Avsløringer om at CIA diskuterte å begå attentat mot WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange bekrefter den amerikanske og britiske styringsklassens slående kriminalitet. Hva lov og rett angår burde USAs utleveringssak mot Assange kastes ut, mens den fortsatt pågår gjennom Storbritannias høyesterett, og en etterforskning og rettsforfølgelse av konspiratørene, opp til de høyeste nivå i USA og Storbritannia, og av deres etterretningsbyråer, må bli konsekvensen.
Ifølge en granskning utført av Yahoo News som ble publisert på søndag, døpte i 2017 CIA-direktør Mike Pompeo, utnevnt av president Donald Trump, WikiLeaks som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste», for å gjøre organisasjonens ansatte og medarbeidere til legitime mål for CIAs «offensive counterintelligence»-aktiviteter.
Pompeo ba deretter om å få utarbeidet planer for å kidnappe eller drepe Assange. Rapporten er basert på informasjon fra mer enn 30 amerikanske kilder. Både Pompeo og CIA har nektet å kommentere.
Disse kildene, tidligere offisielle amerikanske toppembetsrepresentanter, forklarer at den amerikanske menneskejakta på Assange eskalerte dramatisk etter publiseringen av «Vault 7»-lekkasjene i mars 2017, som avslørte intime detaljer om CIA-spionasjeoperasjoner. Tre kilder uttalte at planer ble diskutert om å drepe WikiLeaks-grunnleggeren, og Trump skal ha bedt om «alternativer» fra byrået for hvordan dette kunne gjøres. CIA-hoder ba angivelig om, og ble besørget «skisser» av attentatplaner, og ifølge én kilde ble det diskutert «om det var mulig å få drept Assange, og om hvorvidt det var legalt».
Planer om å kidnappe Assange i tilfelle et Russland-støttet fluktforsøk fra den ekvadorianske London-ambassaden, hvor Assange hadde søkt asyl, inkluderte å kjøre inn i et russisk diplomat-kjøretøy, skuddvekslinger med russiske agenter i gatene i London, og som en siste utvei, å skyte istykker dekkene på ethvert russisk fly som måtte prøve å frakte Assange ut av landet. En høytstående embetsfunksjonær fortalte Yahoo at Storbritannia sa seg villig å «utføre skytingen, dersom ildgivning skulle bli nødvendig».
Yahoo’s etterforskning bekrefter og utvider vesentlig påstander som er gjenstand for en pågående rettssak i Spania, for at selskapet UC Global, som besørget sikkerhet for Ecuador’s London-ambassade, samarbeidet med CIA for å spionere på Assange, og diskuterte kidnapping og attentat.
Det er ingenting i det minst overraskende med eksistensen av planer for å drepe Assange. Amerikansk imperialisme har sendt sine profesjonelle leiemordere ut over hele verden for å sikre deres interesser, i mange tiår. Assange-komplottet påminner drapet av den chilenske dissidenten Orlando Letelier i 1976, som ble drept ved at hans bil ble sprengt i lufta i Washington D.C., bare et par kilometer fra Det hvite hus. Drapet, som var organisert av Augusto Pinochet’s hemmelige politi, ble tilrettelagt av amerikansk etterretning under Operasjon Condor – selv om det alltid ble benektet.
Det som er nytt av i dag er den stadig mer hemningsløse karakteren for styringsklassens vold og undertrykking. Konspirasjoner som engang ble organisert gjennom medskyldige, holdt under tett omhylling og hardnakket benektet, begås nå på en stadig mer åpen måte.
Det vedgåtte drapet og oppstykkingen av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi, inne i det saudiske konsulatet i Tyrkia i 2018, utført av agentene til kronprins Mohammed bin Salman, utløste bare den mest symbolske «fordømmelse» fra den amerikanske og den britiske regjeringen.
For ei drøy uke siden hyllet New York Times det amerikansk-israelske attentatet på den iranske fysikeren Mohsen Fakhrizadeh.
Drapet av Assange ble bredt diskutert kort tid etter at Irak- og Afghanistan-krigloggene og amerikanske diplomatkabler ble lekket. WikiLeaks produserte i 2012 en video med tittelen «Assassinating Assange», som samlet prominente figurers trusler mot hans liv, fra de to foregående årene.
Kommentatorer på Fox News oppfordret den daværende Obama-administrasjonen til «illegalt å skyte the son of a bitch», «få CIA til å ta ham ut», og til å si: «Dersom vi får fatt i deg, da henger vi deg». Newt Gingrich, Republikanernes tidligere Speaker i Representantenes hus, sa at Assange hadde «involvert seg i terrorisme», og «måtte behandles som en fiendtlig kriger». Han fikk oppslutning fra daværende visepresident Joe Biden, som stemplet Assange som en «høyteknologisk terrorist». Utenriksminister Hilary Clinton skal privat angivelig ha spurt: «Kan vi ikke bare drone denne fyren?»
Det er ingen tvil om at det fant sted diskusjoner på høyt nivå under Obama, om et mulig drap av Assange. Søndagens avsløringer viser at Trump-administrasjonen, som respons på de fortsatte WikiLeaks-utgivelsene, som forårsaket seriøs skade for amerikansk imperialisme og en eksplosjon av innenlandske klassespenninger, søkte stadig mer hensynsløst å få realisert dette målet. Forøvring, disse lekkasjene nå, fra så mange kilder, må være relatert den eskalerende fraksjonskrigen innen styringskretser angående Trumps 6. januar-kuppkomplott.
Den britiske statens tette involvering i disse planene belyser den overraskende rettsbeslutningen fattet den 4. januar av distriktsdommer Vanessa Baraitser, om at Assange ikke skulle utleveres til USA, på grunn av den «betydelige risikoen» for hans selvmord. Den rettskjennelsen ble utfordret av USA, som i august ble innvilget utvidede grunner til å anke avgjørelsen, i en rettshøring for Høyesterett planlagt for 27. og 28. oktober.
Det er åpenbart at typen «selvmord» Baraitser hadde i tankene var et drap orkestrert av den amerikanske staten. Den pseudo-juridiske forfølgelsen av Assange var en tilleggsoperasjon for oppdraget å drepe eller pågripe, som var diskutert av CIA. Så snart Assange var i det amerikanske fengselssystemets klør, kunne han møte en lignende skjebne som Jeffrey Epstein – som angivelig hengte seg selv i cella i august 2019, før han kunne stevnes til å vitne i en sak om sexhandel, som involverte dusinvis av de mektigste individer i det amerikanske samfunnet.
Med kunnkapen om dette komplottet følte den britiske styringsklassen i januar tydeligvis at den manglet tilstrekkelig grunnlag for benektelse av et slikt mord på en journalist, som den har overvåket fengslingen av det siste tiåret. Hver handling foretatt av det britiske rettsvesenet siden den opprinnelige nektingen av utlevering, har imidlertid vært til den amerikanske regjeringens fordel. Ved å videreføre saken er den britiske staten bevisst medskyldig i en pågående sammensvergelse om å myrde, eller på annen måte få brakt Assange til taushet for evig tid.
Verdens medier er også medskyldige, framfor alt de «liberale» avisene Guardian i Storbritannia og New York Times i USA. I skrivende stund hadde ingen av dem engang rapportert om Yahoo News-avsløringene.
Disse avisene fortsetter, til tross for at de med stor forsinkelse har følt seg tvunget til å forevise opposisjon mot utleveringen av Assange, å gjøre alt hva de kan for å tåkelegge de fulle implikasjonene av en sak som avslører den amerikanske, den britiske og verdensimperialismens totale, ikke-reformbare kriminalitet. De har malt rettsprosessen for utlevering som et tilfelle av beskjemmede regjeringers overreasksjon basert på dårlig rådgivning, som det burde besluttes mot av klokere elementer innen rettsvesenet.
Disse siste avsløringene blåser denne svindelen fra hverandre. Den eneste konklusjonen som er å trekke er at saken om utlevering av Assange umiddelbart må droppes. USA har ikke engang den formelle retten til å søke hans utlevering – ifølge britisk lov kan ingen bli utlevert til et land hvor det foreligger en mulighet for å bli utsatt for dødsstraff – og Storbritannia har ingen rett til å høre hans sak. Begge regjeringene er medskyldige i planer om å kidnappe og myrde ham.
Disse fakta aleine gir imidlertid ingen garanti for Assanges sikkerhet. I hennes rettskjennelse mot utlevering sa Baraitser, om forsvarets bevis for overvåkingen utført av UC Global og CIA, at «det er ingen grunn til å anta at dette er relatert til denne prosedyren», og at «frukter av enhver overvåkning ikke ville bli sett av aktorer tilordnet denne saken».
Baraitsers uttalelse beviser at det ikke er noen rettslig vei til Assanges frihet. Det som er nødvendig er byggingen av en internasjonal massebevegelse, forankret i arbeiderklassen.
Det å bygge en slik bevegelse fordrer en fullstendig avvisning av appellene, framsatt fra slike som den offisielle kampanjen Don't Extradite Assange [Ikke utlever Assange], til statsminister Boris Johnson, president Joe Biden, og til-og-med til Trump da han enda var president. Alle disse figurene, sammen med deres etterretningshoder og deres representanter, er involvert i et komplott for å drepe WikiLeaks-grunnleggeren. Kampen for å få løslatt Assange er knyttet til kampen for å sette disse imperialistgangsterne på tiltalebenken i hans sted.