WikiLeaks har i løpet av det siste døgnet rapportert at en britisk høyesterettsbeslutning om den amerikanske ankesaken, med siktemål å sikre Julian Assanges utlevering, er «nært forestående». Flere andre juridiske kilder har også opplyst at rettsbeslutningen nedfelles tidlig i desember.

Den amerikanske ankesaken er innrettet mot dommen felt i januar av en distriktsdomstol, som blokkerte for Assanges oversendelse til hans amerikanske forfølgere. Den smalt begrunnede dommen støttet det autoritære argumentet at stater har rett til å rettsforfølge utgivere av materiale klassifisert å være av «nasjonal sikkerhetsbetydning», men avviste en utlevering med den begrunnelse at det ville være «undertrykkende», gitt Assanges akutte medisinske anliggender, og de drakoniske betingelsene han ville bli internert under i USA.

Dommer Vanessa Baraitser aksepterte at det ville være en «høy risiko» for at Assange skulle begå selvmord, dersom han ble utlevert.

Den amerikanske ankesaken, som ble hørt ved slutten av oktober, var sentrert rundt følelseskalde forsøk på å undergrave medisinske eksperters vitnesbyrd om Assanges helseanliggender, og falske påstander om at hans fengslingsbetingelser ikke ville bli så ille som forsvaret hevdet. Selv de amerikanske «forsikringene» uttalte at Assange kunne bli plassert under «Spesielle administrative tiltak», såkalte SAMs [Special Administrative Measures], når som helst under hans internering, som er et regime med total isolering, av menneskerettighetsorganisasjoner sammenlignet med å være «levende død».

Under ankeforhandlingene rettet forsvaret søkelyset på en nylig publisert rapport fra Yahoo News, som dokumenterte planer utarbeidet av Trump-administrasjonen og Central Intelligence Agency (CIA) om å kidnappe Assange, eller myrde ham, da han i 2017 var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.

Artikkelen gjorde det klart, basert på anonyme uttalelser fra mer enn tretti tidligere amerikanske embetsrepresentanter, at de morderiske planene ble klekket ut som gjengjeldelse for Assanges avsløring av CIAs massive operasjoner for spionasje og hacking. Embetsrepresentantene forklarte at det amerikanske justisdepartementet hamret sammen sitt tiltaledokument mot Assange over separate WikiLeaks-publikasjoner, for at det skulle være en pseudo-juridisk dekning dersom CIA gikk fram med sin plan for å kidnappe ham.

Som Mark Summers QC, Assanges ledende forsvarsadvokat, uttalte under ankehøringen: «Dette er første gang, som vi er oss bevisst, at USA har søkt bistand fra en britisk domstol for å oppnå jurisdiksjon over noen, der bevisene tyder på at de hadde vurdert, om ikke konspirert og planlagt, attentat, kidnapping, overlevering [‘rendering’], og forgiftning av vedkommende person.»

Den grove illegaliteten av USAs forfølgelse av Assange har ikke tidligere stoppet det britiske rettsvesenet fra, på hvert et trinn, å legge til rette for hans forfølgelse. Og uansett hva den kommende rettskjennelsen måtte bestemme, vil den bli gjenstand for ytterligere anker, som understreker den avgjørende betydningen å få utviklet en bevegelse av arbeiderklassen, for Assanges umiddelbare løslatelse og frihet.

Mens amerikanske myndigheter aggressivt har anvendt villige britiske domstoler for å videreføre deres vendetta mot Assange, har de inntatt en ganske annen holdning til andre juridiske prosesser tilknyttet WikiLeaks-grunnleggeren.

Michael Isikoff, Yahoo News’ sjefkorrespondent for etterforskning, rapporterte i en oppfølgingsartikkel seint i forrige måned at «det amerikanske justisdepartementet har unnlatt å besvare flere anmodninger fra spanske myndigheter om bistand i etterforskningen av et spansk sikkerhetsselskap som er mistenket for å ha vært brukt av CIA for å utføre aggressiv – og potensielt illegal – overvåkning av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange.»

Selskapet som er involvert er UC Global, som hadde kontrakt med Ecuadors regjering for å administrere sikkerheten ved landets London-ambassade. Varslere fra selskapet har påstått at selskapets administrerende direktør David Morales i 2016 inngikk en hemmelig avtale med utsendinger fra CIA, om å forvandle ambassaden til et knutepunkt for spionasje og skitne triks mot Assange. Morales ble seint i 2019 arrestert, og seinere løslatt mot kausjon, og er for tiden gjenstand for spanske juridiske prosesser som involverer tre sett av angivelige ofre for hans aktiviteter: Assange, WikiLeaks-ansatte og tyske reportere som samarbeidet med dem, og Ecuadors tidligere president Rafael Correa.

Omfattende bevismateriale, som er tilgjengelig i det offentlige domenet, har vist at UC Global registrerte alle aspekter av Assanges liv, medregnet privilegerte møter med hans advokater, før sikkerhetsforetaket overleverte materialet til CIA. Selskapet skal ha vært involvert i innbrudd og andre angrep på Assanges advokater, også i Spania. Og varslerne har hevdet at det var interne diskusjoner om å legge til rette for en kidnapping eller forgiftning av WikiLeaks-grunnleggeren, i ledetog med amerikansk etterretning.

Isikoff rapporterte: «Siden juni i fjor har spanske dommere sendt tre forespørsler til justisdepartementet om informasjon, der de primært har søkt informasjon om eierskap av IP-adresser antatt å være i USA, som hadde tilgang til filer som dokumenterte Assanges aktiviteter mens han var internert i Ecuadors London-ambassade, ifølge kopier av forespørslene gjennomgått av Yahoo News.»

Justisdepartementet hadde ignorert alle disse forespørslene, til tross for en avtale mellom Spania og USA om gjensidig bistand i etterforskningen av kriminalsaker. Embetsfunksjonærer i justisdepartementet har imidlertid samtidig forsøkt å få lirket ut informasjon om rettssaken fra det spanske rettsvesenet. Tidligere rapporter har indikert at dette har inkludert et foruroligende og ekstraordinært forlangende om UC Global-varslernes identiteter.

Santiago Pedraz, den spanske etterforskningsdommeren, sa til Yahoo, om den amerikanske kommunikasjonsnektingen: «Jeg er slett ikke så tilfreds med den,» og han la til: «De har absolutt ikke besvart noe som helst.»

Det er ingen uskyldig forklaring på den amerikanske responsen, som kombinerer en intens interesse for de spanske rettsprosessene og det bevismaterialet rettsvesenet der er i besittelse av, med et forsøk på å forhindre etterforskningen fra å fastslå sannheten. Justisdepartementets handlinger kan bare tolkes som en stilltiende innrømmelse av at Morales og UC Global fungerte som en CIA-front.

Det at justisdepartementet dekker opp for CIA er betydningsfullt. Påtalemyndighetenes jurister i den amerikanske utleveringssaken har tidligere antydet at selv om det skulle ha forekommet en spioneringsoperasjon mot Assange, så hadde den ingenting å gjøre med justisdepartementet og utleveringsprosessen. De har skrytt av en angivelig kinesisk mur mellom den amerikanske regjeringens ulike greiner. Men i den spanske rettssaken beskytter justisdepartementet CIAs overvåkning av Assange, samtidig som departementet forespør om hans utlevering fra Storbritannia.

De siste Yahoo-avsløringene sammenfaller med en annen eksplosiv rapport, som indikerer at deler av selskapspressen var inneforstått med, og medvirkende til spioneringsoperasjonen da den pågikk.

En artikkel i MintPress, skrevet av John McEvoy og Pablo Navarrete, publiserte korrespondanse utvekslet mellom Guardian-journalisten Stephanie Kirchgaessner og en «kilde» innen UC Global, i perioden fra juli til november 2018.

Kirchgaessner publiserte i september 2018 en historie som påsto at det mot slutten av 2017 hadde vært et mislykket komplott for Assanges rømning fra ambassaden, med påfølgende reise til Russland, et narrativ som har blitt gjennomgående avkreftet av Assanges advokater og WikiLeaks-ansatte.

Det var i stedet, i 2017, diskusjoner mellom Assange, hans advokater og ecuadorianske embetsrepresentanter, om å innvilge ham diplomatisk status for å forsterke hans juridiske beskyttelser. Det var også samtaler om å anvende en diplomatisk status til å søke om status som flyktning i et tredjeland. Aitor Matinez, en av Assanges advokater, fortalte MintPress at landene Assange og hans representanter foreslo var Kina, Serbia, Hellas, Bolivia, Venezuela og Cuba. Da en ecuadoriansk embetsrepresentant foreslo Russland, ble det umiddelbart avvist av Assange.

Planene skulle bli resultatløse etter at de ble oppdaget av USA. Som Isikoffs første artikkel om CIA-kampanjen mot Assange dokumenterte hadde amerikanske myndigheter og deres britiske motstykker planlagt for skuddveksling og andre terroristiske metoder i London, dersom Assange faktisk forlot bygningen.

Diskusjonene om Assanges potensielle exit ble overvåket av UC Global, og videresendt til CIA. Et møte mellom Assange og Rommy Vallejo, daværende sjef for Ecuadors etterretningstjeneste, den 21. desember 2017, førte spesielt til panikk. Innen 24 timer etter diskusjonen, som angivelig dreide seg om hvordan Assange skulle kunne forlate ambassaden, utstedte USA en internasjonal arrestordre for hans pågripelse, som demonstrerte at de hadde blitt informert om samtalen og dens innhold, av UC Global.

En av Kirchgaessners meldinger til hennes UC Global-kilde er av spesiell betydning. Hun ba dem, den 12. november 2018, om en «transkripsjon» av møtet mellom Vallejo og Assange. Dette skulle tydelig indikere inneforståtthet om at Assanges møter ble spionert på, av en entitet som var fiendtlig innstilt mot ham. Samtalen med Vallejo hadde deltakelse av Assanges advokater, som betyr at Guardian-reporteren forespurte om illegalt materiale, innhentet gjennom skjult overvåkning, av privilegerte diskusjoner som involverte en politisk flyktning og hans advokater.

Guardian pumpet på den tiden ut falske historier som forsøkte å framstille Assange som en «russisk agent». Dette inkluderte en notorisk artikkel fra 2018, som påsto at Trumps kampanjesjef Paul Manafort hadde besøkt WikiLeaks-grunnleggeren i ambassaden. MintPress refererte interne UC Global-rapporter som indikerte at selskapet hadde forsøkt å framskaffe bevis for et slikt besøk, fra før selskapet hadde landet sin sikkerhetskontrakt, men hadde kommet opp tomhendt. Guardian publiserte likevel sine løgner om et fiktivt møte, og har aldri trukket dem tilbake.

De siste avsløringene viser at nettet av de involverte i den illegale kampanjen mot Assange er utbredt. Guardian kollaborerte med entiteter, deriblant UC Global, som avisa må ha visst for deres egen del kollaborerte med amerikanske myndigheter, mot Assange.

Utover å understreke den offisielle pressens rolle som en villig medsammensvoren med etterretningsagenturene, antyder dette imidlertid også at spioneringsoperasjonen var en åpen hemmelighet innen det politiske etablissementet og deres lydige mediekanaler. Dersom Guardian var klar over den illegale overvåkningen, må også deler av det britiske Labour Party, den britiske regjeringen og deres kolleger i Australia ha vært det.

De pågående avsløringene av denne konspirasjonen demonstrerer at kampen for å få løslatt Assange fordrer en politisk bevegelse av arbeiderklassen, rettet mot helheten av den offisielle fabrikkeringen.