Påtroppende president Donald Trump og hans milliardæroppbakker Elon Musk, verdens rikeste mann, intervenerte for å torpedere en budsjettresolusjon som skulle vedtas i Kongressen denne uka og forhindre en delvis nedstengning av den føderale regjeringen. Handlingen er den siste i en serie der Trump har forsøkt å fjerne alle begrensninger for den politiske autoriteten han vil utøve så snart han er tilbake i Det hvite hus etter hans innsettelse om en måned.

Det dreier seg ikke om detaljene i den «videreførte resolusjonen» – et typisk råttent kompromiss mellom de ultrahøyre republikanerne og deres demokratiske motparter – men om selve prosessen som den ble vedtatt med, gjennom topartiavtaler der de to kapitalistpartiene har samarbeidet om en tre måneders forlengelse av føderal finansiering. Trump og Musk protesterer ikke bare mot enhver rolle for demokratene, men også mot kongressrepublikanernes involvering.

Dette vises av Trumps plutselige erklæring at han ønsker å legge til en bestemmelse i resolusjonen som vil heve det føderale gjeldstaket, enten midlertidig eller permanent. Husets republikanere fremmet torsdag et forslag som vil suspendere den føderale gjeldsgrensa i to år, som Trump sa han støttet.

De siste årene har tiltak for å heve gjeldstaket blitt brukt av partiet ute av makten for å få innrømmelser fra partiet i Det hvite hus. Høyreorienterte republikanere har vært de viktigste anvenderne av denne taktikken, sist i 2023, da Speaker Kevin McCarthy presset gjennom betydelige utgiftskutt i en avtale med Biden-administrasjonen.

Trump ønsker å fjerne denne potensielle sjekken på hans innkommende administrasjons handlinger, som gitt de smale republikanske kontrollmarginene, 220 mot 215 i Representantenes hus og 53 mot 47 i Senatet, kunne bli en vesentlig hindring. Forøvrig ønsker han å skape tilstrekkelig spillerom finanspolitisk for å muliggjøre hans forlengelse av skattekutt på flere billioner dollar for de rike.

Under vanlige omstendigheter vil 90-dagers forlengelsen av utleggsmyndighet til 14. mars 2025 anses som svært gunstig for den nye administrasjonen, siden alle vesentlige beslutninger om ikke-militære budsjettposter ville bli utsatt til da, når republikanerne har full kontroll over Det hvite hus og Kongressen. (Betegnende er at Kongressen allerede har vedtatt lovforslaget National Defense Authorization Act, som setter Pentagon-prioriteringer, og president Biden har signert det til lov.)

Men dette er ikke vanlige tider. Det er meget mulig Trump ønsker en føderal nedstengning, kanskje forlenget til hans egen innsettelse 20. januar, for å skape en atmosfære av krise og dysfunksjon i Washington, og underbygge forlangender om presidenthandling av en uforlignelig karakter.

Dette ville innebære enten vedtaket av en amerikansk versjon av «Muliggjøringsloven» som i 1933 ga kansler Adolf Hitler diktatorisk makt i Tyskland (med den offisielle benevnelsen Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich), eller utstedelsen av utøvende ordrer så snart Trump igjen er tilbake i Det hvite hus, som ville ha en tilsvarende effekt.

Siden han vant presidentvalget 5. november, takket være Det demokratiske partiets politiske fallitt og dets likegyldighet til den kraftige nedgangen i arbeiderklassens levestandarder de fire siste årene, har Trump styrt overgangen til hans nye autoritære regime langs to parallelle spor.

Det første er å identifisere og målrette enhver opposisjon innen hans eget parti. Hans nominerte til kabinettet og de øverste underkabinettstillingene ble valgt ene og aleine fra ett ståsted: absolutt lojalitet og vilje til å utføre hans ordrer, uten hensyntaken til loven eller Konstitusjonen. Nå varsler han House Speaker Mike Johnson om at han vil bli fjernet den 3. januar når det nye Huset samles, om han ikke innordner seg relatert budsjettresolusjonen.

Samtidig undersøker Trump hvilke institusjonelle restriksjoner som fortsatt gjenstår for utøvelsen av ukontrollert presidentmakt. Han har foreslått at han kunne beordre Senatet til å oppløses for en periode slik at han kan innsette hans nominerte gjennom «recess-utnevnelser». Han presser på for et militært panel som skal vurdere det øverste militære lederskapet for «lojalitet» (til presidenten, ikke til Konstitusjonen) og fjerne de som ikke består den prøven.

Ved å undergrave Speaker Johnson setter Trump scenen for den mest ekstreme fraksjonen av fascister, den såkalte House Freedom Caucus, for å blokkere Johnsons gjenvalg og åpne veien for å innsette en ny speaker som er mer direkte underordnet Trump. Noen republikanere i Huset og Senatet har allerede foreslått at Musk kan fylle rollen, siden speakeren ikke er pålagt å være medlem av Huset, kun valgt av det. Oligarken har ikke avvist forslaget.

Trump har erklært at han vil handle som en «diktator på dag én», og utstede ei rekke utøvende ordrer, deriblant en generell benådning av fascistkjeltringene som angrep US Capitol den 6. januar 2021, og masseoppsamlinger av papirløse immigranter, med millioner målrettet for arrestasjon, internering i konsentrasjonsleirer og utvisning fra landet. For sistnevnte handling planlegger han å anvende den amerikanske hæren, selv om bruk av militæret til sivil rettshåndhevelse er forbudt i henhold til loven Posse Comitatus Act.

Uansett flo og fjære av hendelser i løpet av de neste dagene og ukene, én ting er sikkert: Der Trump og hans disipler forflytter seg for å hevde diktatoriske fullmakter vil hans nominelle motstandere i Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet ikke gjøre noen ting.

Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus, kunne bare beklage Trumps effektive veto mot budsjettresolusjonen. «En avtale er en avtale», jamret hun. «Republikanere burde holde deres ord». Senatets majoritetsleder Chuck Schumer sa at han ville vente på at Huset vedtar en vedvarende resolusjon, og la til: «Vi har en avtale med republikanerne, og den holder vi fast ved.» Husets minoritetsleder Hakeem Jeffries sa: «Husets republikanere vil nå eie enhver skade som det amerikanske folket blir utsatt for, som følge av en regjeringsnedstengning, eller verre.»

Demokratene er bare opptatt av å presse gjennom så mye finansiering som mulig for å videreføre USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og det israelske genocidet i Gaza, så vel som oppbygging for en breiere krig i Midtøsten mot Iran.

Patrick Martin ble intervjuet om den amerikanske politiske krisa på podkasten «Law and Disorder». Intervjuet blir kringkastet i New York City på radiostasjonen WBAI kl. 11:00, mandag 23. desember, på FM 99,5 og på 150 andre radiostasjoner over hele landet. Det vil også være tilgjengelig på lawanddisorder.org