En koalisjon av mer enn to dusin organisasjoner for pressefrihet og menneskerettigheter har oppfordret Biden-administrasjonen til å droppe alle anklager mot Julian Assange. Oppfordringen kommer i forkant av den amerikansk ankesaken som skal høres i neste uke, som utfordrer den britiske rettsavgjørelsen som blokkerte for WikiLeaks-utgiverens utlevering.
Erklæringen, som i forrige uke ble levert til Bidens justisminister Merrick Garland, gjenspeiler den utbredte folkelige motstanden mot forsøket på å straffeforfølge Assange i USA, for å ha avslørt USA-ledede krigsforbrytelser, overvåkningsoperasjoner og globale diplomatiske intriger.
Den uttrykker også den stadig mer kriseridde tilstanden av den amerikanske kampanjen mot Assange, som i vesentlig grad blir ansett som et angrep på sentrale borgerrettigheter. Dette desto mer etter forrige måneds avsløringer av de gangsterlignende planene til Trump-administrasjonen og CIA, om å kidnappe eller drepe den australske journalisten, da han var politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.
Undertegnere av brevet inkluderer borgerrettighetsorganisasjonene American Civil Liberties Union (ACLU) og Amnesty International, pressefrihetsorganisasjonene Committee to Protect Journalists, Reporters Without Borders og Knight First Amendment Institute, i tillegg til 20 andre kjente rettighetsorganisasjoner.
Den samme koalisjonen appellerte kort tid etter Bidens innvielse til den nyinnsatte administrasjonen om å avslutte de rettslige skrittene mot Assange, men forespørselen ble avvist i nok en demonstrasjon av den rådende to-parti-enigheten i angrepet på Assange, WikiLeaks og demokratiske rettigheter bredere sett. Demokratenes administrasjon har ikke bare videreført vendettaen mot Assange, men har spilt hovedrollen i utformingen av en appell for å sikre hans overføring til USA for livsvarig fengsling.
Den siste uttalelsen advarer: «Prosessen mot Mr. Assange setter i fare en journalistikk som er livsviktig for demokratiet. Etter vårt syn kan en presedens skapt av forfølgelsen av Assange anvendes mot både forleggere og journalister, kjøle ned deres arbeid og undergrave pressefriheten.»
Undertegnerne bemerker: «Journalister engasjerer seg rutinemessig i mye av det som er beskrevet i tiltalen: Det å snakke med kilder, etterspørre avklaringer eller mer dokumentasjon, og motta og publisere offisielle hemmeligheter. Nyhetsorganisasjoner publiserer ofte og nødvendigvis gradert informasjon, for å kunne informere offentligheten om saker av vesentlig offentlig betydning.»
Organisasjonene involvert i initiativet bemerker at de ble motivert til å gjenta deres oppfordring om å avslutte straffeforfølgelsen av Assange «med enda større og presserende hast, i lys av en nylig beretning i Yahoo News som beskrev alarmerende diskusjoner innen CIA og Trump-administrasjonen før tiltalen ble reist mot Assange. Yahoo News-beretningen bare øker vår bekymring for motiveringene bak denne rettsforfølgelsen, og den farlige presedensen som settes.»
Yahoo News-rapporten, publisert sent i forrige måned, gjennomgikk detaljerte diskusjoner innen Trump-administrasjonen og på toppnivåer i CIA, om å treffe «ekstreme tiltak» mot Assange i 2017.
Beretningen, som var basert på intervjuer med mer enn 30 tidligere amerikanske embetsrepresentanter, skildret regjeringens og etterretningsbyråets rasende respons på WikiLeaks’ publisering av «Vault 7», en stor samling lekkede CIA-dokumenter.
Dokumentene avslørte etterretningsbyråets store kapasiteter for cyberkrigføring, deriblant dets omfattende anvendelse av skadelig programvare [såkalt malware], og evner til å plassere «avslørende» markører på deres egne datainnbrudd, med siktemål å tilskrive dem til fremmede makter som Russland og Iran. «Vault 7» demonstrerte at CIA var engasjert i masseovervåkning, deriblant gjennom smartphones og fjernsynsapparater, og diskuterte utviklingen av muligheter for fjernkontroll av moderne bilers datasystemer.
Den apoplektiske responsen, anført av daværende CIA-direktør Mike Pompeo, utviklet seg raskt til diskusjoner om illegale handlinger mot Assange. Disse omfattet møter, med deltakelse av Pompeo og Trump, om muligheter for å kidnappe Assange fra Ecuadors ambassade, gå til skuddvekslinger i Londons gater om han skulle forsøke å flykte fra bygningen, og til-og-med myrde WikiLeaks-grunnleggeren og hans Europa-baserte kolleger.
Diskusjonene var ikke av en hypotetisk karakter. Uttalelsen som ble avlevert i forrige uke av Bidens justisminister Merrick Garland gjenspeiler den utbredte folkelige motstanden mot forsøket på å rettsforfølge Assange i USA for å ha avslørt USA-ledede krigsforbrytelser, overvåkningsoperasjoner og globale diplomatiske intriger. Ansatte ved ambassadebygningen har vitnet om diskusjoner om å forgifte Assange, eller tillate at han ble fjernet fra ambassaden vold, informasjon som sivet ned til bakkenivå og involverte UC Global-ansatte.
Assanges forlovede Stella Moris skisserte i et nylig intervju med Guardian innvirkningen av UC Global-operasjonen. Hun bemerket at med gjennomgripende spionering, påleggingen av restriksjoner på Assanges kommunikasjoner og besøkende, og skitne-triks-operasjoner, deriblant et forsøk for i all hemmelighet å ta DNA-prøver av et av Assanges barn, hadde sikkerhetsselskapet og dets amerikanske finansieringskilder effektivt sett skapt «et hemmelig CIA-fengsel [‘a black site’] midt i London. Den totale lovløshet.»
Yahoo News-åpenbaringene avslørte ikke bare disse utenomlegale operasjonenes kriminelle karakter, men også det kvasi-juridiske forsøket på å rettsforfølge Assange. Tiltalen mot Assange ble utarbeidet midt under diskusjonene om å myrde ham, og Yahoo rapporterte at den var delvis motivert av justisdepartementets bekymringer for at det kunne føre til juridiske anklager dersom Assange ble «brakt til USA», dvs. kidnappet av CIA .
Biden-administrasjonen har ikke sagt noe om den ekstraordinære kriminaliteten i handlingene utført av dens forgjenger, og administrasjonens talspersoner har i stedet henvist medieforespørsler om rapportene til CIA. Pompeo har utstedt svake benektelser for de verste av påstandene, samtidig som han hevder at «deler av» Yahoo-beretningen er sanne, og dessuten oppfordrer til at de tidligere embetsfunksjonærene som snakket med nyhetsorganisasjonen «må rettsforfølges for å ha uttalt seg om gradert aktivitet».
I et forsinket forsøk på skadekontroll uttalte Adam Schiff, representant for Det demokratiske partiet, at Representantenes hus’ etterretningskomité «søkte informasjon» om rapportene som omhandler Trump-CIA-komplottet mot Assange. Han hevdet å ha vært helt uvitende om at noe var på gang, til tross for at han i 2017 tjente som rangert Demokrat på etterretningspanelet.
Påstandene om uvitenhet har ingen troverdighet, gitt at Demokratene omfavnet Pompeos beskrivelse av WikiLeaks som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningsorganisasjon», en betegnelse som plasserte forlagsorganisasjonen i en kategori tilsvarende terrorister eller fiendtlige spioner. Senatet inkluderte i 2017 formelt beskrivelsen av Assanges medieorganisasjon i sin årlige autorisasjonslov om etterretning, Intelligence Authorization Act, som det overveldende flertallet av Demokratene stemte for.
Yahoo-rapporten etterfølger den islandske ukeavisa Stundin’s avsløring at Sigurdur «Siggi» Thordarson, et nøkkelvitne i den amerikanske tiltalen mot Assange, innrømmet at nesten hele hans vitnesbyrd besto av løgner tilbudt i bytte mot immunitet for amerikansk påtale for hans bedragerier og andre kriminelle aktiviteter.
Til sammen demonstrerer informasjonen at saken mot Assange burde vært avvist av britiske domstoler så snart den ble presentert. Til tross for dette innvilget Storbritannias Høyesterett de amerikanske anklagerne retten til å anke den tidligere dommen som blokkerte Assanges utlevering.
Den tidligere dommen, i den lavere rettsinnstansen District Court, stadfestet alle aktoratets substansielle argumenter, inkludert staters rett til å forfølge journalister for å ha avslørt materiale de hevder å være gradert. Rettsbeslutningen ignorerte det eksplisitte forbudet mot utleveringer for politiske lovbrudd, nedfelt i utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA.
Dommer Vanessa Baraitser slo i stedet fast at Assanges utlevering ville være «undertrykkende», gitt de drakoniske betingelsene i amerikanske fengsler, og sannsynligheten for at han ville begå selvmord. I lys av Yahoo-rapporten synes det sannsynlig at Baraitsers rettskjennelse var motivert av frykt innen det britiske statsapparatet for den utbredte opposisjonen som ville utløses dersom Assange skulle bli drept av amerikanske myndigheter etter en utlevering.
Til tross for den fullstendige avsløringen av den amerikanske saken som en konstruksjon og en skittent-triks-operasjon, betyr det britiske rettsvesenets historikk at det ikke kan være noen tillit til at Høyesterett vil avvise USAs anke når saken skal høres 27. og 28. oktober.
De nylige avsløringene har igjen vist at forfølgelsen av Assange er knyttet til bredere politiske saksanliggender, deriblant en vending til autoritært styre fra regjeringer rundt om i verden, som respons på voksende sosial og politisk opposisjon. Trump-embestfunksjonærene som planla å kidnappe eller drepe Assange og satte i gang rettsforfølgelsen av ham, skulle gå hen til å lede et forsøk på et fascistkupp den 6. januar. Biden-administrasjonen viderefører den diskrediterte rettssaken, der den forfølger samme politikken for å «la pandemien rase», i selskapselitens tjeneste, og trapper opp forberedelsene for en katastrofal krig mot Kina.
Historikken har vist at kampen for Assanges frihet, og for forsvaret av alle demokratiske rettigheter, bare kan føres fram gjennom å bygge en uavhengig politisk bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, mot krig, ulikhet og autoritært styre.