Dagen onsdag 5. januar markerer den dystre milepælen et tusen dager for Julian Assanges vedvarende fengsling i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison. I løpet av denne tiden har WikiLeaks-utgiveren og -journalisten bare forlatt de faretruende fengselsmurene, lokalisert på ei forblåst slette i den dystre utkanten av London, for å bli framstilt for britiske domstoler som har tråkket på hans demokratiske og juridiske rettigheter.

I 50 uker, eller 350 dager, ble Assange holdt på grunnlag av et oppblåst kausjonslovbrudd, som var datert tilbake til 2012. Anklagene var fullstendig illegitime, gitt at Assanges søknad om politisk asyl hadde blitt godkjent og opprettholdt av FN etter at anklagene ble framsatt. Siden kausjonsdommen gikk ut har WikiLeaks-utgiveren blitt holdt varetektsfengslet, ikke dømt for noen forbrytelse.

Hans pågående og fristløse forvaring tjener bare til å tilrettelegge for en amerikansk utleveringsforespørsel, innrettet for å straffeforfølge Assange for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser, der anklagene har en maksimalstraff på 175 års fengsel.

Utleveringsforespørselen er det pseudo-legale fikenbladet for en amerikansk regjeringskonspirasjon for å ødelegge Assange og WikiLeaks. Dette har inkludert illegal spionering på hans kommunikasjon med advokater, og som det ble avslørt seint i fjor, planer om å kidnappe eller myrde journalisten, da han var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade. Den amerikanske saken har blitt fordømt av utallige organisasjoner som arbeider for borgerrettigheter og menneskerettigheter som et frontalangrep på pressefriheten, og som en gjennomskuelig politisk rettsforfølgelse.

Til tross for alt dette ble utleveringsbegjæringen tillatt av en medskyldig britisk High Court i november i fjor. Assange står nå overfor utsiktene til fortsatt varetekt på ubestemt tid i Belmarsh, eller å bli satt på et fly for å bli overlevert til de amerikanske myndighetene som planla hans mord. Denne dystre situasjonen understreker hvor presserende viktig det er å få bygget en internasjonal bevegelse i arbeiderklassen, med krav om Assanges umiddelbare løslatelse og nekting av utlevering.

Belmarsh ble etablert i 1991, for å holde «kategori A»-fanger beskyldt for voldelige forbrytelser, inkludert mord, voldtekt og terrorforbrytelser. Anlegget ble kalt Storbritannias Guantanamo Bay først på begynnelsen av 2000-tallet, fordi det ble brukt til å oppbevare innsatte uten siktelser, på ubestemt tid og i nesten total isolasjon, på grunnlag av ekstraordinære antiterrorlover vedtatt etter 9/11.

Siden den gang har offisielle og uavhengige rapporter dokumentert høye nivåer av vold i fengselet, inkludert fra fengselsvokternes side, og hyppige fornektelser av innsattes grunnleggende rettigheter.

Den nyligste rapporten basert på «uanmeldte besøk» til Belmarsh utført av sjefinspektøren for britiske fengsler, i juli og august i fjor, fant en forverring av betingelsene på ei rekke av fronter.

Rapportens introduksjon fastslo: «Fengselet hadde ikke gitt tilstrekkelig oppmerksomhet til de voksende nivåene av selvskading, og det var ikke nok tilsyn med, eller omsorg for fanger med risiko for selvmord. Det var nødvendig at det måtte iverksettes hastetiltak på dette området, for å sikre at disse fangene ble holdt trygge.»

Kommentaren er spesielt signifikant gitt Assanges dokumenterte historikk for medisinske anliggender, som inkluderer selvmordsdepresjon, som stammer fra hans ti-år-lange forfølgelse. Minst fire fanger hadde tatt deres egne liv siden de forrige «uanmeldte besøkene» i 2018.

«De 52 % av fangene som ikke var i arbeid tilbrakte 23 timer i døgnet innestengt i deres celler, mens utdanningsblokka, treningsstudioet og biblioteket hadde stått tomme og ubrukte i mer enn ett år,» heter det i rapporten, med henvisning til situasjonen for flertallet av fangene, deriblant Assange.

I 2018 fant sjefinspektøren at fangenes sikkerhet var «rimelig god», til tross for uavhengige rapporter som hevdet det motsatte. Selv den offisielle vurderingen ble i 2021-rapporten nedgradert, med «resultater for fanger» funnet «ikke tilstrekkelig gode».

En fjerdedel av fangene sa de følte seg utrygge. Inspektøren fant: «Maktbruken hadde økt siden vår siste inspeksjon. Personalet aktiverte ikke rutinemessig deres kroppsbårne videokameraer under forekomster. På grunn av mangelen på videoopptak for å støtte vokternes uttalelser, kunne vi ikke være sikre på at anvendelsen av makt var nødvendig i alle tilfeller.»

Rapporten fortsetter med å dokumentere andre ufyselige forhold, deriblant nedrustede dusjblokker og celler, og en mangel på rengjøringsprodukter besørget til de fleste innsatte.

Forholdene ble billedlig dokumentert av Assanges forlovede Stella Moris i et Twitter-innlegg på nyttårsaften. Det inkluderte halvannet minutt med lydopptak, tatt opp inne i Assanges celle, med en kontinuerlig kakofoni av opprørt roping og skriking, og bjeffende hunder, antagelig fra fengselsvokterne. Moris satte som undertekst på innlegget: «Hvordan høres nyttårsaften ut fra Julian #Assanges celle i Belmarsh prison? Akkurat som det hørtes ut på 1. juledag, og hver dag siden han ble fengslet den 11. april 2019.»

Assanges fengsling har fortsatt med uforminsket styrke, selv da FNs offisielle representant Nils Melzer i juni 2019 fant at den utgjorde en ny form av den utstrakte, statspåførte psykologiske torturen han hadde vært utsatt for det siste tiåret. Hundrevis av leger har i mer enn to år gjentatte ganger forlangt at Assange må overføres til et universitetssykehus eller løslates, og advart for at han ellers kan dø i fengsel. Moris har bekreftet at Assange fikk et mindre hjerneslag i oktober i fjor. Og Belmarsh-myndighetene har gjentatte ganger funnet Assange i fare for selvskading eller selvmord.

En britisk magistratsdomstol blokkerte i januar 2020 for Assanges utlevering, på et snevert medisinsk grunnlag, der retten fant at en utlevering ville være undertrykkende fordi hans helseproblemer, sammen med de drakoniske betingelsene i amerikanske fengsler, med stor sannsynlighet ville kreve hans liv. Domstolen avviste likevel en kausjonssøknad, og etterlot Assange i de forferdelige betingelsene i Belmarsh.

Under høringer om en amerikansk anke over denne dommen, godtok på tilsvarende måte High Court de medisinske bevisene framlagt av Assanges forsvar.

High Court sanksjonerte imidlertid ikke bare Assanges pågående forvaring, men opprettholdt også den amerikanske ankesaken, som tillot utlevering, på grunnlag av falske og selvmotsigende «forsikringer» fra amerikanske myndigheter at betingelsene for Assanges fengsling ikke ville bli så ille som hevdet av forsvaret.

Seint i forrige måned sendte Assanges advokater inn en søknad om å anke denne rettskjennelsen.

Moris forklarte i en offentlig uttalelse: «High Court opprettholdt 10. desember Magistrates’ Court’s vurdering, basert på bevisene framlagt for henne, at det er en reell risiko for at Julian Assange, skulle han bli utlevert til USA, vil utsettes for nesten total isolasjon, inkludert under regimer av SAMs (Special Administrative Measures) og/eller ADX, (administrative maximum prison), og at slik isolasjon vil føre til at hans mentale tilstand forverres i en slik grad at det er høy risiko for selvmord. Disse funnene førte den lavere domstolen til å blokkere utleveringen, i henhold til pkt. 91 i utleveringsloven, som forbyr ‘undertrykkende’ utleveringer.»

«Men High Court opphevet imidlertid den lavere domstolens rettsbeslutning om å blokkere utleveringen, utelukkende basert på det faktum at etter at USA tapte utleveringssaken 4. januar 2021, sendte det amerikanske utenriksdepartementet et brev til det britiske utenriksdepartementet som inneholdt betingede forsikringer relatert Julian Assanges plassering under SAMs og i ADX. I brevet med forsikringene står det eksplisitt i punkt én og fire, at «USA forbeholder seg fullmakt» til å ‘pålegge SAMs’ på Assange, og til å ‘utpeke Assange til ADX’ dersom han skulle si eller gjøre noe siden 4. januar 2021 som vil få den amerikanske regjeringen til å bestemme, i dens subjektive vurdering, at Julian Assange skal plasseres under SAMs betingelser og/eller i ADX Florence. Disse betingede forsikringene aleine ble ansett som tilstrekkelige av High Court til å oppheve den lavere domstolens avgjørelse.»

Ikke bare var forsikringene betingede, de ble også utstedt av regjeringen som har blitt avslørt for å ha spionert på Assange, og planlagt hans utenomrettslige kidnapping eller mord. Rent rettsmessig burde dette beviset aleine ha ført til at utleveringsbegjæringen ble summarisk avvist.

Assanges forfølgelse støttes imidlertid av britiske myndigheter, og av andre amerikanske allierte, inkludert den australske regjeringen, fordi den er spydspissen i en bredere kampanje for å undertrykke utbredt antikrigsentiment, og for å skape en presedens for politiske fabrikkeringer og forfølgelse.

Moris og andre prominente Assange-supportere har de siste dagene pekt på denne bredere konteksten. De har bemerket kontrasten mellom den tidligere britiske Labour-statsministeren Tony Blairs utnevnelse til ridder [‘knighthood’], han som ledet regjeringen som deltok i invasjonen av Irak, som krevde minst én million menneskeliv, og fengslingen av Assange, som avslørte så mange av forbrytelsene i den illegale krigen.

Assanges pågående internering og High Courts rettskjennelse viser igjen at hans frihet bare kan vinnes gjennom en politisk kamp mot hele det kapitalistiske etablissementet. En slik kamp må bli basert i arbeiderklassen, som trer inn i kamp mot nettopp de regjeringene som er spydspissene for Assanges forfølgelse.