Ecuador har fratatt Julian Assange hans statsborgerskap. Tiltaket er nok et opprørende angrep på WikiLeaks-grunnleggerens demokratiske rettigheter, besørget som forberedelse for hans utlevering til USA, på anklager i henhold til spionageloven. Han holdes for tiden i Storbritannias maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, i påvente av at USAs ankesak føres for Storbritannias High Court.

Avgjørelsen om å tilbakekalle statsborgerskapet ble bekreftet i forrige uke av Ecuadors Pichincha-domstol for omstridte administrative saker. Under rettsbehandlingen støttet en dommer det ekvadorianske utenriksdepartementets påstander at Assanges brev om naturalisering inneholdt inkonsekvenser, forskjellige underskrifter og muligens endrede dokumenter, og at gebyrene hadde stått udekket.

Assanges advokat Carlos Poveda vil anke den «rent politiske» avgjørelsen, som han hevder var basert på ubegrunnede påstander. Han kommenterte: «Mer enn viktigheten av nasjonalitet, er det et spørsmål om å respektere rettigheter og etterfølgelsen av en behørig prosess for å trekke tilbake nasjonalitet.»

Assange var ikke i stand til å møte i rettssaken, og fikk heller ikke tilgjengeliggjort saksmaterialene som var nødvendige for å kunne forberede seg. Poveda forklarte: «Fra den første høringen har vi sagt at Julian ikke ble rettmessig juridisk innkalt, dokumentene må oversettes fordi hans språk er engelsk, og at det ikke ble respektert i alle dokumenter».

Da han ba om at hans klient måtte få være til stede under høringen via en videolink, sendte de ekvadorianske myndighetene en URL [o. anm.: Universal Resource Location; en internettadresse], som er uten nytte for Assange som er nektet tilgang til en datamaskin og internett.

Ecuador tildelte Assange statsborgerskap i desember 2017, etter å ha innvilget ham asyl i august 2012. Han hadde da søkt tilflukt i den ekvadorianske ambassaden i London to måneder tidligere, og søkte beskyttelse mot den overhengende faren for utlevering til USA. Regjeringen til Rafael Correa ba den britiske regjeringen om å tillate Assange sikker passasje til Ecuador, en forespørsel som ble avvist, der London truet med å frata Ecuadors ambassade dens diplomatiske status og storme bygningen. Dette etterlot Assange fanget under forhold FN fordømte som vilkårlig forvaring.

I løpet av denne tiden ble den ekvadorianske regjeringen satt under betydelig press av USA, og med et skifte til høyre etter 2017-presidentvalget som Lenín Moreno vant ble Assanges posisjon i ambassaden stadig vanskeligere.

Den 27. mars 2018 besøkte en delegasjon fra det amerikanske militærets sørkommando, US Southern Command, Ecuador og uttalte at formålet med diskusjonene var å styrke «sikkerhetssamarbeid» og «utveksle ideer, og gjenta USAs engasjement for landenes lengestående partnerskap».

En dag senere påla de ekvadorianske myndighetene Assange en kommunikasjonsblackout, blokkerte alt av hans tilgang til internett, og hans telefonkontakt med omverdenen og forhindret hans venner og supportere fra å besøke ham.

Hans kommunikasjoner ble i oktober 2018 delvis gjenopprettet, under strenge, antidemokratiske betingelser. Assange ble pålagt «nitidig å etterfølge» et «forbud» mot «aktiviteter som kan betraktes som politiske, og en innblanding i andre staters indre anliggender, eller som kan skade Ecuadors gode relasjoner til enhver annen stat». Hans besøkende ble pålagt å gi de ekvadorianske myndighetene deres ID-detaljer, og overlevere deres mobiltelefoner og andre enheter – en prosedyre som ble anvendt for å lette den USA-støttede overvåking av Assange og hans medarbeidere, inkludert hans advokater.

Samme måneden sendte den amerikanske høringskomitéen for utenriksaffærer, US House Foreign Affairs Committee, et brev til Moreno som uttalte: «Vi er veldig opptatt av Julian Assanges fortsatte tilstedeværelse ved deres ambassade i London, og hans innvilgelse av ekvadoriansk statsborgerskap i fjor.»

Brevet gjorde det klart at ville være nødvendig for Ecuador å gi slipp på Assange for at USA kunne «komme videre i samarbeidet med deres regjering, på et bredt spekter av saksanliggender», fra «økonomisk samarbeid» til «en mulig gjenopptakelse av utviklingssamarbeid, og et oppdrag for United States Agency for International Development [US AID] i Ecuador».

I mars 2019 sikret Moreno Ecuador et lån på $ 4,2 milliarder fra Det internasjonale pengefondet (IMF), midt under landets utdypende finanskrise, og i bestrebelser for en restrukturering av landets økonomi. Ricardo Patiño, Ecuadors tidligere utenriksminister, kommenterte etterpå: «Arrestasjonen av Assange er del av Lenin Morenos avtale med IMF». Denne vurderingen ble gjentatt av John Polga-Hecimovich, fra United States Naval Academy, som forklarte: «Assange forhindret Morenos mulighet til å søke teknisk assistanse, internasjonale lån, og større samarbeid med USA om sikkerhet og handel.»

I april 2019 tillot de ekvadorianske myndighetene det britiske politiet å komme inn i ambassaden i London for å arrestere Assange, og opphevet hans asyl og suspenderte hans statsborgerskap. Tidligere britisk utenriksminister sir Alan Duncans senere publiserte dagbøker avslørte at denne tråkkingen på internasjonal lov var produkt av «mange måneders tålmodige forhandlinger» og ble bivånet live fra «Operasjonsrommet i utenriksdepartementets øverste etasje».

Assange ble slept gjennom en to-år-lang juridisk travesti, og fikk en tilsynelatende imøtekommelse, men som bare var en falsk utsettelse, i januar da dommeren blokkerte for hans utlevering til USA med den eneste begrunnelse at å gjøre det ville være «undertrykkende», på grunn av hans mentale helse. Denne rettsbeslutningen lot døra stå åpen for en amerikansk ankesak basert på løfter om å sikre Assanges sikkerhet, som Storbritannias High Court har sagt seg villig til å ta opp til behandling.

Utleveringseksperten Nick Vamos har spådd at anken har stor sjanse for å skulle lykkes. Ved å bekrefte tilbakekallingen av statsborgerskapet har Ecuador fjernet en annen mulig komplikasjon.

Assanges sak avslører kapitalistregjeringer og partier over hele verden, for deres demokratiske pretensjoner. Amerikansk imperialisme har feid vekk enhver demokratiske rettighet og alle av folkerettens prinsipper, og har benyttet enhver form for trussel og alle mulige underhåndentiltak i jakta på deres mål, og alt har funnet sted med knapt en antydning til offentlig protest. Regjeringer har stilt opp for å bistå USA, fra Sveriges fabrikkerte etterforskning av seksuelle overgrep og Storbritannias beredvillige tjeneste som fengselsvokter, til Australias oppgivelse av deres egen statsborger, og nå Ecuadors tilbaketrekning av hans asyl og statsborgerskap.

Påfølgende amerikanske regjeringer har også vært i stand til å stole på den enhetlige støtten fra det politiske etablissementet. Assange-jakta, innledet under Obama og eskalert av Trump, har blitt sømløst videreført av Biden-administrasjonen – en realitet som Amnesty International forsinket erkjente på mandag.

Amnestys Julia Hall forklarte i samtale med WikiLeaks-supporteren Stefania Maurizi: «Vi hadde noe håp tidligere, da Biden-administrasjonen først tiltrådte i januar, og vi trodde virkelig det potensielt kunne bli en revurdering av saken ... Så fikk vi se anken. Det var virkelig ganske skuffende, fordi vi trodde det muligens var en åpning der, og av grunner administrasjonen ikke har artikulert særlig bra så langt har de truffet beslutningen å ville føre saken videre.»

USA har faktisk gjort sine begrunnelser helt klare: Ødeleggelsen av Assange, som en advarsel og presedens for de som måtte finne på å avsløre og motsette seg imperialistforbrytelser.

Hall framhevet den ekstreme faren ved Assanges posisjon, der hun om USAs løfter at Assange ville bli bra behandlet sa: «Når du ser på forsikringene, og du ser at den amerikanske regjeringen forbeholder seg retten til å sette ham i et maksimalsikkerhetsanlegg, eller underkaste ham spesielle administrative tiltak (SAMs), basert på hans oppførsel, da er du ikke i en tilstand der forbudet mot tortur er absolutt.»

Hun fortsatte: «USA har gjort det enkelt for andre regjeringer å anvende forsikringer, men hva dette virkelig besørger er å undergrave det internasjonale forbudet mot tortur.»

Konklusjonen som må trekkes av disse begivenhetene er den at det ikke kan festes noen tillit til noen regjering eller statlig institusjon for å få vunnet Assanges frihet. Den oppgaven tilfaller den internasjonale arbeiderklassen, som med sin kamp mot verdens kapitalisme og imperialisme nå under utvikling, er det eneste grunnlaget som generelt sett kan sikre Assanges sikkerhet og demokratiske rettigheter.