Storbritannias innenriksminister Priti Patel har godkjent utleveringen av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange til USA. Dersom han blir utlevert risikerer han livsvarig fengsling på siktelser i henhold til spionasjeloven, for journalistikk som avslørte amerikanske krigsforbrytelser, kupp-komplotter og menneskerettighetsbrudd, og medvirkningen til Storbritannia og andre imperialistallierte.

Den britiske regjeringen har avstått fra alle juridiske normer og signert en ordre som godt kan føre til Assanges død, 11-og-et-halvt år og mer etter han for første gang ble arrestert i London, i desember 2010, og siden har blitt holdt under vilkårlig forvaring og deretter fengslet i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison.

En talsperson for innenriksdepartementet sa: «I henhold til gjeldende utleveringslov [Extradition Act 2003] må statsråden signere en utleveringsordre så fremt det ikke er grunnlag for å forby at ordren blir gitt.»

«Utleveringsforespørsler blir først sendt til innenriksministeren så snart en dommer beslutter at den kan videreføres, etter å ha vurdert sakens ulike aspekter.»

«Den 17. juni ble utleveringen av Mr. Julian Assange til USA beordret etter vurdering både i tingretten [magistrates court] og høyesterett [high court]. Mr. Assange bibeholder den normale 14-dagers retten til å anke.»

«I denne saken har de britiske domstolene ikke funnet at det vil være undertrykkende, urettferdig eller noen misaktelse av en behørig prosess å utlevere Mr. Assange.»

Patels beslutning utsletter enhver forestilling om demokrati og behørig prosess. WikiLeaks fordømte beslutningen som en «mørk dag for pressefrihet og for britisk demokrati». Organisasjonen kunngjorde at den ville anke beslutningen til britisk høyesterett [UK High Court].

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

WikiLeaks uttalte: «Dette er en mørk dag for pressefrihet og for britisk demokrati. Enhver i dette landet som bryr seg om ytringsfrihet må være dypt beskjemmet over at innenriksministeren har godkjent utleveringen av Julian Assange til USA, landet som planla å drepe ham.»

«Julian gjorde ingenting galt. Han har ikke begått noen forbrytelse, og han er ikke en kriminell. Han er en journalist og en forlegger, og han blir straffet for å ha gjort jobben sin.»

«Det var i Priti Patels makt å gjøre det rette. I stedet vil hun for alltid bli husket som USAs medskyldige, i landets agenda for å gjøre gravende journalistikk til en kriminell virksomhet.»

«Innenriksministeren ikke bare tolererer kriminaliteten begått av den amerikanske regjeringen mot Julian, men også den amerikanske regjeringens forbrytelser avslørt av WikiLeaks.»

Uttalelsen konkluderte med løftet: «Veien til Julians frihet er lang og kronglete. Det er i dag ikke slutt på kampen. Det er bare begynnelsen på en ny juridisk kamp. Vi vil anke gjennom rettssystemet, neste anke vil være for Høyesterett [High Court]. Vi vil slåss mer høylytt og rope sterkere på gatene, vi vil organisere og vi vil gjøre Julians historie kjent for alle.»

«Ikke tvil på det, dette har alltid vært en politisk sak. Julian publiserte bevis for at landet som forsøker å få ham utlevert begikk krigsforbrytelser og dekket over dem; torturerte og utleverte utenomrettslig [‘rendered’]; bestakk utenlandske embetsfunksjonærer; og korrumpterte juridiske granskinger av USAs overtramp. Deres hevn er å prøve å forsvinne ham inn i de mørkeste dypene av deres fengselssystem for resten av livet, for å avskrekke andre fra å stille regjeringer til ansvar.»

«Vi vil ikke la det skje. Julians frihet er sammenkoblet med alle våre friheter. Vi vil slåss for å bringe Julian hjem til hans familie, og for å gjenvinne ytringsfriheten for oss alle.»

Dersom ikke Assange får medhold i hans juridiske anker vil han bli overlevert til Biden-administrasjonen. Biden, daværende visepresident for Barack Obama, beskrev i 2010, midt under en global menneskejakt orkestrert av imperialistmaktene, Assange som en «hi-tech terrorist».

Beslutningen til Patel, en politisk sadist, om å signere ordren var en gitt konklusjon, assistert av et rettsvesen fast bestemt på å sikre hans utlevering. Tingrettsdommer Vanessa Baraitser besluttet i januar 2021 at Assange ikke kunne utleveres til USA på grunn av hans mental helsetilstand, og erkjente at WikiLeaks-grunnleggeren var i en alvorlig risiko for selvmord. Men hennes avgjørelse ble omgjort etter en anke fra den amerikanske regjeringen, der Storbritannias høyesterettsdommere aksepterte tomme «forsikringer» om at Assange ikke ville bli utsatt for undertrykkende fengslingsbetingelser.

Patels beslutning kom bare ei uke etter at mer enn 300 leger fra 35 land skrev til innenriksministeren og ba henne blokkere for Assanges utlevering og forlangte at han ble løslatt. Ved å signere ordren avviste Patel deres alvorlige bekymringer over Assanges helsetilstand.

Deres brev erklærte: «I oktober 2021 led Mr. Assange et ‘mini-slag’. Denne farlige forverringen av Mr. Assanges helsetilstand understreker den medisinske bekymringen for at det kroniske stresset forårsaket av hans tøffe fengselsbetingelser, så vel som hans berettigede frykt for betingelsene han vil møte i tilfelle utlevering, gjør ham sårbar for kardiovaskulære hendelser.»

Legene fortsatte: «Denne dramatiske forverringen av Assanges helsetilsatnd har enda ikke blitt vurdert i hans utleveringssak. De amerikanske forsikringene akseptert av High Court, som vil danne grunnlaget for enhver utleveringsgodkjenning, er derfor basert på utdatert medisinsk informasjon, hvilket gjør den foreldet.»

Patel har siden hun tok over innenriksdepartementet under Conservative-regjeringen til statsminister Boris Johnson – som feiret at Assange ble illegalt slept ut av den ecuadorianske ambassaden der han i 2019 hadde tilflukt – har forfattet ei rekke av stadig mer drakonisk lovgivning. Hennes siste angrep på demokratiske rettigheter er lovproposisjonen National Security Bill. Dette er et charter utformet for å kriminalisere protester ved militære lokaliseringer, og journalistikk som avslører regjeringens løgner anvendt til å forberede og rettferdiggjøre militær aggresjon.

Da lovproposisjonen passerte dens andre høring den 6. juni, et stort skritt i retning av å bli lovgivning i løpet av de seks neste månedene, var Assange og WikiLeaks målene for Tory-MP-ers vanvittige fordømmelser i parlamentet. Regjeringen ble støttet av Labours skyggeinnenriksminister Yvette Cooper. På spørsmål fra Tory-MP Theresa Villiers om hun ville «fordømme WikiLeaks-typen massedumping av informasjon i det offentlige rom,» svarte Cooper: «Ja, det gjør jeg på det sterkeste, fordi vi sett har noen av eksemplene på slike lekkasjer sette agenters liv i fare, sette vitale deler av vår nasjonale sikkerhet og etterretningsinfrastruktur i fare, og er høyst uansvarlige.»

WSWS bemerket at vedtaket av lovgivningen demonstrerte at «forfølgelsen av Assange skaper presedens for et enestående angrep på ytringsfrihet, protester og media, i tråd med eskalerende planer for imperialistkrig i utlandet og sosial kontrarevolusjon hjemme.»

Patels ordre betyr at Assange er et vesentlig skritt nærmere å bli utlevert til USA. Og gitt det britiske rettsvesenets historikk og dets foraktelige behandling av den heroiske journalisten siden 2010, er det ingen grunn til å forvente et positivt utfall av en anke til Høyesterett [High Court].

Den essensielle politiske responsen på denne dommen må bli å fordoble kampen i den internasjonale arbeiderklassen for å kreve Assanges frihet.