Den pensjonerte generalen Walter Braga Netto ble lørdag 14. desember arrestert for angivelig juridisk forhindring, i etterforskingen av kuppforsøket i Brasil den 8. januar 2023. Arrestasjonen av en firestjerners general er enestående i et land der selv de blodige forbrytelsene av det USA-støttede militærdiktaturet (fra 1964 til 1985) har gått ustraffet. Den har ytterligere avslørt den avgjørende rollen militæret spilte i kuppkonspirasjonen.

Braga Netto var en av de militære tjenestemennene nærmest den fascistiske ekspresidenten Jair Bolsonaro. Under Bolsonaros administrasjon (fra 2019 til 2022) tjente han som militærets stabssjef og forsvarsminister. Bolsonaro valgte ham som visepresidentkandidat i Brasils valg i oktober 2022.

Hans arrestasjon kom tre uker etter at Brasils føderale politi (PF) tiltalte Bolsonaro, general Braga Netto og 35 andre medlemmer av Bolsonaro-regjeringen, 25 av dem militæroffiserer, for forbrytelsene voldelig avskaffelse av den demokratiske rettsstaten, et coup d’état og kriminell organisering for å «opprettholde ... Bolsonaro ved makten, og forhindre innsettelsen av den legalt valgte Arbeiderparti-regjeringen» til Luiz Inácio Lula da Silva (Partido dos Trabalhadores – PT).

Ifølge PF-rapporten om kuppforsøket var general Braga Netto en «sentral figur i handlingene som hadde som målsetting å undergrave Brasils demokratiske styre». Han er den personen som er mest referert, med 98 referanser i rapporten.

Et av de mest skumle elementene i kuppkomplottet var operasjonen «Grønn og gul dolk», som oppfordret til attentat av Lula og visepresident Geraldo Alckmin, så vel som «arrestering / henrettelse» av høyesterettsminister (STF) Alexandre de Moraes, som siden 2019 har vært rapportør i ei rekke etterforskninger mot Bolsonaro, deriblant i forbindelse med kuppforsøket. Minister Moraes var også president for Den øverste valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE) fra 2022 til 2024, som gjorde ham til det sentrale målet for angrep fra Bolsonaro og hans politiske følge i deres grunnløse påstander om svindel i Brasils elektroniske stemmesystem og de påfølgende resultatene av 2022-valget.

Kuppkomplottet oppfordret Braga Netto til å bli koordinator for et «institusjonelt krisestyringskontor» for å «råde den daværende presidenten for republikken JAIR BOLSONARO i håndteringen av fakta som oppstår fra det institusjonelle bruddet,» ifølge PF-rapporten. Dette kontoret skulle primært være bemannet av militært personell, og tjene som pillaren i et diktatur.

Moraes’ «arrestasjon / henrettelse» var planlagt å finne sted den 15. desember 2022. Den ble avbrutt fordi, ifølge PF-rapporten, «daværende [hær-] kommandant, general FREIRE GOMES, og hærens overkommando avviste bruken av bakkestyrker for å beørge den nødvendige støtten til daværende president JAIR BOLSONARO for å promotere et institusjonelt brudd.»

General Braga Nettos arrestasjon for forhindring av justis var basert på vitnesbyrd avgitt av oberstløytnant Mauro Cid til minister Moraes og det føderale politiet 21. november og 5. desember. Cid, som signerte en plea deal (avtale om skyldserklæring mot nedsettelse av straff) etter å ha blitt arrestert for å ha forfalsket Bolsonaros Covid-19 vaksinasjonskort, var den tidligere presidentens aide-de-camp. Han ble også tiltalt i forbindelse med kuppforsøket.

Ved midten av november ble Cids plea deal satt under tvil etter at PF klarte å gjenopprette meldinger og dokumenter slettet fra hans elektroniske enheter som viste at han hadde utelatt informasjon om general Braga Nettos rolle i kuppkonspirasjonen.

I hans påfølgende vitnesbyrd, som lot PF opprettholde hans plea deal, avleverte Cid nye detaljer om den «Grønne og Gule Planen» og bekreftet at Braga Netto kontaktet hans far, general Mauro César Lourena Cid, der han spurte om detaljer om sønnens plea deal.

Cid bekreftet at det var et møte i Braga Nettos hus den 12. november 2022, kort tid etter Bolsonaros valgnederlag, som godkjente planen «Grønn og gul dolk». Cid bevitnet, ifølge det føderale politiet, at «general Braga Netto leverte pengene som hadde blitt forespurt for å utføre operasjonen [Grønn og gul dolk]. Pengene ble levert i en vinpose. General Braga Netto sa den gangen at pengene var oppnådd fra folk fra agribusiness.

Brasiliansk agribusiness var faktisk en av de mektige sektorene i det brasilianske borgerskapet som mest støttet Bolsonaro-regjeringen. Etter Bolsonaros valgnederlag finansierte det protestene til lastebilsjåfører som blokkerte veier over hele Brasil og protestleirene foran det militære hovedkvarteret i Brasilia som forlangte intervensjon fra de væpnede styrkene mot den angivelige valgsvindelen.

Den føderale politirapporten påpekte at den pensjonerte generalen Mario Fernandes, «daværende eksekutivsekretær for generalsekretariatet for republikkens presidentskap, var bindeleddet mellom den daværende regjeringen til president JAIR BOLSONARO og kuppdemonstrantene, som hadde en leir foran de militære installasjonene i Brasilia, og oppfordret til et institusjonelt brudd.» General Fernandes er også den angivelige forfatteren av «Grønn og gul dolk»-planen, og deltok i møtet i Braga Nettos hus den 12. november 2022.

Siden Cids vitnesbyrd ble ytterligere tre militæroffiserer tiltalt av det føderale politiet i forbindelse med kuppforsøket den 11. desember. Blant dem var pensjonert oberstløytnant Aparecido Andrade Portela, som bidro til å skaffe penger fra agribusiness til 8. januar-kuppet. Han er en nær venn av Bolsonaro og var stedfortreder for senator Tereza Cristina, som var Bolsonaros landbruksminister og tidligere en av de mest prominente representantene for agribusiness i Brasils Kongress.

Arrestasjonen av Braga Netto fikk Lula-administrasjonens forsvarsminister, José Múcio, til å gjenta det uredelige narrativet at 8. januar-kuppkomplottet var et verk av useriøst militært personell, mens de væpnede styrkene som institusjon visstnok reddet det brasilianske demokratiet. Han sa 17. desember at selv om militæret var «flaue» over Braga Nettos arrestasjon, var den «ingen overraskelse for noen».

General Braga Netto er imidlertid ikke bare en useriøs offiser. Tvert imot, han personifiserer militærets voksende prominens i landets politiske liv, en prosess som startet på slutten av PT-regjeringene som regjerte landet fra 2003 til 2016, og som ble næret av det siste tiårets voksende økonomiske og sosiale krise.

Etter å ha blitt utsatt for blod i FNs kriminelle «fredsbevarende operasjon» på Haiti, under PT-regjeringen til president Dilma Rousseff (fra 2011 til 2016), begynte de væpnede styrkene å undertrykke innenlandsk sosial uro gjennom operasjoner for gananti for lov og orden (GLO), som tillater militæret å ta ansvar for offentlig sikkerhet.

Regjeringen til Michel Temer (fra 2016 til 2018), Rousseffs etterfølger, intensiverte denne bruken av militæret, spesielt i generalstreiken i 2017 mot hans arbeids- og pensjonsreformer og under lastebiljåførenes streike i 2018. Han henvendte seg i mellomtiden i økende grad til generalene for å fylle nøkkelposisjoner i hans regjering, blant annet i en enestående måte i forsvarsdepartementet.

Det var under Temers administrasjon at general Braga Netto begynte å stå fram politisk. Som kommandant for det østlige området (fra 2016 til 2019) ledet han GLO-operasjonen i Rio de Janeiro under OL i 2016, og i februar 2018 ble han utnevnt til føderal intervenør for Rios offentlige sikkerhet. Utnevnelsene av general Joaquim Silva e Luna som forsvarsminister, også i februar 2018, og Braga Netto som sjef for offentlig sikkerhet i Rio var enestående milepæler i uthulingen av den sivile kontrollen over militæret i Brasil, etablert etter militærdiktaturets fall.

Bolsonaro-regjeringen intensiverte denne prosessen og fylte dens kabinett med militært personell, inkludert utnevnelsen av general Hamilton Mourão til visepresident. Tilstedeværelsen og betydningen av militæret i Bolsonaro-regjeringen økte etter hvert som den økonomiske og sosiale krisa drevet av Covid-19-pandemien ble intensivert. Den mest beryktede av disse utnevnelsene var general Braga Netto til stabssjef tidlig i 2020, da han overtok ansvar for Bolsonaro-regjeringens kriminelle respons på Covid-19-pandemien.

Braga Netto overtok i april 2021 posisjonen som Bolsonaros forsvarsminister, midt i både den dødelige andre bølga av pandemien og den mest alvorlige militærkrisa siden slutten av diktaturet, etter at Bolsonaro sparket hele militærkommandoen for å innrette de væpnede styrkene bak hans kuppkomplott. I juli 2021 truet Braga Netto, akkompagnert av de tre lederne av de væpnede styrker, den brasilianske Kongressen og sa at det ikke ville bli noe valg i 2022 dersom det ikke var noen «trykte og reviderbare» stemmesedler – et lengestående forlangende fra Bolsonaro i hans kampanje for å diskreditere Brasils elektronisk stemmegiving.

Kort tid før Braga Netto forlot hærens overkommando og forsvarsdepartementet for å stille som visepresident sammen med Bolsonaro, beordret han publiseringen av en dagsordre som skulle leses opp for troppene til minne om militærkuppet den 31. mars 1964, som en «historisk milepæl i Brasils politiske utvikling» mot «de antidemokratiske idealene fra den kommunistiske oppstanden».

Gjennom denne prosessen framstilte PT og partiets pseudo-venstre satellitter de selvtilfredse reaksjonære generalene, som Braga Netto og Mourão, som de «voksne i rommet» som ville kontollere Bolsonaros kuppkonspirasjoner. Som det føderale politiets tiltakende avsløringer tydeliggjør kan ingenting være lenger fra sannheten. I mellomtiden fortsetter den objektive krisa å intensiveres, som driver den brasilianske og globale styringseliten til å vende seg i retning diktatur. Dette innebærer at det haster med et bevisst brudd med PT og pseudo-venstre og med byggingen av et genuint revolusjonært lederskap i arbeiderklassen.