Brasils føderale politi, Polícia Federal do Brasil (PF), siktet torsdag 21. november den fascistiske tidligere presidenten Jair Bolsonaro og 36 medlemmer av hans regjering for forbrytelsene voldelig avskaffelse av den demokratiske rettsstaten, coup d’état, og kriminell organisering for det forsøkte kuppet den 8. januar 2023.
Den nesten 900 sider lange PF-rapporten er sendt til ministeren med ansvar for saken ved Den føderale høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), Alexandre de Moraes, og forblir konfidensiell. Den vil i løpet av de neste dagene bli sendt til riksadvokaten Paulo Gonet, som forventes å ta ut tiltaler mot de siktede neste år.
PF-avsløringene kommer 60 år etter det USA-støttede militærkuppet i 1964 som innviet et blodig 21-år-langt regime som Bolsonaro og hans militære følge rettferdiggjør. Avsløringene viser at Brasil var nært et nytt kupp og etableringen av et diktatur etter Bolsonaros valgnederlag på slutten av 2022 for PT-president Luiz Inácio Lula da Silva (Arbeiderpartiet – Partido dos Trabalhadores).
Militært personell var tungt involvert i kuppkonspirasjonen. Av de 37 som ble siktet av Det føderale politiet (PF), var 25 militært personell i aktivt tjeneste eller i reservestyrkene, deriblant Bolsonaro, en tidligere hærkaptein, syv oberster, seks oberstløytnanter, åtte hærgeneraler og den tidligere sjefen for marinen i Bolsonaro-regjeringen, admiral Almir Garnier Santos.
De militære offiserene som er siktet inkluderer general Walter Braga Netto, tidligere forsvarsminister og Bolsonaros visepresidentkandidat i 2022; general Augusto Heleno, tidligere sjef for Det institusjonelle sikkerhetskontoret, Gabinete de Segurança Institucional da Presidência da República (GSI), Brasils nasjonale sikkerhets- og etterretningsbyrå; general Paulo Sérgio Nogueira de Oliveira, tidligere forsvarsminister og før det hærsjef; og oberstløytnant Mauro Cid, Bolsonaros tidligere aide-de-camp som i fjor inngikk en plea bargain med Det føderale politiet.
Blant de sivile som er siktet er Valdemar Costa Neto, presidenten for Bolsonaros Liberale parti, Partido Liberal (PL), og Anderson Torres, tidligere justisminister i Bolsonaro-regjeringen, hos hvem Det føderale politiet i januar 2023 fant de første «kuppmøtereferatene». Torres var dagen for kuppforsøket Sekretær for offentlig sikkerhet i Det føderale distriktet, og ble arrestert kort tid etter den 8. januar 2023 for tjenesteunnlatelse og medvirkning i en fascistmobbs angrep på hovedkvarterene til De tre maktene.
Det føderale politiet siktet også journalisten Paulo Figueiredo, barnebarn av militærdiktaturets siste president i Brasil, og Filipe Martins, Bolsonaro-regjeringens tidligere spesialrådgiver for internasjonale anliggender. Sammen med en av Bolsonaros sønner, Eduardo, som var i USA under kuppforsøket den 6. januar 2021, og i år for valget av Donald Trump. Figueiredo og Martins har nære tilknytninger til de fascistiske sjiktene knyttet til nyvalgte president Trump i USA.
PF-rapporten som sikter den tidligere presidenten og medlemmer av hans fascistfølge ble sendt til Høyesteretten to dager etter lanseringen av «Operasjon motkupp», som avslørte eksistensen av en framskreden plan for å begå et attentat på president Lula, visepresident Geraldo Alckmin og minister Moraes. Fire hæroffiserer og en føderal polititjenestemann ble tirsdag arrestert som del av operasjonen.
Informasjonen utgitt av «Operasjon motkupp» la et nytt dystert sjikt av fakta til de allerede rikelige bevisene på den tidligere presidentens og en betydelig del av den militære overkommandoens konspirasjon for å gjennomføre et statskupp og etablere et fascistdiktatur i Brasil.
Operasjonen ble igangsatt etter at PF fikk gjenopprettet dokumenter slettet fra oberstløytnant Mauro Cids elektroniske enheter, som ble lagt til andre data hentet fra ei gruppe militært personell bestående av spesialstyrker, Forças Especiais (FE), kjent som «Black Kids».
Den mest prominente blant de aktive militæroffiserene arrestert denne uka, reservegeneral Mario Fernandes, tidligere eksekutivsekretær for Presidentskapets generalsekretariatet i Bolsonaro-regjeringen, ble identifisert som en av hovedarkitektene bak planen om å myrde Lula, Alckmin og Moraes.
Attentatplanen og dens metoder, som inkluderte muligheten for skyting, bruk av eksplosive innretninger eller forgiftning, er åpent beskrevet i dokumentet med tittelen «Grønn og gul dolk», som Det føderale politiet (PF) fant å være forfattet av Fernandes og å ha blitt printet ut av ham inne i Planalto-presidentpalasset første gang den 9. november 2022. Ifølge PF ble planen presentert for og godkjent av general Braga Netto i et møte i hans eget hjem den 12. november 2022.
Mye av dokumentet som støttet «Operasjon motkupp» beskriver et avbrutt forsøk på å gjennomføre planen for å myrde Moraes den 15. desember 2022, to dager etter Lulas innsettelsesseremoni. PF-rapporten konkluderer at attentatet skulle tjene som en utløser for etableringen den 16. desember 2022 av et «Institusjonelt krisehåndteringskontor», etter det planlagte coup d’état, «hovedsakelig sammensatt av militært personell, under kommando av generalene Augusto Heleno og Braga Netto, med deltakelse av general Mario Fernandes og Filipe Martins.»
General Fernandes var også en av personene som orkestrerte støtten fra hærens Overkommando for kuppkonspirasjonen. Ifølge PFs offisielle dokument om «Operasjon motkupp» skrev Fernandes den 4. november 2022 til general Luiz Eduardo Ramos, tidligere sjefminister for Bolsonaro-regjeringens Generalsekretariat:
Du må tvinge Overkommandoen, mann. Med general Freire Gomes [den gang kommandant for hæren], med general Paulo Sérgio, for helvete ... Det er åpenbart at det var svindel [i valgene], for helvete. .... Og en annen ting, selv om det bare er for å spre ordet og få massene oppstemte. Slik at de blir i gatene og så, ja, det er kanskje hva Overkommandoen, hva Forsvaret vil. Det folkelige ramaskriket, som det var i [19]64. For som du sa, en god del av Overkommandoen, i hvert fall i hæren, er ikke særlig villig, ikke sant? Eller de vil ikke starte intervensjonen, med mindre, vel, starten blir gjort av samfunnet. Kom igjen, general, forsterk det. Jeg gjør jobben min med Brigaden [av Spesialstyrker] og divisjonspersonalet [generaler] fra min klasse [fra 1986, fra Agulhas Negras, Brasils militærakademi].
Ett av de viktigste dokumentene avslørt av PF, beslaglagt fra oberstløytnant Hélio Ferreira Lima, beskrives av etterforskerne som «et detaljert regneark som samler informasjon om den strategiske planleggingen av et coup d’état».
Dokumentet presenterer en plan med detaljerte trinn, som starter med annulleringen av de demokratiske valgene basert på en fabrikkert beskyldning om valgfusk. De neste trinnene innebar utstedelsen av «arrestordrer mot de involverte i ... uregelmessigheter i valgprosessen» og nøytraliseringen av motstandere med kommando over statsmaktene; etableringen av et nytt regime basert på et presidentdekret fra Bolsonaro, og dets sanksjonering av Kongressen (kontrollert av hans allierte); og lanseringen av en massiv informasjonskampanje for å legitimere kuppet innenlands og internasjonalt.
Dokumentet presenterer som «kritiske forutsetninger» for overføringen av makt til det nye diktatoriske regimet opprettelsen av et «sentralt krisekontor» og «utarbeidelsen av et robust juridisk rammeverk i koordinering med STM (Superior Tribunal Militar) [Den øverste militære domstolen] ... for å etablere et dekret som støtter militære aksjoner.»
Bolsonaro deltok aktivt i helheten av denne planen. Ifølge PF ble den introdusert for Bolsonaro av Filipe Martins, og Bolsonaro diskuterte seinere planen med lederne av de væpnede styrkene. I en uttalelse til PF i mars i år, bekreftet daværende hærkommandanter, general Freire Gomes, og for luftforsvaret brigaderløytnant Baptista Júnior, at Bolsonaro diskuterte planen med dem. Til stede på møtet var også den tidligere kommandanten for marinen, admiral Garnier Santos, som skal ha gått med på kuppet og er den eneste derfra som er siktet av PF.
Den øverste valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), erklærte i fjor at Bolsonaro ikke var kvalifisert til å stille til valg fram til 2030 på grunn av hans ubegrunnede angrep på Brasils elektroniske valgsystem som banet veien for et kuppforsøk. Bolsonaro har i år allerede blitt siktet av PF for illegale salg av smykker i utlandet og for forfalskning av Covid-19-vaksinasjonskort. Begge siktelsene er også tilknyttet kuppforsøket.
Bolsonaro og hans politiske krets responderte på den nyligste siktelsen ved å angripe minister Moraes. I et intervju fredag med nettstedet Metrópole sa Bolsonaro at Moraes «styrer hele etterforskingen, justerer uttalelser, arresterer uten tiltaler, fisker etter bevis og har et veldig kreativt rådgivende team. Han gjør alt hva loven ikke tillater.»
Siktelsen av Bolsonaro og høytstående militære tjenestemenn signaliserer langt fra en slutt på den største krisa i brasiliansk demokrati siden slutten av militærdiktaturet i 1985. Opprinnelsen til denne krisa ligger i den enorme krisa i det kapitalistiske verdenssystemet som normaliserer faren for nukleær verdenskrig, og det breie skiftet av verdens styringselite i retning autoritære styreformer, med eksplosive konsekvenser for Brasil, et av de mest ulike land på planeten.