på hva som ble sagt offentlig og tenkte: «Det henger ikke sammen.»

BM: Var du i stand til å bringe noen av disse funnene til offentlig oppmerksomhet? Hørte noen på deg?

AC: Jeg hater å måtte si det slik, men det er Cassandras forbannelse, ikke sant? Når du sier noe som seinere viser seg å være riktig, er det først seinere folk vil høre på deg. [I gresk mytologi ble Cassandra, Priams datter, gitt profetiens gave av Apollo. Da hun nektet hans tilnærmelser la han en forbannelse på henne, for å sikre at ingen ville tro hennes advarsler.]

Da vi hadde det «aha-øyeblikket» om at piggproteinet muterte raskt for å unndra seg vaksiner utarbeidet vi et manuskript og sendte det til Science. En måned senere mottok vi et formelt avslag fra redaktøren, som sa: «Takk, men vi velger bare ting som er av bred interesse for våre lesere.»

Og jeg tenkte: «Jøss, det må være noe av en bredere interesse enn det faktum at alt dette kommer til å treffe vifta bare i løpet av få måneder.»

BM: Siden mange av prediksjonene og de uttalte implikasjonene av dine modellstudier har gått i oppfyllelse, lytter de til deg nå?

AC: Vel, Fortune har begynt å ta opp mye av vårt arbeid. Vi har vært veldig høylytte om implikasjonen av våre funn. Men vi er ikke en butikk for offentlige politiske orienteringer, eller hva? Vi er individer som har en sterk egeninteresse av ikke å ende opp med Long Covid, eller se venner og familier dø fordi landet er i ei katastrofal klemme.

Til syvende og sist, vi har fortsatt et daglig arbeid å ivareta. Vi legger ut ting der ute, men vi er ikke en butikk for offentlige politiske orienteringer. Forhåpentligvis leser folk som utformer de offentlige politiske orienteringene det vi sier og tenker om det. Dersom vi kan få folk som jobber med offentlige politiske retningslinjer til å stopp opp og tenke seg om et øyeblikk, og dersom vi kan få til å bryte gjennom gruppetenkningen, da er jo det flott, ikke sant?

Mutasjon, seleksjon og virusers evolusjon

For eksempel, da spørsmålet om evolusjon dukket opp, da var det mange eksperter som sa at evolusjon ikke burde være noe problem, fordi denne tingen har en korrekturlesingsmekanisme. Vel, hunder, for eksempel, er ikke særlig mutasjonstilbøyelige, men dersom du ser på hunderaser, da ser de ikke ut som hverandre i det hele tatt. Og vet du hvorfor det er sånn? Det er ikke fordi de er mutasjonstilbøyelige, men at de gjør det veldig bra med seleksjon.

Evolusjon fungerer på den måten at man ikke alltid trenger en høy mutasjonsrate så lenge som genomet kan tolerere seleksjon.

BM: Og fra det jeg forstår, SARS-CoV-2-genomet er ganske dyktig til å tolerere seleksjon.

AC: Nettopp. Så du måtte sette de to elementene sammen.

I det øyeblikket folk kom og sa at det har en lav mutasjonsrate og at evolusjon ikke burde være et problem, så var det avklart, saken var definert. Vi hadde noen eksperter som sa dét, og alle toet deres hender for det. De sa: «Det var nyhetene vi ønsket å høre.» Det var betryggende. Det var ei salve for vår bekymring. Og alle sa: «Ok, da har vi det bak oss.»

[Gitt miljøet] da vi la ut dokumenter der ute, visste vi at vi kom til å bli ignorert. Men vi var ok med å gjøre det, fordi vi bare ville sette navn på det slik vi så det. Og vi publiserer fortsatt dokumenter. Og vi tar fortsatt samme posisjonen, og sier: «Folkens, dersom dere er i den offentlige politiske orienteringen, dersom dere er ansvarlige for folkehelseresultater, ta en titt på dokumentene våre, og reflekter på det som står der.»

Men vi markedsfører dem ikke aktivt. Vi har ingen kommersiell interesse i dette.

På nåværende tidspunkt har vi et samarbeidende team – en gjeng med akademikere – som skriver på grunn av interesse og bekymring. Men ikke fordi vi ønsker å gjøre en karriere ut av Covid. Det gjør vi virkelig ikke, og det ville vært fantastisk å slippe å måtte fortsette med dette. Men, fordi noen må si disse tingene.

BM: Jeg spurte deg om dette i e-posten, men du kan kanskje forklare det igjen. Det hvite hus hadde nylig annonsert at de forventet hundre millioner infeksjoner kommende høst og vinter. Og da jeg så på dokumentet ditt som sa at statusen endemi er en dårlig idé, din studies modellering kom opp med med et lignende utvalg av antall infeksjoner – fra 50 til 100 millioner – og i det beste estimatscenarioet muligens sågar med 300 millioner Covid-infeksjoner per år, dvs. nesten tilsvarende den amerikanske befolkningen. Var du kilden til Washington Post-beretningen?

AC: Nei, det var ikke oss. Vi ble intervjuet av Fortune. Jeg vet ikke om det var noe fram og tilbake mellom Washington Post og Fortune, som kunne bety at Post leste Fortune-artikkelen og deretter så på Det hvite hus sine tall, men ingen kontaktet oss. [I hans e-post mente AC også at tallene sitert av Post kom internt fra CDC.]

Ett av de andre sidepunktene, dersom du ser gjennom våre dokumenter og leser gjennom introduksjonen og diskusjonen, det vi gjorde hver gang var å velge et kritisk anliggende å utføre den matematiske modelleringen på, og deretter sette sammen et essay på emnet. Dersom du leser alle dokumentene våre, helt fra begynnelsen av, inkludert det om individuelle rasjonelle valg, vi gikk inn i politisk teori. Vi gjorde dette ganske bevisst fordi [vi ønsket å vise] hva matematikken sa [om disse politiske retningslinjene], og hva det betydde i praktiske betydninger.

Og så mye som mulig prøvde vi å etterlate oss et papirspor som sa «dette er hvorfor vi tror dette ene eller dette andre kommer til å skje», og med forventningen at vi ikke bare ropte ut i det tomme rom; at det var noen i den andre enden som leste det vi skrev. Akkurat dét har ikke alltid slått til, men fra tid til annen...

BM: Etter å ha sett på forskningen ganske inngående over noen tid, kom jeg tilfeldigvis over deres dokumenter først helt nylig, og ved en rein tilfeldighet. Og jeg er glad for å ha tatt meg tid til å lese gjennom dem fordi deres implikasjoner er ganske slående, og i kontekst av det tredje året av pandemien, med ganske nøyaktige forutsigelser.

Long Covid og «endemisk virus»

Det andre viktige aspektet av Fortune-artikkelen var diskusjonen om Long Covid. Kan du si litt om antallet mennesker som forventes å utvikle Long Covid? Kan du sette det inn i kontekst?

AC: Absolutt. Jeg ble bedt av Fortune om å rettferdiggjøre tallene. Vi gravde oss inn i en haug av referanser for å forstå forekomsten av Long Covid fra alle disse studiene. Og så rettferdiggjorde vi det med å henvise til kapittel og vers, hva angår referansene; jeg kan støtte hvert av disse tallene.

Men her er bunnlinja. Jeg tror at når folk snakker om Long Covid, da går de glipp av ett punkt, og det er at under strategien med et endemisk virus da kommer alle til å pådra seg Covid hvert år eller to, gjentatt framover. Det betyr at under en strategi for endemi, selv om Long Covid til enhver tid har en lav risiko for å inntreffe, så kommer vi til å gjenta sjansespillet igjen og igjen, som betyr at med gjentatte Covid-infeksjoner så vil Long Covid til slutt innhente deg.

[AC sendte meg den følgende e-post som forklarer tallene, som er inkorporert her i diskusjonen.]

Dersom alle går tilbake til å leve deres pre-pandemi-liv og ikke tar forholdsregler for å begrense risikoen for å få Covid, da antyder vår modellering at du kan forvente å pådra deg Covid rundt 1 til 2 ganger i året.

Risikoen for å få Long Covid (post-akutte sequela, dvs. følgetilstander av Covid, eller PASC) hver gang, har blitt rapportert å være hvor som helst fra 10 til 80 prosent (1, 2, 3, 4). La oss si at din risiko for å få Long Covid hver gang du pådrar deg Covid er 10 prosent, for å være konservativ.

Om du er fullt vaksinert, da reduserer det risikoen for å få Long Covid med omtrent 50 prosent (6, 7). (Estimater for reduksjon av risiko fra vaksiner varierer fra 13 til 78 prosent, med én veldig avvikende studie, så vi kan si 50 prosent som et median-estimat).

Så nå, det betyr det at du har 5 prosent risiko for å få Long Covid hvert år, for å være konservativ. Den gjennomsnittlige amerikaneren er 38-år-gammel. Si at man kan forvente å leve til 78. Så, etter 40 år med «å lære å leve med Covid», har man en 87 prosent sjanse for å måtte «lære å leve med Long Covid».

Sagt på en annen måte, dersom hele verden ble vaksinert i morgen, og vi brukte bare tre år på å «lære å leve med Covid» under den nåværende strategien, da kan vi godt komme til å ha over én milliard mennesker som lever med Long Covid.

Selvfølgelig er det mulig at dette ikke vil inntreffe. Det er ting vi enda ikke vet om viruset. Men å unnlate å planlegge for et scenario fordi du kan bli heldig, det synes ikke som en særlig god strategi.

Som en analogi, forskning på fyllekjøring viser at de fleste berusede sjåfører kjører rundt 200 ganger før de havner i en fatal kollisjon. Du kan alltids bruke argumentet at dine sjanser for å dø i en fyllekjøringsulykke er én av 200. Du kan kanskje si: «Jeg bare svelger ned fire tequila-shots, og så setter jeg meg bak rattet.»

Det er et gyldig argument fordi sjansene dine for å dø i det krasjet den dagen er lave. Det vi skjønte var at risikoen for Long Covid er lav på en gitt runde av Covid. Men dersom man har forpliktet seg til en strategi der alle får Covid hvert år, eller hvert andre år, da vil Long Covid en dag innhente deg.

Vi jobber med et dokument om Long Covid akkurat nå, som ser på dette på en mer helhetlig måte, inkludert at vi ser på de naturlige immunitetstallene.

BM: Har dere sett på den potensielle finansielle byrden av denne typen sykdom i deres modell?

AC: Det har vi ikke sett på. Igjen, bare for å forklare, tallene jeg gikk over med deg er ikke resultatet av noen modellering. De er resultater av grunnleggende beregninger ved å bruke dataene gitt av disse studiene, og jeg begrunner dem. Vi bygger en modell som ser på Long Covid-risiko over tid, under ulike strategier. Det kommer et pre-pring om dette om noen tid.

Poenget jeg understreker her, det er at det å la Long Covid være en ubehindret risiko liggende på bordet, og deretter velge å «la viruset rase», det kan bli størrelsesordener verre enn hva folk tror det vil være. Og nå bare for å berettige at GAO [Government Accountability Office] allerede har tall for Long Covid. Om jeg husker rett, i USA lever nå rundt 23 millioner mennesker [7 prosent] med syndromet.

Det er en andel av Den store resignasjonen som ikke nødvendigvis betyr at folk er late, men at folk rett og slett har Long Covid. Office for National Statistics (ONS) i Storbritannia ga ut en studie, og jeg tror de ser på at 3 prosent av deres befolkning allerede har Long Covid. [Per april 2022 lider omtrent 1,8 millioner mennesker i Storbritannia av Long Covid, som utgjør 2,7 prosent av befolkningen. Kilde: ONS.]

Og her er den viktige delen. Uansett hva som har skjedd med Long Covid til nå, det forteller deg ikke hva som kommer til å skje med Long Covid framover. Hvorfor? For det første fordi viruset er mye mer smittsomt enn det pleide å være for to år siden. For det andre fordi vaksinene ikke fungerer like godt til å forhindre infeksjon som de pleide, for et år siden. For det tredje, fordi vi bevisst tar beslutningen om ikke å redusere risikoen for infeksjon.

Så hvis du har alle som løper rundt som om Covid er over, og vaksinene ikke virker for å forhindre infeksjon, og dersom viruset er supersmittsomt, da kommer alle til å få Covid. Med andre ord, den mengden Long Covid vi har sett så langt, produksjonsraten av Long Covid vi har sett fram til nåværende tidspunktet i pandemien, den kan være langt lavere enn raten vi vil se for Long Covid basert på den nåværende strategien [ført videre].

BM: Dette er veldig gode poeng. Ikke for å foregripe en studie du sa du snart ville publisere, om den politiske orienteringen om å «la det rase», forsto jeg det rett? Ville du snakket om den?

AC: Vi har på en måte allerede omtalt det med pre-printet om et endemisk virus, som egentlig er «la det rase». Men, vi har sett på «la det rase» på mange måter.

Det var et dokument vi skrev som kom ut i pre-print i januar 2021 kalt «Hinsidig den nye normalen». Og i det dokumentet så vi på hva som ville skje dersom vi «lot det rase» der vi bruke de gamle tallene for viruset, som var mye mindre smittsomt den gang. Vi spurte hva som ville skje dersom vi lot det rase, og vi anslo at vi ville ha rundt 400 000 døde. Og i 2021, det var det tallet vi endte opp med.

Igjen, vi kom aldri med disse prediksjonene (og vi gjør ikke disse prediksjonene nå) som spesifikke indikasjoner på hva tallene vil bli. Alle våre modelleringsstudier er bare tankeøvelser som spør om [en bestemt politisk retningslinje] er en god eller en dårlig idé. Hva er risikoen? Vi er ikke i bransjen der man besørger harde tall, men det vi derimot er veldig opptatt av å si det er tenk et øyeblikk, reflekter på hva nedside-risikoen kunne være.

Én av tingene vi gjentatte ganger har sett, som har vært veldig foruroligende for oss som private samfunnsborgere, er at av en eller annen grunn vurderes ikke nedside-risiko, og at folk er veldig bekymret for å skremme eller for å skape panikk. Jeg ville gjerne sett litt mer bekymring, gitt at vi allerede har én million døde. Dette er det største enkeltstående masseoffer-eventet i republikkens historie. Jeg mener at en viss bekymring kunne være berettiget.

Hvilken strategi for å bekjempe Covid?

BM: Jeg er 100 prosent enig med deg. President Joe Biden erkjente i dag at 1 million amerikanere har dødd av Covid. Han forhåndsinnspilte en veldig kort uttalelse til dette faktum. I løpet av hans embetsperiode har mer enn 560 000 mennesker bukket av. Det demokratiske partiet har forsøkt å skylde på tidligere president Trump, anti-vaxxerne, Det republikanske partiet for mangelen på finansiering, til-og-med på viruset. Men de tar ikke noe ansvar for deres politiske retningslinjer, som har speilet Republikanernes, og har ført en demontering av alle folkehelsetiltak mot pandemien. I to uker har District of Columbia ikke rapportert én eneste Covid-statistikk, og har i all hovedsak oppnådd Zero-Covid, fordi ingen sporer det. Kan du kommentere?

AC: Dessverre, jeg har ikke lyst til å kommentere på det. Avtalen er denne. Vi er forskere, og det vi gjør er at vi legger på bordet de tingene folk kan gjøre dersom de velger å være rasjonelle.

Jeg er enig med deg angående Demokratene. Jeg er enig med deg om Republikanerne, men hvorfor stoppe der? Det er Verdens helseorganisasjon (WHO), det er alle andre land rundt om i verden. Ingen har funnet ut av det. Og hovedgrunnen til at ingen har funnet ut av det, etter min mening, er fordi vi fortsetter å innramme det som et falskt dual-valg – skal vi stenge ned? Eller burde vi heller hanskes med Covid?

Det er ikke sånn det er.

Virkemidlene som fungerte i begynnelsen – nedstengninger, munnbind, sosial distansering – de var der for å kjøpe oss tid. Vi kjøpte den tiden. Vi fikk fram en vaksine. Vaksinen kjøpte oss også tid. Vaksinen ga oss seks til ni måneder med en anstendig mengde sykdomskontroll. Men så hadde vi behov for å gå over fra vaksinen til andre biomedisinske intervensjoner, og den bussen gikk fra oss. Der vi burde hatt effektive biomedisinske intervensjoner på plass i dag, som går ut over vaksinen, der henga hele verden seg i stedet til magisk tenkning. Og dette er alles feil. Dette er hinsides et partipolitisk spørsmål.

Det er en fullstendig svikt i fantasien i den politiske prosessen, i de vitenskapelige klassene. Det utenkelige og det umulige, disse to er ikke den samme saken.

BM: Du bemerket i september 2020 at dersom skoler skulle åpne igjen, da ville det føre til utbredt sykdomspredning, som det også gjorde. Du skrev også at CDC-beregningene for å vurdere sykdomsspredningen i skolene er dypt mangelfulle. Du hadde til-og-med skrevet at når CDC kunngjorde at pandemien var over for de vaksinerte, da ville en for tidlig lemping av restriksjoner føre til en variantdrevet gjenkomst av nye infeksjonstilfeller. Så dukket delta-varianten opp. Nå ser vi til-og-med flere vaksinerte dø. Observasjonene du gjorde var ganske vidtrekkende på den tiden.

Men det var mange prinsipielle forskere på samme tid som sa at dersom skolene ble gjenåpnet da ville det besørge næring til pandemien. Data fra flere land viste at skoler var akseleratorer for smittebølger. En av de største studiene kom fra India, som så på smitte blant barn som en ledende faktor for spredningen i lokalsamfunnet.

Likevel sa folk som Emily Oster fra Brown University, Rochelle Walensky fra CDC, til-og-med Biden da han ble valgt, at barn ikke ville bli smittet, og at barn ikke ville overføre Covid. Kan du kommentere det anliggendet?

AC: Ja. Sommeren 2020 begynte vi å modellere fra første prinsipper Covids opptreden på skolene. Alt av dette var drevet av vår dag-til-dag interessekonflikt. Jeg har to barn, og jeg ville virkelig ikke at de skulle gå inn i en tilstedeværende undervisningssituasjon med mindre det var trygt for dem. Jeg trodde ikke på den tiden at det å få Covid bare var en forkjølelse. Derfor spurte vi: «Er dette en god idé?»

Det første spørsmålet var avmålt egoistisk: «Er dette trygt for mine barn?» Men da vi begynte å modellere det, innså vi to foruroligende ting. Og den ene er at skoler … La oss si det slik. Barn er stort sett asymptomatiske. Dersom man ikke foretar kontaktsporing, da vil man ikke kunne oppdage spredning på skolene. Og for det andre, det gikk opp for oss at omtrent halve landet, jeg vet ikke det nøyaktige tallet på stående fot, men omtrent halve landet er enten på skolen som elev eller på skolen som lærer eller skoleansatte, eller har en slektning som er daglig på skolen i en av disse kategoriene.

Det gikk opp for oss at ikke bare er dette et spørsmål om «er det trygt for mine barn», men det er et spørsmål om «er dette trygt for samfunnet?» Så, det aller første dokumentet vi skrev høsten 2020 fastslo: «Dersom man holder skolene åpne, da vil man skape overføringskjeder.» Og disse overføringskjedene vil spre seg uoppdaget gjennom samfunnet fordi barn stort sett er asymptomatiske. Så det var vårt første dokument.

Og så gikk vi derfra til en enda mer foruroligende observasjon, som er et pre-print som vi gjorde sammen med Lauren Ancel Meyers [direktør for University of Texas Covid-19 Modeling Consortium] fra University of Texas, som er en anerkjent epidemiolog, der vi innså at selv om skoler spredte viruset veldig aggressivt, ville ikke de beregningene som CDC brukte, fange det opp.

De så på dette forholdet mellom Covid-raten i skoler mot Covid-raten i lokalsamfunn. Og de sa at tallene korrelerte slik at skoler ikke kunne drive spredningen i lokalsamfunn. De brukte korrelasjon for å antyde mangel på kausalitet (‘causation’), som er en enkel og likefram logisk feilslutning. Og jeg skrev til CDC den gangen, til MMWR [Morbidity and Mortality Weekly Report], og jeg sa: «Folkens, logisk feilslutning.» Og de skrev tilbake, og sa: «Vi antyder ikke årsakssammenheng eller mangel på årsakssammenheng.» Og jeg fulgte opp med å si at det er slik folk vil lese det.

[Korrelasjon og årsakssammenheng (‘causation’) kan virke villedende like begreper. Mens årsakssammenheng og korrelasjon kan eksistere på samme tid, innebærer ikke korrelasjon årsakssammenheng. Årsakssammenheng gjelder eksplisitt tilfeller der handling A forårsaker utfall B. På den annen side er korrelasjon ganske enkelt en relasjon i form av en sammenheng. Vi kan ikke bare anta årsakssammenheng selv om vi ser to hendelser skje, tilsynelatende sammen, for våre øyne. For det første, våre observasjoner er rent anekdotiske. For det andre, det er så mange andre muligheter for en assosiering. Hva angår CDC, de antydet at tilsvarende Covid-rater på skoler og i lokalsamfunnet betydde at skoler ikke kunne være virusopphav for forekomst i lokalsamfunnet. Med andre ord, de beviste ikke dette.]

BM: Bare for klarhetens skyld om disse statistiske begrepene, når du sier at korrelasjon ikke er årsakssammenheng, er det du prøver å si at fordi barn hovedsakelig er asymptomatiske, når du måler Covid-tilfeller blant dem på skolene og sammenligner det med lokalsamfunnet, da mangler du et enormt antall infeksjoner som ikke har blitt oppdaget?

AC: Nei. Det er faktisk enda verre. Så, det som skjer dersom et barn får Covid, det er at noen hjemme også får det. Barnet vil bli registrert som «skoleoverføring». Personen hjemme vil bli registrert som «lokalsamfunnsoverføring». I utgangspunktet kan det faktum at det er korrelert bety én av to ting, enten driver ikke skoler lokalsamfunnsoverføring, eller skoler driver lokalsamfunnsoverføring så godt at de to ratene er korrelerte.

BM: Hvilket betyr at CDC ikke sporer lokalsamfunnsoverføringen som et biprodukt av en skoleoverføring som førte til lokalsamfunnsoverføringen?

AC: Ja, men det blir enda verre. Dersom du leser dokumentet, der skrev vi at du vil se at det blir verre fordi måten CDC utførte kontaktsporingen på kom til å gjøre det svært vanskelig å oppdage overføringskjeder.

For å si deg det helt enkelt, måten de drev med kontaksporing på var i hovedsak semi-frivillig. For det første, du måtte ha symptomer. Så dersom du hadde symptomer, da skulle du kontakte dem. Da ville de kontakte alle du var i kontakt med, og de hadde en veldig snever definisjon av det. Og så måtte man melde seg frivillig for å bli testet. Hva alt dette betyr er at måten vi gjør kontaktsporing på garantert vil misse på flesteparten av overføringene fra starten av.

Dersom du ser på ting som Sturgis-motorsykkelstevnet, der et enormt antall motorsyklister dukket opp i South Dakota, Sturgis skapte ikke kjeder med kontaktsporede transmisjoner. Og alle sa det var trygt å ha en million motorsyklister som hang sammen rundt i barene. Det ville ikke spre seg på den måten. Men den andre slutningen, den andre måten du kunne ha tolket dataene på, var å si: «Fungerer kontaktsporingen din?»

En annen sak – det var to frisører i Missouri som i ei uke klippet hår mens de aktivt hadde Covid, og ingen fikk Covid. Enten er det ekstremt trygt å få klippet håret av noen som har Covid, eller så fungerer ikke kontaktsporingen, spesielt ved frivillig kontaktsporing, for dersom du tenker på det, hvem er mest sannsynlig å bli smittet? Hvem er mer sannsynlig å være del av videreføringskjeden? Det kommer til å være folk som ikke tar forholdsregler, men folkene som ikke tar forholdsregler er kanskje heller ikke entusiastiske for å snakke med kontaktsporere.

BM: Før jeg går til mitt siste spørsmål angående medisinmodelleringen din, har du en modellering for en sprayvaksine og for sekundære antivirale legemidler?

AC: Ja, vi jobber med de tingene, og vi er veldig interessert i dem. Og igjen, grunnen til at vi legger disse tingene på nettsiden er i håp om at noen andre tar opp disse ideene og jobber med dem også. Det er ikke typisk at man ville gjøre det, for å oppmuntre til konkurranse, men ærlig talt vi har alle en personlig interessandel i dette.

Vi har publisert noe arbeid, som hvordan man optimaliserer nesespray og hvordan man identifiserer godkjente medisiner som kan være gode kandidater for nyanvendelser. Vi jobber med en nesesprayvaksine og en antiviral. Men det er fortsatt i de aller første fasene. [Seinere skrev AC at ting ser veldig dystert ut. «Vi jobber også med løsninger på problemene, men alle disse trenger en erkjennelse av at det er et problem før finansiering blir tilgjengeliggjort. For øyeblikket er brønnen helt tørr når det gjelder Covid-forskning, spesielt på spørsmålet om nye medisiner og vaksiner.»]

Zero-Covid eller «uendelig» Covid

BM: For å skifte emner, om spørsmålet Kina. Vi har sporet infeksjonstilfeller og de har gjort en bemerkelsesverdig god jobb med å få ned antallet infeksjoner gjennom deres omfattende pandemiforebyggende tiltak. Etter din mening, hvorfor har eliminering blitt forkastet?

AC: Jeg vil si deg det på denne måten. Vi vil aldri være i stand til å bli kvitt forurensning. Det betyr ikke at vi alle skal bygge det aller største bålet og bråtebrannen vi bare kan i bakgården vår, og forurense i vilden sky. Vi vil aldri bli kvitt dødsfall i fyllekjøring, men det betyr ikke at vi bør droppe sikkerhetsbelter.

Det å si vi aldri vil bli kvitt Covid er ikke synonymt med å oppmuntre til gjennomgående spredning. Alle snakker om hvordan Zero-Covid er en dårlig strategi. Kanskje er det det, og kanskje er det ikke det. Men det er vi forøvrig ikke i nærheten av. Strategien, den kursen vi er på liker jeg å kalle uendelig Covid. Og uendelig Covid kommer til å bli en langt dyrere strategi enn hva Zero-Covid ville vært. Ideen om at vi alle vil få Covid én gang i året, og vi vil takle det helt bra, det er hensynsløst optimistisk.

BM: Hva håper du å få ut av ditt arbeid med Covid?

AC: Jeg tror i det større bildet at vi håper å kunne få innflytelse. Vi håper at dem som treffer beslutninger om offentlige politiske retningslinjer og øvrige beslutningstakere, leser dokumentene og tenker seg om ei stund, og reflekterer på konsekvensene av det de gjør. Vi har hatt mye snakk om hvordan Zero-Covid er en dårlig strategi. Men det har ikke vært noen balanse i den diskusjonen, om hvorfor uendelig Covid kanskje ikke er en så god idé.

BM: Perspektivet Socialist Equality Party og WSWS støtter er en Zero-Covid-politikk på internasjonal skala. Ikke i ett land, men gjennom en koordinert innsats for å få slutt på Covid i alle regioner av kloden. Dette er gjennomførbart…

AC: Det er en annen måte å tenke det på, ikke sant? I stedet for å innramme det som Zero-Covid, er det første trinnet å se etter mindre Covid. Mindre Covid kommer til å bli bedre enn mer Covid på noe som helst punkt langs veien. Et springbrett til Zero-Covid (om det er gjennomførbart til slutt er et annet spørsmål). Det er nesten et filosofisk spørsmål, fordi det er en ekstremt smittsom sykdom.

Så det er kanskje aldri mulig å komme til Zero-Covid, som er min mening om du spør meg. Men om zero-Covid er mulig eller ikke, uansett bør vi behandle Covid som en svært farlig, svært smittsom og dødelig sykdom, fordi det er det den er. For det første bør vi forsone oss med realiteten at det er en svært smittsom, svært smittsom og dødelig sykdom. Og still så det neste spørsmålet – Dersom vi står overfor en så svært smittsom og dødelig sykdom, får vi monsteret til å forsvinne om vi lukker øynene?

BM: Et annet spørsmål jeg ønsket å stille deg angående USA som demonterer alle sine Covid-dashbord, kutter ned på testsentre, ingen kontaktsporing osv., mens vi er tilbake til pre-pandemi hva sosiale forflyttinger angår. Hvordan vil høsten og vinteren se ut?

AC: Vel, det kommer til å gjøre det mye vanskeligere for oss å se når neste bølge kommer. Og jeg tror igjen, dette er problemet med den uendelige Covid-strategien. Viruset utvikler seg veldig raskt, og viruset endrer fra tid til annen vilkårene for avtalen med oss.

Hvis vi ikke har en god måte å spore varianter på, da vil vi ikke ha en god måte å spore infeksjons- og dødelighetsrater. Vi vil ikke ha en god måte å spore hvor godt vaksinen virker. Hvis vi bare bruker sykehusinnleggelser og dødsrater, da er det indikatorer som ligger etter. Problemet er at det kan komme til et punkt der du innser at vaksinene ikke fungerer så bra. Men når du kommer dit har du mistet alle spakene du hadde til rådighet fra et folkehelseperspektiv for å kunne hanskes med det.

Som et privat individ, dersom vi ikke er i stand til ... vi blir fortalt at vi må håndtere våre egne risikoer ... men et av verktøyene jeg trenger som et privat individ for å håndtere min egen risiko på, er nøyaktige daglige tall på infeksjonstilfeller. Uten det har jeg ingen mulighet til å gjøre noe som helst rasjonelt.

Den uttalte folkehelsestrategien, som er at individer skal håndtere deres egen risiko, betyr også at vaksinene fortsetter å fungere godt for å forebygge sykdom og død, og vi vil selvfølgelig korrigere ved behov. Verktøyene som trengs for oss, både på individ- og folkehelsenivå, for å implementere den strategien, forsvinner sakte men sikkert, og forlater scenen til venstre. Så, fra et rasjonelt perspektiv, det kommer ikke til å besørge oss et godt fotfeste for å håndtere hvilket utspill enn viruset kaster mot oss neste gang.

BM: En epidemiolog sa en gang, og det ble hengende, at en pandemi/epidemi er en samfunnssykdom. Patogenet trenger et samfunn for å overleve og bare et samfunn kan bekjempe det. Men måten CDC behandler dette på er som en liten boutique i et kjøpesenter. Du kan velge å gå inn eller ikke, jeg kan bruke munnbind eller ikke, jeg kan teste meg eller ikke.

Men for arbeidende mennesker, de må være tett på hverandre. De må bruke offentlig transport.

Du går med på det. De bor i flergenerasjonshjem. De har barn, besteforeldre, storfamilie som alle deler samme rom og sted. De har ikke den luksusen å kunne ta seg fri for å ta en PCR-test, enn si isolere seg eller sette seg i karantene, under de nåværende betingelsene. Det er denne massive frakoblingen mellom det CDC forteller befolkningen, og hva befolkningen har anledning til.

Hva burde CDC gjøre? Hva vil du fortelle leserne CDC må gjøre for å holde seg trygge?

AC: Det første som CDC, og forbi til-og-med CDC, det første som den global folkehelsen trenger å gjøre er å kalle det basert på fakta. Vi har ofte sett at det er et skille mellom fakta og hva folkehelseetatene sier. Selv om jeg kan nevne et halvt dusin på stående for, var det beste eksemplet da WHO i lengst mulig tid ikke ville akseptere at Covid var aerosolspredt.

Og i den sammenhengen er det avgjørende å akseptere at dette er en aerosolspredning, for i det øyeblikket du aksepterer det, da må du fokusere på å redusere spredningen. Når du har en aerosolspredt sykdom, da kan du ikke melde deg på, eller velge bort à la carte. Som du sa, ikke sant? Vi forteller ikke folk at røyking forårsaker lungekreft og at passiv røyking er ille, men dersom du går inn i en bygning der noen andre røyker, så hold da pusten fordi det spres som aerosol. Valget ditt påvirker meg. Så det første som CDC og globale folkehelseetater må gjøre er, etter å ha erkjent at det er aerosolspredt, da gå gjennom alle deres anbefalinger, trinn for trinn, og spørre om de er rasjonelle med tanke på sykdommens luftbårne karakter. Og igjen, posisjonen at vi kanskje aldri vil være i stand til å eliminere sykdommen, som derfor skulle frita oss fullstendig fra ethvert ansvar for å kontrollere spredningen, det henger ganske enkelt ikke på greip.

BM: Du sa i endemi-dokumentet at SARS-CoV-2 ikke kommer til å bli mindre virulent [dvs. sykdomsframkallende]. Det er ingen evolusjonær pådriver for å gjøre viruset mindre virulent, som presser på for at det skal bli mindre voldsomt. Det har imidlertid to mekanismer som gjør at det kan bli verre. Det kan bli mer smittsomt, og det kan unndra seg immunitet bedre. Kan du kommentere?

AC: Vårt arbeid antyder at virulensen er fristilt til å flyte opp eller ned, drive oppover eller nedover. Det betyr at enhver gitt viral variant enten vil være bedre eller dårligere enn den forrige, eller den vi har å gjøre med nå.

Og hva det betyr er at fortsetter man å rulle den terningen lenge nok så kommer man til å komme opp med slangeøyne. Dette er i utgangspunktet russisk rulett med evolusjon. Og akkurat på samme måte som med russisk rulett, jeg kan ikke forutsi med stor sikkerhet om neste spinn med patrontønna kommer til å bli ditt siste. Men jeg kan forutsi at dersom du fortsetter å spille lenge nok, da kommer det ikke til å bli en beretning med happy ending.

BM: Kan vi gå tilbake til spørsmålet om legemiddelutvikling. Det er veldig tidlige data som nå kommer ut, at så snart Paxlovid først er brukt i store mengder, da kan motstand mot medikamentet bli selectert av SARS-CoV-2. Hvordan hjelper modellering av legemiddelutvikling disse sakene?

AC: Det er fortsatt veldig tidlig. Men det vi gjør er at vi ser på flere forskjellige mål på viruset for de antivirale virkemidlene, og derfor oppfordrer vi dem som tenker på antivirale virkemidler til å tenke på disse forskjellige målene.

Det er to hovedprinsipper her dersom du kommer opp med antivirale virkemidler for denne sykdommen. Ett er, du trenger antivirale profylaktiske virkemidler, fordi de virkemidlene kan hjelpe vaksiner, alle vaksiner, fordi de gir et annet evolusjonært press på viruset. Det ville være bra for oss å ha antivirale profylaktiske virkemidler samtidig med vaksiner. Det er ikke enten/eller.

Den andre tingen er, når du ser på antivirale behandlinger, vurder da å ha antivirale behandlinger som treffer flere mål på viruset, fordi jeg tror vi fortsatt undervurderer virusets evne til å unnslippe enhver form for evolusjonært press.

Og det er også problemet med den variantspesifikke vaksinestrategien. Det å jage etter varianter er ikke noen god idé. Det vi anbefaler er å lete etter vaksiner som retter seg mot deler av det virale proteinet som påfører viruset en kostnad, for å unngå mutasjonen.

Jeg skal forklare hva jeg mener.

Dette er hva de gjorde for HIV, de så på den evolusjonære barrieren, det vil si ulempen for viruset ved å skape mutasjoner som unngikk terapiene. Vi bør tenke på den evolusjonære barrieren hver gang vi designer vaksiner, eller monoklonale antistoffer, eller til-og-med terapeutika for dette viruset. Og samtidig må vi være forberedt på at ethvert sett av biomedisinske verktøy (vaksiner, terapeutiske midler) som vi bruker mot viruset i dag vil bli veldig raskt beseiret. Så vi må ha andre verktøy under utvikling også – dette er et våpenkappløp akkurat nå, og så langt taper vi. (Forøvrig, det å bremse overføringen vil også bremse for virusets utvikling – nok en grunn til at mindre Covid alltid er bedre enn mer Covid).

Alt som gjøres mot dette viruset må utformes med evolusjon i tankene. Folkehelsestrategien må utformes med evolusjon i tankene. De biomedisinske intervensjonene må utformes med evolusjon i tankene, fordi evolusjon fortsetter å endre avtalen med dette viruset. Det har blitt fem ganger mer smittsomt, ulik profil av bivirkninger, ulik profil for langtidseffekter. Så alt vi gjør både fra folkehelse- og fra et legemiddel-oppdagelses- og utviklingsperspektiv må utformes med det i tankene.

BM: Hjertlig takk for dine kommentarer, og for din tid. Det har vært meg en fornøyelse.

AC: Takk skal du ha.