Den britiske innenriksministeren Priti Patels godkjennelse i går av ordren om utlevering av Julian Assange til USA, har blitt fordømt av rettighetsgrupper og prinsipielle forsvarere av borgerrettigheter som et stort skritt i retning av å forby ytrings- og pressefriheten.

Patels ordre utgjør, med forbehold om ytterligere juridiske anker, en dødsdom som vil plassere

Assange direkte i hendene på det amerikanske militæret og etterretningsagenturene som i mer enn et tiår har forsøkt å ødelegge ham. Assange skal begraves i et amerikansk supermax-fengsel, for aldri igjen å bli sett eller hørt fra, for «forbrytelsen» å ha avslørt amerikansk imperialismes illegale kriger, massespioneringsoperasjoner og globale diplomatiske konspirasjoner og intriger.

Den korte uttalelsen fra innenriksdepartementet oppsummerte den nakne kriminaliteten av den langtrukne amerikansk-britisk-australske heksejakta på Assange. Den sa: «I denne saken har de britiske domstolene ikke funnet at det vil være undertrykkende, urettferdig eller noen misaktelse av behøring rettsprosess å utlevere Assange,» og derfor var Patel forpliktet til å godkjenne ordren.

Assanges forsvarsadvokat Jennifer Robinson uttalte seg på en pressekonferanse etter kunngjøringen, der hun kledde av disse offisielle løgnene. Robinson bemerket at USAs forfølgelse av Assange har involvert «beslagleggelse av juridisk privilegert materiale, ulovlig spionasje på ham, hans juridiske team og hans familie, ulovlige planer om å myrde eller kidnappe ham.» Det var «vanskelig å forestille seg en sak med mer misaktelse av en behørig juridisk prosess enn denne.»

Gjennom mer enn to år av utleveringsprosederinger har det britiske rettsvesenets holdning påminnet de vise apekattene som ikke ser eller hører noe ondsinnett.

Påstandene at US Central Intelligence Agency orkestrerte en massiv illegal spionasjekampanje mot Assange da han var politisk flyktning i Ecuadors ambassade, etterlot knapt noe inntrykk på domstolshøringene, til tross for at de ble bekreftet av video-opptak og fotografiske bevis.

Det faktum at overvåkingsmaterialet inkluderer privilegert kommunikasjon mellom Assange og hans forsvarsadvokater burde ha sett utleveringsbegjæringen kastet ut for mange år siden, og forfatterne selv gjort til gjenstand for rettslige prosesser.

På tilsvarende måte har det britiske rettsvesenet vært helt og holdent upåvirket av avsløringene fra september i fjor, bekreftet til Yahoo! News av 30 tidligere amerikanske embetsrepresentanter, om at daværende amerikansk president Donald Trump og CIA-direktør Mike Pompeo i 2017 var involvert i diskusjoner om kidnapping eller attentat mot Assange.

Som Yahoo-rapporten indikerer ble tiltalen som ligger til grunn for utleveringsbegjæringen utarbeidet mot slutten av 2017, for å berede grunnen for et pseudo-juridisk grunnlag i tilfelle CIA-agenter skulle få snappet opp Assange fra London, og returnert ham til Langley, Virginia, i en utenomrettslig overlevering [‘extraordinary rendition’], som er å betrakte som rein kidnapping.

Etter å ha feid alt dette til side godtok Storbritannias Høyesterett [UK High Court] i desember i fjor

selvmotsigende og verdiløse amerikanske diplomatiske «forsikringer» om at Assange ikke ville bli dårlig behandlet om han ble plassert i hendene på de kriminelle som fabrikkerte disse konspirasjonene, medregnet drap.

Dette betyr i praksis at den utenomrettslige overleveringen går sin gang gjennom domstolene. Sammen med hele det britiske politiske etablissementet har landets rettsvesen i mer enn et tiår spilt en nøkkelrolle for Assanges frihetsberøvelse, gjennom juridisk sjikane, forkastelse av presedens og etablerte normer, og en regelrett nekting av å etterleve fundamentale grunnbjelker i folkeretten.

Mens den fortsetter med sin juridiske lynsjing av Assange vedgår den britiske staten i det stille, i separate prosedyrer, illegalt å ha overvåket hans forsvarsadvokat Jennifer Robinson. Den spanske avisa El País rapporteerte samtidig i forrige uke at Storbritannia legger hindringer i veien for Spanias Nasjonale høyesteretts gransking av andre påstander om ulovlig spionasje mot Assanges juridiske team.

Tatt under ett, de ulike overgrepene Assange har vært utsatt for, og den langtrukne karakteren av hans forfølgelse, stempler saken som én av århundrets mest politiske forbrytelser.

Assanges kone Stella Moris sa på gårsdagens pressekonferanse at den britiske rettsprosessen ble «anvendt til å forlenge Julians lidelse». Hun sa Storbritannia «ikke burde delta i forfølgelse på vegne av en fremmed makt som er ute etter hevn ... denne fremmede makten begikk forbrytelser som Julian brakte ut i sollyset.»

Moris sverget: «Vi kommer til å slåss mot dette,» også gjennom en endelig anke innen det britiske oppsettet. Robinson forklarte at dette ville fokusere på påtalemyndighetens politiske karakter, dens brudd på den britisk-amerikanske utleveringstraktaten, og de forskjellige overgrepene, inkludert CIA-komplottene mot Assange.

Sammen med Moris og WikiLeaks advarte forskjellige pressegrupper, journalistforeninger og internasjonale rettighetsgrupper for at Patels beslutning representerer et frontalangrep på kjernerettigheter, som vil bli anvendt mot andre.

Den amerikanske varsleren Edward Snowden, som avslørte NSAs massespionasje, postet en tweet: «Vanskelig å tro, men det synes å være ekte. Alle seriøse pressefrihetsgrupper i verden har protestert mot dette. Det er et avskyelig symbol på hvor langt den britiske og den amerikanske regjeringens forpliktelse til menneskerettigheter har avtatt.»

Den velkjente australske gravejournalisten John Pilger skrev: «Innenriksminister Priti Patel har

godkjent utleveringen av Julian #Assange til et amerikansk helveteshull. En ny ankesak vil nå utfordre det britiske ‘justisvesenets’ politiske forråtnelse. Enten hever vi våre stemmer som aldri før, ellers vil vår taushet være samspill i en heroisk manns død.»

Assanges pågående forfølgelse er del av en krig mot arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter, som går hånd i hånd med det globale utbruddet av militarisme.

Regjeringene som er spydspisser i kampanjen mot Assange forbereder enda større krigsforbrytelser, med deres stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina og de USA-ledede forberedelsene for konflikt med Kina. Alle av dem har sluppet løs massesykdom og død gjennom hele pandemien, og avviser de nødvendige folkehelsetiltakene for å inneslutte og få Covid under kontroll, som en uakseptabel begresning for selskapsprofittene. Nå påfører de en global inflasjonskrise uten sidestykke, på den arbeidende befolkningens rygg.

Alt dette byr drivstoff til en betydelig intensivering av klassekampen. Den juridiske fabrikkeringen av Assange er ment som en presedens for å undertrykke det utbredte antikrigsentimentet, og for å slå ned på arbeiderklassens framvoksende kamper mot krig, innstramminger og de politiske orienteringene om å «la det rase» relatert Covid.

I dette er det politiske etablissementet forent som ett. I USA er Republikanerne og Demokratene forente i jakta på Assange. Biden bestreber seg for å fullende attentatet Trump angivelig diskuterte. I Storbritannia er det ikke et snev av forskjell mellom den forvorpne Tory-administrasjonen og Labour-opposisjonen ledet av Keir Starmer. Som tidligere leder av Storbritannias statsadvokatkontor, Crown Prosecution Service, var Starmer intimt involvert i de første stadiene av kampanjen mot WikiLeaks.

Den universelle oppstillingen av kapitalistregjeringene bak forfølgelsen av Assange, som del av deres bredere vending til autoritært styre, har blitt legemliggjort i Australia.

Labor Party-regjeringen har siden dens tiltredelse til embetet i forrige måned fungert som ei angrepsbikkje for den amerikanske konfrontasjon med Kina i Det indiske hav-Stillehavet, samtidig som den har erklært nødvendigheten av vidtrekkende innstramminger og andre pro-business-tiltak.

I denne konteksten har den avvist oppfordringer om å handle for å få løslatt Assange, som er en australsk statsborger. Utenriksminister Penny Wong og riksadvokat Mark Dreyfus «tok til etterretning» Patels utleveringsordre, i en uttalelse fredag kveld.

I samme språkformuleringer som den foregående Liberal-National-regjeringen hevder Labor Party

at den «ikke er part i Assanges sak, og den australske regjeringen kan heller ikke gripe inn i et annet lands juridiske anliggender».

De britiske domstolene kan med andre ord strenge opp Assange, og den australske regjeringen vil bare «ta det til etterretning». Denne linja, som er så godt som å gummistemple den juridiske fabrikkeringen av en australsk journalist, er motsagt av dusinvis av presedenser, der australske regjeringsmyndigheter har oppfylt sine forpliktelser overfor forfulgte statsborgere i utlandet.

Det demonstrerer, nok en gang, at Assanges frihet ikke vil bli vunnet gjennom sytende og klagende appeller til de-rådende-makter, eller ved håpløs oppisking av illusjoner i Labor Party eller noen annen del av det politiske etablissementet.

Kampen for å forsvare Assange, som kampen mot krig, angrepene på sosiale betingelser og oppfrynsingen av demokratiske rettigheter, avhenger av den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, mot et politisk kapitalistetablissement som bykser til høyre. Patels kunngjøring betyr at kampen for å smi sammen forsvaret for Assanges frihet med arbeiderklassens utviklende bevegelse er ett av de presserende saksanliggender av i dag.