«Dette er første gang, som vi er klar over, at USA har søkt bistand fra en britisk domstol for å oppnå jurisdiksjon over noen der bevisene tyder på at de har hatt til vurdering, om ikke planlagt, attentat, kidnapping, overlevering [‘rendition’], forgifting av denne personen.»

Dette var ordene til Mark Summers QC, WikiLeaks-grunnlegger Julian Assanges representant, ved Royal Courts of Justice i London, i går.

USA søker Assanges utlevering for å møte siktelser i henhold til spionasjeloven som har ei strafferamme på livstidsdom, for å ha avslørt ei rekke statsforbrytelser, deriblant krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene.

Gjennom alle årene av forløpet har den sentrale løgna påtalemyndigheten har vært avhengig av vært at den amerikanske regjeringen går rettferdig fram, gjennom de rettmessige kanalene for å sikre Assanges juridiske utlevering, som i enhver annen utleveringssak.

Men, som Summers sa i går: «Ingenting i denne saken er normalt.»

Assange er gjenstand for ei massiv flerstatlig menneskejakt, med siktemål å straffe ham for hans avsløring av imperialistforbrytelser mot verdensbefolkningen, og få brakt ham til taushet for godt.

De amerikanske advokatene og de britiske domstolene har arbeidet utrettelig for å ekskludere eller avvise denne realiteten, og skape en fantasiverden i rettssalen. I går, i lys av forrige måneds avsløringer fra Yahoo! News om at CIA diskuterte planer for Assanges mord, reiv hans advokater dette narrespillet fra hverandre.

Summers forklarte: «Dette er en sak hvor det er troverdige bevis for amerikanske regjeringsplaner, utviklet i en viss utstrekning, for å påføre Assange alvorlig skade.»

Summers henviste til nylig produserte amerikanske forsikringer om at Assange vil bli bra behandlet i Amerika, og til USAs advokat James Lewis QCs argumenter om at disse må tas «i god tro», og ba høyesterettsdommerne om å «tre tilbake for et øyeblikk», og vurdere «denne sakens realitet».

Summers ledet dem til Yahoo! News-etterforskningen, «Kidnapping, attentat og en skuddveksling i London: Innsiden av CIAs hemmelige krigsplaner mot WikiLeaks», som han forklarte ga «en riktig forståelse av hvilke tiltak CIA har vært beredt å gå til, relatert Assange.»

Som en oppsummering av artikkelen, sa Summers at WikiLeaks’ «Vault 7»-utgivelse av CIAs elektroniske overvåknings- og cyberkrigføringsverktøy «framprovoserte det tidligere offisielle amerikanske embetsrepresentanter på forskjellige måter beskriver som ‘et begjær for hevn’, ‘frådende raseri’, ‘å ville se blod’, ‘en besettelse’ og ‘et begjær etter gjengjeldelse.’»

Det førte til at USAs tidligere CIA-direktør og utenriksminister Mike Pompeo «utpekte WikiLeaks til et ikke-statlig fiendtlig etterretningsbyrå», som innvilget CIA ytterligere fullmakter til å handle mot organisasjonen, og «diskusjoner om å drepe Assange».

Han fortsatte: «CIA diskuterte å kidnappe ham, frakte ham tilbake til Amerika», og dette «førte til at det ble tilveiebrakt anklager, for at noe skulle være på plass i tilfelle de fikk brakt ham til USA».

Samtaler mellom CIA og UC Global, selskapet som besørget sikkerhet ved den ecuadorianske ambassaden der Assange hevdet asyl, involverte «diskusjoner om kidnapping og forgiftning».

Summers avsluttet med å si at «det som nå er kjent» er at UC Global-åpenbaringene diskutert i den første utleveringshøringen var «potensielt toppen av isfjellet, og CIAs planlegging relatert Assange går mye, mye dypere enn det».

Med henvisning til betingelsene i ambassaden refererte Summers kollega Edward Fitzgerald QC til den «illevarslende, truende og skremmende situasjonen» som konfronterte Assange og hans familie. Dette inkluderte «overvåkning utført av UC Global i samarbeid med et amerikansk byrå, av Assange ... De tok rådgiveres og advokaters notater og kopierte dem, og søkte DNA fra bleiene til [barna til Assange og hans partner] Stella Moris, der de til-og-med snakket om forgiftning, drap eller kidnapping av Mr. Assange.»

Disse ordene fordømmer den britiske regjeringen og dens rettsvesen som deltakere i et attentat i sakte kino, der det utspiller seg for alles åsyn, under bare den tynneste finér av pseudo-legalitet.

Selv om USA ikke kan få sikret Assanges umiddelbare og direkte mord, har de som mål å oppnå samme endelikt ved å kaste ham inn i det dypeste hullet det amerikanske rettssystemet kan grave.

Advokatene for USA antydet onsdag at forsikringer USA har kommet med til Storbritannia fjernet muligheten for hans fengsling under spesielle administrative tiltak (SAMs), eller i fengselet ADX Florence i Colorado, som ville innebære ekstrem og torturerende enecelle og isolering fra verden utenfor. Summers kontret på torsdag disse forsikringene ved å si at de er «betingede, kvalifiserte og forhåpningsfulle», og kan trekkes tilbake etter råd fra byråer, blant andre fra CIA.

Summers sa Assanges skjebne «med all sannsynlighet allerede er beseglet». Han konkluderte: «Den overveldende sannsynligheten er ... det vil skje, og det vil skje uavhengig av hva legene sier om isolering som potensielt kan føre til hans død.»

Utenfor domstolen etter høringen forklarte WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson at Special Administrative Measures (SAMs) «i utgangspunktet betyr tortur, og for Julian i hans tilstand, døden... Dommerne her har bare ett av to valg: Opprettholde rettsbeslutningen om ikke å utlevere Julian Assange, eller de facto tildele en dødsdom.»

Som en indikasjon på viktigheten av denne saken for Storbritannia har denne avgjørelsen blitt overlevert den høyeste dommeren i landet Ian Burnett, Lord Chief Justice of England og Wales, med tittel Baron Burnett of Maldon. Han sitter på dommerbenken i saken, ved siden av Lord Justice Timothy Holroyde.

Deres holdning til den nakne kriminalitet skissert av Summers og Fitzgerald ble oppsummert av Holroydes innsigelse: «Jeg ville ikke ha trodd det var en kontroversiell posisjon at CIA og det amerikanske etterretningssamfunnet ville være intenst interessert i Mr. Assange.»

Summers ble tvunget til å svare: «Hva de er beredt til å gjøre relatert ham er et annet anliggende.»

Holroyde intervenerte flere ganger i løpet av høringens to dager, for å utfordre argumenter presentert av forsvaret, og syntes ved én anledning åpent å støtte et punkt fra aktoratet.

Stella Moris sa etter høringen: «Dette er en politisk forfølgelse som har anvendt loven, utleveringsloven, som et redskap for å fremme sin politiske agenda. Det å ta hevn på en journalist. For hva? For publiseringene han nå er tiltalt for. Publiseringer som avslørte krigsforbrytelser, målrettede attentater, overleveringer, tortur ...»

«Denne amerikanske utleveringssaken har falt fra hverandre helt siden den startet, fordi den ble født råtten. Den ble født på et tidspunkt da CIA planla å myrde Julian. Og den viser seg også å være ødeleggende for USA ved domstolene. Ikke bare fordi det amerikanske fengselssystemet og dets umenneskelige forhold blir avslørt for disse domstolene, i hele sitt barbari. Men også fordi forbrytelsene som har blitt utført av den amerikanske regjeringen mot Julian også blir avslørt for disse domstolene.»

«I dag fikk vi i retten anledning til å lufte Mike Pompeos planer, «skisser» og «alternativer» for å myrde Julian i London. Det å myrde en journalist her i denne byen, for å ha gjort jobben sin, fordi han avslørte deres forbrytelser.»

Det er ikke bare den amerikanske saken som er råtten, men hver en planke og søyle i det borgerlige demokratiet, som ikke lenger engang kan late som om de opprettholder de mest grunnleggende juridiske rettigheter og menneskerettighetene. Forfølgelsen av Assange er det skarpeste uttrykket for at klassespenninger og geopolitiske spenninger når slike ekstreme nivåer at verdens regjeringer er drevet til å ta i bruk diktaturets metoder, inkludert politisk henrettelse.

Høyesterettsdommerne skal nå vurdere deres beslutning, med en fristdato som enda ikke er gitt. Enhver bestrebelse må gjøres for å anvende denne tiden til å bygge en massebasert forsvarskampanje forankret i den eneste sosiale kraften som kan sikre Assanges frihet i møte med slike hensynsløse motstandere, den internasjonale arbeiderklassen.