NATO-alliansen forbereder en enorm eskalering av sin stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, og for imperialistkriger og intriger over hele kloden. Dette kom fram fra to toppmøter holdt denne helgen i Tyskland, som samlet NATO-landenes utenriksministre og G7-gruppa av verdens rikeste land: USA, Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike, Italia og Canada.
Finland og Sverige bekreftet søndag at de vil tilslutte seg NATO mot Russland. Sveriges regjerende sosialdemokrater sa de vil søke om å bli medlem av NATO, etter at Finland erklærte at landet gjør det denne uka. «Det svenske sosialdemokratiske partiet tok i dag den historisk beslutningen å si ja til å søke om medlemskap i NATO,» tvitret Sveriges utenriksminister Ann Linde, samtidig som statsminister Magdalena Andersson lovet å «forsikre at det er bred parlamentarisk støtte i Riksdagen for en svensk medlemssøknad».
Samtidig utfoldet det seg NATO-militærøvelser langs hele Russlands vestlige grense. «Defender Europe»-øvelser involverer 18 000 NATO-tropper i Polen og andre østeuropeiske land; «Hedgehog»-øvelser, 15 000 NATO-tropper i Estland; «Wettiner Heide»-øvelser, 7 500 i Tyskland; og «Iron Wolf»-øvelser, 3 000 i Litauen. I Finland involverer Arrow 22-øvelsen Finlands panserbrigade, og stridsvogner fra USA, Storbritannia, Latvia og Estland.
Den offisielle eventyrfortellingen at NATO hjelper det uskyldig Ukraina mot en uprovosert invasjon fra Russland, går i oppløsning, ettersom NATO anvender Ukraina for å berettige en drastisk omforming av global geopolitikk. Uttalelsene fra NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg, som avsluttet NATO-toppmøtet, gjorde det klart at lenge før Russlands president Vladimir Putin i februar beordret en invasjon av Ukraina, bevæpnet NATO aktivt Ukraina som en stedfortreder mot Russland.
«NATO er sterkere enn noen gang. Europa og Nord-Amerika er solid forente. Ukraina kan vinne denne krigen,» hevdet Stoltenberg. Han la til at NATOs «Allierte har forpliktet seg og levert sikkerhetsassistanse til Ukraina verdt milliarder av dollar, og over årene har NATO og Allierte trent titusenvis av ukrainske styrker. Alt dette utgjør en reell forskjell på slagmarka, hver dag.»
Stoltenberg var ekko av Ben Hodges, tidligere øverstkommanderende for US Army i Europa, som uttalte at Washington måtte erklære at i Ukraina, «der er vi ute etter å vinne». Hodges oppfordret også om «knekke ryggen på Russland».
Stoltenberg sa dette var del av en global utvidelse av NATOs operasjoner: «Ministrene diskuterte også vårt kommende Madrid-toppmøte. Vi skal treffe viktige beslutninger for å forsterke NATOs avskrekking og forsvar, for å reflektere den nye sikkerhetsrealiteten i Europa; for ytterligere å støtte og engasjere seg med likesinnede partnere, nært og fjernt; og ta i bruk vårt neste Strategiske konsept, NATOs plan for en tidsepoke av strategisk konkurranse.»
Utover de nåværende NATO-medlemslandene forventes også Japan, Sør-Korea, Finland, Sverige, Ukraina og Georgia å delta på NATO-toppmøtet fra 28. til 30. juni i Madrid. Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos skal respondere på forventede masseprotester ved å sette inn 25 000 opprørspoliti for å stenge ned Spanias hovedstad.
En forhåndspresentasjon av NATOs nye strategiske konsept kom i G7-utenriksministrenes kommuniké på lørdag. Dette gigantiske 30-siders dokumentet er faktisk ikke en oppsummering av toppmøtediskusjoner, men ei vidtrekkende liste med forlangender fra de mektigste imperialistlandene til praktisk talt hele kloden. Lista med forlangender tar for seg Russland, eks-Jugoslavia, regionen Det indiske hav-Stillehavet, Kina og Øst- og Sør-Kinahavet, Myanmar, Afghanistan, Libya, Syria, Irak, Palestina, Jemen, Afrikas Horn, Somalia, Sudan, Etiopia, Sahel-regionen, landene ved Guineabukta, Venezuela, Haiti, Iran og Nord-Korea.
Hva angår Ukraina-krigen er G7-kommunikéet spesielt rettet mot Kina og Hviterussland, bortsett selvfølgelig fra Russland selv. Det fordømmer Hviterussland som «medskyldig» i krigen ved å «tilrettelegge for Russlands aggresjon», og advarer for at Hviterussland ikke har «overholdt landets internasjonale forpliktelser».
G7 forlanger at Kina avskjærer handelen med Russland, som står overfor omfattende amerikanske finanssanksjoner, og frasier seg sine krav i Sør-Kinahavet. G7-gruppa beordrer Kina til «ikke å undergrave sanksjoner pålagt Russland» og å «avstå fra å delta i informasjonsmanipulasjon, desinformasjon og andre midler for å legitimere Russlands angrepskrig mot Ukraina». Gruppa ber også Kina om å besørge FN-representanter og andre observatører «umiddelbar, meningsfull og uhemmet tilgang til Xinjiang og Tibet», to strategiske regioner i det vestlige Kina.
Om Russland erklærer G7: «Russland har brutt FN-pakten ... og vil måtte møte konsekvenser for sine handlinger. Vi avviser enhver forestilling om innflytelsessfærer, og enhver maktanvendelse som ikke er i samsvar med folkeretten. Vi vil aldri anerkjenne grenser Russland har forsøkt å endre ved militær aggresjon, og vil opprettholde vårt engasjement for å støtte Ukrainas suverenitet og territoriale integritet, inkludert Krim, og det samme for alle stater.»
Det NATO foreslår er et globalt utbrudd av imperialistmilitarisme. I løpet av de 30 årene siden det stalinistiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991, som eliminerte den viktigste militære motvekten til NATO, har alliansen lagt ut på et nykolonialt amokløp. Den har bombet, organisert kupp mot, invadert eller militært okkupert territorier og sanksjonert offisielle embetsrepresentanter i praktisk talt alle land som er oppført i G7-kommunikéet. NATO-kriger, som dem som knuste Irak, Afghanistan, Libya, Syria og Mali har til sammen krevd flere millioner menneskeliv.
Putins beslutning om å respondere på NATOs bevæpning av Ukraina, med en forebyggende invasjon er reaksjonær, men man må nå slå fast ett åpenbart poeng: NATOs fordømmelser av Russland for brudd på folkeretten stinker av hykleri. Fra den illegale amerikansk-britiske invasjonen av Irak i 2003, til NATOs ensidige bombing av Syria i 2017, alliansen har droppet påskuddet at dens kriger er styrt av folkeretten.
Arbeidere må ta NATOs militære eskalering mot atomvåpenbestykkede Russland, og alliansens megalomane geopolitiske ambisjoner, som en presserende advarsel. Etter hvert som krigen i Ukraina trekker ut, og den russiske hæren konsoliderer sitt militære grep over de stort sett russisktalende områdene sør og øst i Ukraina, tiltar faren hver dag for en ukontrollert militær eskalering mellom NATO og Russland, som ender i en fullskala atomkrig.
Det blir stadig klarere at skal NATO «vinne» Russland-Ukraina-krigen, slik Stoltenberg og Hodges krever, da må alliansen angripe Russland direkte. Finlands integrering inn i NATO, med sin store hær og 1 300 km lange grense til Russland, og den konstante trommevirvelen av NATOs krigsspill langs Russlands grenser, viser at forberedelsene til en slik suicidalt hensynsløs politikk er langt framskreden.
Styrken som må mobiliseres mot den tiltakende faren for en nukleær tredje verdenskrig er den internasjonale arbeiderklassen. Dette inkluderer helt spesielt den russiske og ukrainske arbeiderklassen, mobilisert på grunnlag av de bolsjevikiske revolusjonære tradisjonene som for et århundre siden førte til deres forening, med omveltingen av kapitalismen og oppbyggingen av Sovjetunionen.
Den massive motgangen og lidelsen forårsaket av NATO-krigen mot Russland forbereder revolusjonære utbrudd av klassekamp internasjonalt. G7-utenriksministrene oppfordret til å bygge ei «Global Kriseresponsgruppe for Mat, Energi og Finans» og erklærte: «Det geopolitiske landskapet har fundamentalt endret seg. Russlands uprovoserte og overlagte angrepskrig har forverret de globale økonomiske utsiktene, med kraftig stigende priser for mat, drivstoff og energi.»
Rundt om i verden tiltar streikene og antiregjeringsprotestene, som massebevegelsen på Sri Lanka som krever at landets president Gotabhaya Rajapakse må fjernes. G7-uttalelsen om verdens matkrise er imidlertid ytterligere en politisk svindel: Den gir Russland skylden for matkrisen, som nå truer hundrevis av millioner av menneskeliv, en krise NATO spilte en sentral rolle for å skape.
Sentralbankene i USA, Japan, Storbritannia og EU fryser Russlands valutareserver for hundrevis av milliarder dollar, og gjør det umulig å få betalt Russland i dollar for landets produkter på verdensmarkedene. Mens den russiske invasjonen forhindrer mye av ukrainsk korn fra å nå verdensmarkedene har drakoniske NATO-sanksjoner samtidig gjort det umulig å eksportere russisk korn og gjødselsprodukter. Litauen, et NATO- og EU-medlemsland, har også blokkert eksporten fra Hviterussland av kaliumklorid, en essensiell komponent i produksjonen av kunstgjødsel, gjennom sine havner.
NATOs tiltakende krigstrusler mot Russland og alliansens hensynsløse undergraving av verdens matforsyninger understreker at milliarder av menneskers overlevelse er betinget av arbeideres politiske mobilisering og forening internasjonalt, mot imperialistkrig, og i en kamp for sosialisme.