Formuen til Elon Musk, eier av Tesla, SpaceX og sosialmedieplattformen X (Twitter), nærmer seg raskt en halv billion dollar, ifølge det siste estimatet fra magasinet Forbes. Musks personlige formue på $ 442 milliarder har økt med rundt $ 180 milliarder bare de to siste månedene, og mye av økningen har skjedd i løpet av de seks ukene siden Donald Trumps gjenvalg.
Musks nettoformue er nå nesten $ 200 milliarder høyere enn den nest rikeste personen, Jeff Bezos (Amazon, $ 248 milliarder), som blir fulgt av Mark Zuckerberg (Meta, $ 223 milliarder) og Larry Ellison (Oracle, $ 195 milliarder). Til sammen har verdens 10 rikeste individer – ni amerikanere pluss franskmannen Bernard Arnault – økt deres formuer med $ 305 milliarder på bare fem uker, som bringer deres samlede sum til svimlende $ 2,1 billioner.
Den totale formuen eid av disse 10 personene er mer enn BNP for alle unntatt syv land. Det er mer enn 40 ganger den estimerte årlige kostnaden for å få slutt på sult i verden, og mer enn 100 ganger den estimerte årlige kostnaden for å få slutt på hjemløshet i USA.
Den kraftige økningen i dette sjiktets rikdom er nært tilknyttet den spekulative manien i aksjemarkedet, drevet av forventninger om Trumps politikk: skattekutt for de rike, deregulering og omfattende kutt i sosiale programmer. Spesielt har Teslas aksjekurs satt nye rekorder, mens SpaceX, nå verdsatt til $ 350 milliarder, denne måneden gjennomførte et tilbakekjøp for å øke aksjekursen. Musks formue inkluderer også ei Tesla-lønnspakke på $ 50 milliarder som for tiden holdes igjen i en domstol i Delaware.
Musk legemliggjør sammensmeltningen av oligarki og staten i den innkommende administrasjonen. Han bidro personlig med anslagsvis $ 277 millioner til Trumps valg, mens han brukte hans kontroll over X for å påvirke valgresultatet. Han spiller nå en dominerende rolle i å bestemme politikken og sammensetningen av Trump-administrasjonen. Musk har blitt utnevnt til å lede det såkalte Department of Government Efficiency (DOGE), sammen med milliardærkollega Vivek Ramaswamy. Departementets uttalte målsetting er å kutte $ 2 billioner i føderale utgifter, et tall som, bemerkelesverdig, er omtrent lik den samlede formuen til verdens 10 rikeste milliardærer.
Målene for disse innstrammingene er klare nok. I forrige uke erklærte Musk at begrepet «hjemløs» er en «feilbetegnelse», og sa: «Hjemløse individer er i virkeligheten voldelige narko-zombier med døde øyne, og nåler og menneskelig avføring på gata.» Musk la til: «Jo mer penger som brukes på å bekjempe hjemløshet, jo verre blir det.» I mellomtiden har Ramaswamy foreslått kutt på «hundrevis av milliarder dollar» fra Medicare og Medicaid, de to viktigste offentlige programmene for helsetjenester.
Musk og Ramaswamy får selskap i Trumps milliardærstinne regjering av figurer som Warren Stephens (ambassadør til Storbritannia), Scott Bessent (finansminister), Linda McMahon (utdanningsminister), Jared Isaacman (NASA-administrator), Howard Lutnick (handelsminister), og Steven Witkoff (Midtøsten-utsending).
Milliardærer som i utgangspunktet ikke støttet Trump har kavet for å innordne seg med det nye regimet. Ifølge en rapport i New York Times har Silicon Valley-ledere – deriblant Bezos, Zuckerberg, Sam Altman (OpenAI), Tim Cook (Apple) og Sergey Brin (Google) – «lovet å støtte presidentvalgte Donald J. Trumps innsettelseskomité med syvsifrede sjekker den siste uka, ofte ledsaget av ei pilegrimsreise til Mar-a-Lago for å bøye kneet.»
Det demokratiske partiets respons på Trumps gjenvalg – og på Musks rolle – er like avslørende. Trumps gjenvalg ble muliggjort av det faktum at Det demokratiske partiet er et parti av Wall Street og militarisme, med opptrappingen av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina som dets sentrale prioritet. Toppdemokrater har respondert på Trumps gjenkomst til Det hvite hus med løfter om samarbeid og kollaborering.
Så også i relasjon til Musk. Demokratiske representanter som Ro Khanna og den nominelt uavhengige senatoren Bernie Sanders har smisket for verdens rikeste person, og lover å «arbeide med» Musks departement for offentlig effektivitet. Politico bemerket nylig: «Der den valgte presidenten Donald Trump forbereder seg på å installere Musk som den føderale regjeringens sjefkutter, tar noen ambisiøse demokrater en varmere tilnærming til milliardærforretningsmannen.»
Som World Socialist Web Site forklarte i sin uttalelse etter Trumps seier, markerer valget en «voldelig omstilling av den amerikanske politiske overbygningen for å samsvare med de reelle sosiale relasjonene som eksisterer i USA». Ved å love deres «samarbeid» med Trump proklamerer demokratene styringsklassens enhet i forsvaret av dens grunnleggende interesser.
Den personlige formuen ansamlet av verdens rikeste individer har ingen presedens i historien. Deres akkumulering er forbundet med et hemningsløst vanvidd av spekulasjon, sløying av sosiale programmer og underordning av alle aspekter av livet til drivkraften etter privat profitt.
I løpet av de nesten tre tiårene siden daværende sentralbanksjef Alan Greenspan (5. desember 1996) advarte om den «overstadige irrasjonaliteten» som driver aksjeverdiene, har indeksen Dow Jones Industrial Average steget fra 6 381 til et rekordnivå på over 45 000 tidligere denne måneden (en økning på mer enn 700 prosent). Nasdaq-indeksen har steget fra 1 300 til mer enn 20 000 (en økning på mer enn 1 100 prosent). Økningen av aksjeverdiene har blitt ledsaget av en økning i enda mer spekulative finanseiendeler, deriblant kryptovalutaer. Forrige uke passerte prisen på én bitcoin for første gang $ 100 000.
Stigningen i prisen på finanseiendeler har blitt drevet og opprettholdt av en endeløs avledning av ressurser inn i redningen av bankene, spesielt midt under finanskrisa i 2008 og, av enda større skala, i det første året av Covid-19-pandemien i 2020. Billioner har blitt ført av Federal Reserve og andre globale sentralbanker direkte inn i finanssystemet, som har ført til en økning av statsgjelda.
Alt dette må betales for gjennom et massivt angrep på arbeiderklassen, som med sitt arbeid er kilden til all verdi.
Og det krever en kraftig intensivering av imperialistkrig i utlandet. Imperialisme, forklarte Lenin, er «(1) monopolkapitalisme; (2) parasittisk eller råtnende kapitalisme; (3) døende kapitalisme. Monopolets fortrengning av fri konkurranse er det grunnleggende økonomiske karaktertrekket, imperialismens kvintessens.» Når Musk erklærer: «Vi vil kuppe hvem vi vil», gir han bare uttrykk, i spesielt grov og dum form, til finanskapitalens streben etter å oppnå verdensdominans.
Den politiske formen som korresponderer med denne sosiale virkeligheten er diktatur. Musks nære bånd til høyreekstreme fascistfigurer, som Italias Giorgia Meloni og Argentinas Javier Milei, er eksempler på finansoligarkiets innordning med autoritære krefter globalt. Musk, en selvbeskrevet forfekter av «Dark Maga», har på hans sosialmedieplattform X elevert nynazister, og forvandlet plattformen til et drivhus for det ytre høyre.
Dette er ikke bare en refleksjon av Musks personlige tilbøyeligheter, men en manifestasjon av kapitalistoligarkiets breiere vending mot diktatur når det møter økende sosial opposisjon.
I USA finner denne vendingen sitt skarpeste uttrykk i Trumps planer for hans andre periode, som inkluderer utplassering av militæret innenlands, demontering av grunnleggende demokratiske rettigheter og målretting av immigranter og flyktninger. Det endelige målet for disse tiltakene er «den indre fienden», det vil si arbeiderklassen.
Samfunnet har ikke lenger råd til de rike. Det er ikke et eneste problem, inkludert forsvaret av de mest grunnleggende demokratiske rettighetene, som kan løses uten et frontalangrep på kapitalistoligarkiets rikdom og makt.
Milliardærenes enorme formuer er forbundet med deres monopolistiske kontroll over bankene og selskapene som kontrollerer den globale økonomien. Musk, Bezos, Zuckerberg og resten, sammen med finansens titaner, kontrollerer enorme ressurser, produksjonskapasitet og teknologier som, dersom de kontrolleres demokratisk, betydelig kan forbedre levekårene til hele befolkningen. I stedet er de underordnet privat profitt og eskaleringen av en krig som truer hele menneskeheten.
Oppgaven presentert av Marx, «eksproprieringen av ekspropriererne», antar en direkte og presserende nødvendighet. Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer til beslagleggelsen av kapitalistoligarkiets rikdommer og transformasjonen av gigantselskapene de kontrollerer til offentlige tjenesteleverandører. Disse virksomhetene må tas ut av private hender og demokratisk omorganiseres på grunnlag av sosiale behov, ikke profitt.
Det er en enorm motsetning mellom potensialet legemliggjort i de teknologiske og produktive kreftene og reaksjonen og den tilbakestående holdningen påkrevd for å opprettholde privat eierskap over disse produktivkreftene. Motsetningen må overvinnes, og en vei framover for menneskeheten sikres, gjennom arbeiderklassens erobring av makten og den sosialistiske transformasjonen av det økonomiske liv over hele verden.