Australias nye Labor Party-regjering har i løpet av dens tre første uker i embetet respondert med en øredøvende taus fiendtlighet til forlangender om å forsvare Julian Assange.

Labor-ministre har ikke nevnt Assange med mindre de har blitt direkte spurt. Og som respons på disse henvendelsene har de gjort det klart at de vil videreføre det politiske etablissementets og statsapparatets partiske medvirkning i forfølgelsen av en australsk journalist og statsborger.

Dette er desto mer kriminelt gitt det faktum at Assanges omstendigheter er mer dystre enn noen gang tidligere. Etter over et tiår med internering er hans helsetilstand i en farlig forfatning, mest alarmerende uttrykt av det mindre hjerneslaget han led i oktober i fjor.

Assange er også nærmere utlevering til USA enn han noen gang har vært. Denne uka skal den britiske innenriksministeren Priti Patel bekjentgjøre om hun signerer en utleveringsordre, etter at Storbritannias rettsinstans UK Supreme Court nektet å høre en ankesak for Assange.

Patels beslutning er en formalitet, gitt den britiske regjeringens intense fiendtlighet til Assange, og dens sentrale rolle i hans forfølgelse. Det er heller ingen garanti for at de britiske domstolene vil tillate den siste ankemuligheten tilgjengelig for WikiLeaks-utgiveren i det britiske rettssystemet. Han står overfor utsiktene til enten flere år innesperret i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, dersom anken blir hørt, eller en rask utlevering til USA, hvor han risikerer 175 års fengsel for å ha avslørt USAs og landets alliertes krigsforbrytelser.

Under disse betingelsene har det vært oppfordringer til Australias nye Labor Party-regjering om å handle, blant annet meldt av den kjente journalisten John Pilger og andre offentlige personligheter. Ithaka, en film som beretter om Assange-familiens kamp for hans løslatelse, ble i forrige uke kringkastet av den statsfinansierte fjernsynskanalen Australian Broadcasting Corporation (ABC).

Statsminister Anthony Albanese har nevnt Assanges situasjon nøyaktig én gang siden han tiltrådte statsministervervet. Seint i forrige måned ble Albanese spurt om han hadde tatt opp Assanges situasjon med hans sjefsforfølger Joseph Biden, da de møttes under et toppmøte i QUAD-gruppa, Quadrilateral Security Dialogue, i Tokyo. Var det Labor Party’s posisjon at forsøket på utlevering og rettsforfølgelse av Assange skulle avsluttes, spurte en reporter.

Hele Albanese’ svar var: «Min posisjon er at ikke alle utenriksaffærer avgjøres best med megafon.» Det var det meste Labor-lederen har sagt om Assange hittil, i det australske valgåret, og likevel kunne han fortsatt ikke få seg selv til å uttalte WikiLeaks-grunnleggerens navn, eller engang uttrykke en symbolsk bekymring over hans situasjon.

Responsen var en kynisk unnvikningsmanøvre. Samtidig som han sa absolutt ingenting lot Albanese muligheten stå åpen for at hans støttespillere kunne hevde at han, bare kanskje, hadde kommet med private representasjoner til Biden, på Assanges vegne.

Labor Party’s posisjon ble imidlertid gjort klinkende klar av utenriksminister Penny Wongs kommentarer på ABC-radio, den 3. juni. På det samme spørsmålet som Albanese fikk, svarte Wong: «Det jeg vil si er at den australske regjeringen, faktisk under begge partier, konsekvent har tatt opp problemene tilknyttet Assange og hans fengsling, med USA og Storbritannia.»

Labor Party vil, med andre ord, ikke gjøre noe annerledes enn deres forgjengere i Liberal-National-koalisjonen. Tidligere statsminister Scott Morrison gliste så beryktet i april 2019, og sa det var «på tide å møte musikken», da Assange brutalt ble arrestert av britisk politi.

Morrison-regjeringen avviste konsekvent alle forlangender om å bruke deres diplomatiske og juridiske fullmakter for å forhindre Assanges utlevering, og sikre hans løslatelse. I stedet tilbød de den verdiløse «konsultære bistanden» som utgjorde å overvåke forringelsen av Assanges helsetilstand og framdriften av hans fengsling, fra standpunktet om å samle etterretningsinformasjon og begrense de politiske konsekvensene av utgiverens utlevering, eller eventuelle død.

I den grad det er noen illusjoner om at Labor Party noen gang har hatt en annen politisk orientering enn den som den foregående koalisjonsregjeringen førte relatert Assange, er det produkt av en desinformasjonskampanje. Denne kampanjen har blitt ledet av den tverrpolitiske parlamentariske grupperingen «Bring Assange Home», og flere av dens Labor Party-medlemmer.

Mens dens angivelige formål er å sikre Assanges løslatelse har gruppa praktisk talt ikke gjennomført noen aktiviteter de siste to-og-et-halvt årene. Dens egentlige funksjon har vært å promotere svindelen at det er et støttegrunnlag for demokratiske rettigheter innen parlamentet, mens det faktisk ikke er noe som helst av det slaget.

Labor Party-medlemmene av grupperingen har spilt en spesielt kynisk rolle. Den mest høylytte av dem har vært backbencher Julian Hill, som har fungert som en vannbærer for Albanese. I to år fordømte han den forrige koalisjonsregjeringen for å nekte å forsvare Assange. Samtidig orkestrerte han flere stunt, som hadde som formål feilaktig å indikere at Labor Party ville handle for å få løslatt WikiLeaks-grunnleggeren, når den så absolutt ikke hadde til hensikt å gjøre det.

Albanese ble i februar 2021 spurt om hans holdning til Assange, på et møte bak lukkede dører, for Labor Party’s parlamentsrepresentanter. Han skal da ha svart: «Nok er nok. Jeg har ikke sympati for mange av hans handlinger, men i all hovedsak, jeg kan ikke se hva som er tjent med å holde ham fengslet.»

De tre første ordene av Albanese’ respons ble umiddelbart videresendt til pressen, og ble hyllet av Hill og andre som et vesentlig framskritt. Det er ingen uavhengige bevis for at Albanese faktisk kom med denne kommentaren, og han har aldri gjentatt den offentlig. Selv om han faktisk kom med uttalelsen så forpliktet den ikke Labor Party til noe som helst.

Hill erklærte så i april 2021 at Labor Party hadde vedtatt et forslag på deres nasjonalkonferanse til forsvar for Assange. «Labor Party har nå gjort vårt partis standpunkt klart,» sa han. «Opposisjonslederens politiske posisjon, den alternative statsministeren» Albanese’ posisjon, var den at rettsforfølgelsen av Assange «burde droppes».

Da WSWS ba Hill om en utskrift av partiframlegget, som ikke hadde vært å se noe sted på nettet, motsa alt av innholdet hans påstander. Forslaget sa bare: «Labor Party mener den australske regjeringen må gjøre alt som er nødvendig for å sikre at Julian Assange blir behandlet rettferdig og humant.» Partiframlegget hyllet eksplisitt de britiske domstolene, som har holdt Assange fengslet i et høysikkerhetsfengsel uten siktelse eller dom, for deres «prioritering gitt Assanges helse og velferd».

Til tross for Hills krumspring gjorde Wong det gjentatte ganger klart i forkant av generalvalget i Australia den 21. mai, at Labor Party’s posisjon ikke var til å skilles fra koalisjonens. Som Australian Associated Press rapporterte, som respons på at Storbritannias høyesterett, UK Supreme Court, i april avviste å høre Assanges anke, sa Wong at hans utlevering til USA var «i siste instans en beslutning for den britiske innenriksministeren».

Den australske regjeringen har i virkelighetens verden et klart juridisk ansvar for å anvende sine fullmakter til å få løslatt en statsborger som blir forfulgt i utlandet. Australske myndigheter anvendte deres diplomatiske og juridiske fullmakter for å sikre journalisten Peter Grestes løslatelse fra et egyptisk fengsel i 2015; filmskaperen James Ricketson fra kambodsjansk internering i 2018; og akademikeren Kylie Moore-Gilbert fra et iransk fengsel i fjor.

I forrige uke ble det avslørt at Myanmars blikkspann-militærjunta ville videreføre en skuerettssak mot den australske økonomen Sean Turnell. Albanese mumlet ikke som respons at det ikke er tilrådelig å bruke megafoner. Han erklærte derimot: «Sean Turnell burde løslates. Dette er regjeringens standpunkt. Vi vil fortsette å melde sterk representasjon på denne regjeringsposisjonen.»

Men Assanges forfølgelse blir derimot anført av amerikansk imperialisme, ikke blikkspann-diktaturet i Myanmar.

Labor Party’s fiendtlighet mot Assange har alltid vært tilknyttet partiets støtte til den USA-ledede militarismen. I 2010, da Assange av USAs daværende visepresident Joe Biden og andre, ble fordømt som en «hi-tech terrorist», hevdet Labor Party’s daværende statsminister Julia Gillard faskt og bedragersk at Assange var skyldig i forbrytelser i Australia, og truet med illegalt å kansellere hans pass, og lovet å hjelpe de amerikanske etterretningsagenturene i deres kampanje for å ødelegge WikiLeaks.

Året etter, i 2011, meldte Gillard seg med på USAs «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’], en enorm militæroppbygging i hele regionen, med sikte på forberedelser for krig mot Kina.

Et tiår seinere, og med pådriveren for krig langt mer framskreden, er Labor Party fullt og helt forpliktet til konfrontasjonen med Kina. Albanese’ og Wongs første aksjon i embetsposisjon var å delta på Quad-toppmøtet i Tokyo, der de mottok deres marsjordre direkte fra Biden. Under disse betingelsene er det en håpløs vrangforestilling å skulle tro at Labor Party vil kreve Assanges løslatelse.

Som Socialist Equality Party (Australia) har insistert, forsvaret av Assange er uløselig knyttet til kampen mot krig, og mot styringselitenes medfølgende vending til diktatoriske styreformer. Arbeiderklassens framvoksende kamper, i Australia og internasjonalt, er det eneste levedyktige grunnlaget for kampen for demokratiske rettigheter og mot stormaktenes krigspolitikk.

En Labor Party-regjering vil bare oppfylle sine forpliktelser overfor Assange dersom den blir tvunget til det av en massebevegelse nedenfra.