Feriehuset til, lederen for (NFP), i en landsby i regionen Loiret i Frankrike, ble i forrige uke brutt inn i av fascister og sprayet ned med graffiti.
Parti de l’égalité socialiste (PES) fordømmer innbruddet og fascisttruslene mot Mélenchon. PES har godt dokumenterte politiske forskjeller med Mélenchons antitrotskistiske populisme og rollen han spilte i demobiliseringen av arbeiderne under fjorårets kamp mot pensjonskutt og ved nyvalget i juli 2024. PES forsvarer imidlertid Mélenchon mot fascisttrusler og aggresjon som har som mål gjennom ham å intimidere all venstreorientert opposisjon i arbeiderklassen.
Påtalemyndigheten i Montargis leverte 17. desember en rapport med noen detaljer om en etterforsking som ble tildelt militærpolitiet Bellegarde. Ordføreren i Lombreuil hadde funnet at deler av gitterverket i Mélenchons ferieresidens var kuttet og et vindu åpnet. Ifølge Orléans regionale offentlige fjernsyn hadde huset blitt alvorlig vandalisert: «Inngangen til eiendommen var blitt kuttet, militærpolitiet fant et vindu åpnet som nyfascistene sannsynligvis kom seg inn gjennom, og det var mye graffiti, som politiet kalte ‹fornærmende› og ‹vanærende›, rettet mot Mélenchon.»
Mélenchon fikk vite om angrepet på hans hus gjennom venner som så på fjernsynsnyhetene, og sa graffitien inkluderte nazihakekors og utsagn som: «Vi finner deg», «Leve Marine [Le Pen, lederen av det høyreekstreme partiet Nasjonal samling (RN)]», og «Jævla arabere». Han tvitret hans takk til de som hadde varslet ham og pressen: «Takk til kamerater som så på fjernsyn som advarte meg om angrepet på mitt hus i Loiret. Jeg frykter for bøkene mine. Til media, vær så snill, ikke forverr faren jeg konfronterer.»
Mélenchon, partileder for Ukuelige Frankrike (LFI) og leder for Den nye folkefronten (NFP), sa disse truslene «likner språket, de anonyme løpesedlene, telefonsamtalene, aggresjonene vi måtte møte det siste året. … Det minner om vokabularet til rasistene som angriper våre posisjoner mot genocidet i Gaza. Ja, angrepet er politisk, hvorfor ellers skulle det være disse slagordene?» Han la til: «I løpet av det siste året har vi følt at vi verken er beskyttet av domstolene eller politiet. Alt ender i kvikksand av intethet eller avviste søksmål, i 9 av 10 tilfeller.»
Olivier Faure, lederen for big business Sosialistpartiet, fordømte det som et «utålelig angrep», mens den høyreorienterte ordføreren i Cannes, David Lisnard, sa «alt dette er utilgivelig og alvorlig». Marine Le Pen, nevnt i graffitien, følte seg forpliktet til å reagere, og sa: «Slike handlinger må møte eksemplarisk fordømmelse. Jeg håper alt vil bli gjort for å finne de som er skyldige i disse veldig feige handlingene, og jeg gir min støtte til Monsieur Mélenchon som i dag er et offer for dem.»
Fascisttruslene mot Mélenchon er ikke bare rettet mot ham, men også mot de millioner av hans velgere blant arbeidere og ungdom som hadde håpet på en venstreorientert, sosial og antikrigpolitikk. I begge de to siste presidentvalgene fikk han over 7 millioner stemmer. Men fascistgjenger angriper systematisk alt som er identifisert som «venstre» for å forsøke å intimidere arbeidere og ungdom som er motstandere av politikken for innstramminger og imperialistkrig som kreves av finansaristokratiet.
I tidligere tider har fascistvold vært rettet mot allierte av Mélenchon, som tidligere Labour Party-leder Jeremy Corbyn. Anonyme generaler truet med mytteri dersom han ble valgt til statsminister, mens britiske soldater ble filmet der de skjøt med skarp ammunisjon mot bilder av Corbyns hode.
I 2021, under det spanske regionalvalget, mottok Podemos-leder Pablo Iglesias et brev med fire patroner og drapstrusler. Etterforskningen bekreftet at patronene kom fra en Cetme-gevær, et våpen som i flere tiår har blitt brukt av den spanske hæren og statlige sikkerhetsstyrker.
Faren for fascistvold, så langt fra å forsvinne, eskalerer massivt. Etter valgseieren til Donald Trump i USA, som har truet med å drepe marxister og sosialister, framskynder styringsklassene deres dreining mot det ytre høyre, og styrker de som angrep Mélenchon. De får grønt lys til å fortsette deres intimideringskampanje, der kapitalistregjeringer frykter utbrudd av arbeiderklassens opposisjon mot imperialistkrig i utlandet og klassekrig hjemme.
Mot fascistvold oppmuntret av statlig politikk må arbeiderklassen bygge en uavhengig politisk bevegelse mot imperialistkrig og sosial reaksjon, basert på et sosialistisk perspektiv mot den kapitalistiske styringsklassens partier, som har fascistgjengene som dere sjokktropper.