Mandag markerte at det var ett år siden fascistkuppforsøket i Brasilia, ledet av ekspresident Jair Bolsonaro med støtte fra militæret.

På ettermiddagen 8. januar 2023, ei uke etter innsettelsen av president Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeidernes parti, Partido dos Trabalhadores (PT), invaderte en mobb av fascistsupportere av ekspresidenten hovedregjeringsbygningene, der de gjentok Bolsonaros anklager om valgfusk, og krevde de væpnede styrkenes maktovertakelse.

Den første årsdagen for dette angrepet på den brasilianske hovedstaden, som markerte ruinen av det sivile regimet som ble innstiftet i 1985-1988 etter to tiår med militærdiktatur, ble observert av PT-regjeringen med en begivenhet kalt «Urokkelig demokrati». Feiringen, som ble avholdt under tungt politivakthold, var tenkt som et virkemiddel til å overføre til den brasilianske befolkningen ideen at den diktatoriske konspirasjonen som utspilte seg for et år siden var blitt effektivt overvunnet.

I hovedtalen under arrangementet hyllet president Lula de «som satte seg over forskjeller for å levere et veltalende ‹nei› til fascisme». Han henviste spesielt til Den føderale høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), og til den nasjonale Kongressen, som ble med på å sponse arrangementet, til det «legalistiske militæret» og til «sikkerhetsstyrkens arbeidere», det vil si politiet. «Vi reddet demokratiet», erklærte Lula.

Presidenten krevde eksemplarisk straff for «alle de som finansierte, planla og utførte kuppforsøket», og bekreftet at «det er ingen benådning for dem som angriper demokratiet, deres land og deres eget folk.»

Ikke desto mindre ble Lula tvunget til å erkjenne at demokratiet i Brasil, et av de mest ulike landene i verden, er «ufullkomment».

«Demokrati for de få er egentlig ikke et demokrati,» sa han. Til tross for dette konkluderte han: «Dersom vi var i stand til å legge våre forskjeller til side for å forsvare det demokratiske regimet, er vi i stand til å forene oss i å bygge et mer rettferdig og mindre ulikt land.»

Disse uttalelsene høres ut som en gjentakelse av Lulas innsettelsestale, der han bekreftet at hans «demokratiske front», laget av partiene i Brasils råtnende borgerlige etablissement, «blokkerte autoritarismens gjenkomst til landet» og «overvant demokratiets forferdelige utfordring». Bare ei uke seinere snudde virkeligheten denne rosenrøde retorikken brutalt på hodet.

Ett år etter fascistangrepet på Brasilia, har PT og dets pseudo-venstre-supportere, uatskillelig knyttet til den kriserammede kapitalismen, ikke lært noen ting og kan ikke lære noenting. De fortsetter med deres bestrebelser for å skjule de diktatoriske truslene for arbeiderklassen.

Betingelsene som mandagens begivenhet fant sted under, knuser fullstendig farsen om Brasils «Urokkelige demokrati».

Mediene rapporterte breit at deltakelsen fra kommandantene for de væpnede styrkene, som PT så som sentrale i å formidle budskapet om en «demokratisk forpliktelse» fra militæret, kun ble oppnådd gjennom insisteringen fra forsvarsminister José Múcio.

Mens Lula hyllet de modige guvernørene og parlamentarikerene som konfronterte fascismen, boikottet åpenlyst ei hel rekke guvernører seremonien, inkludert de fra Brasils to største delstater, så vel som presidenten for Deputertekammeret, og avviste Lulas invitasjon til å delta.

Den politiske betydningen av denne boikotten ble framhevet av en uttalelse fra Alexandre de Moraes i forrige uke, høyesterettsdommeren og presidenten for Den øverste valgdomstolen, Tribunal Superior Electoral (TSE). Moraes avslørte at han hadde beordret umiddelbar fengsling av guvernøren i Det føderale distriktet, sikkerhetssekretæren og politikommandanten i Brasilia den 8. januar i fjor, med det formål å forhindre den klare innordningen av den lokale regjeringen med kuppbevegelsen og utløse en «dominoeffekt» på tvers av landet.

Penetrasjonen og omfanget av de diktatoriske konspirasjonene innen den brasilianske staten ble avslørt, til tross for de beste innsatser fra PT og hele det politiske etablissementet, i påfølgende avsløringer det siste året. I deres åpne skue forblir Lulas forlangender om «eksemplarisk straff» av alle de involverte i kuppet beleilig vage.

Lula har aldri gått god for konklusjonene fra Den felles parlamentariske granskingskommisjonen (CPMI do 8 de janeiro), hvis dannelse han og hans regjering kjempet for å forhindre, og hvis handlinger de deretter forsøkte å begrense. CPMI avsluttet sitt arbeid i oktober, og erklærte Bolsonaro som den «intellektuelle og moralske» opphavsmannen for kuppforsøket og tiltalte 30 militæroffiserer, inkludert de tidligere kommandantene for marinen og hæren, for forbrytelser inkludert forsøk på «voldelig avskaffelse av den demokratiske rettsstaten» ved hjelp av et kupp.

Ulike kilder bekreftet overfor både CPMI og media at de militære sjefene diskuterte og vurderte alvorlig å gi deres støtte til kuppforsøket. Daværende marinesjef, admiral Almir Garnier, insisterte helt til siste øyeblikk på å støtte det. Deretter blokkerte hærkommandanten, general Freire Gomes, arrestasjonen av fascistmilitante den 8. januar, og truet med en voldelig konfrontasjon for å trosse ordrene fra den valgte regjeringen.

Disse kjensgjerningene benektes strafferettslig av personer i Lulas egen regjering. Hans forsvarsminister erklærte i forrige uke at «vi fortsatt trenger å finne de ansvarlige [for 8. januar] for å fjerne skya av mistenksomhet over de væpnede styrkene» og gjentok at det var militæret som faktisk reddet Brasil fra et kupp.

Mandagens arrangement tjente til å bekrefte PT-regjeringens støtte til en eskalering av internettsensur. Presidenten påsto at «demokratiet vårt vil konstant være truet så lenge vi ikke er faste i det å regulere sosiale medier». Dette poenget ble kraftig gjentatt av Moraes, som samtidig som han hemmeligholder resultatene av hans etterforskning av kuppet, dirigerer en autoritær offensiv mot ytringsfriheten i Brasil.

Militæret og den fascistiske ekspresidenten brukte ikke bare sosiale medier, men framfor alt statens offisielle midler, for å diskreditere valgprosessen og oppildne mobiliseringen for et kupp 8. januar. Men mens PT-regjeringen promoterer internettsensur, styrker den systematisk militærets makt, overfører økende ressurser til de væpnede styrkene og tillater deres konsolidering som uavhengige politiske aktører.

Lula godkjente i desember en ny lov som regulerer virksomheten til militærpolitiet, utarbeidet i parlamentet av en allianse mellom PT og parlamentarikere innordnet med Bolsonaro, som ble etablert bak befolkningens rygg. I en artikkel publisert av dagsavisa Folha de São Paulo fordømte forskerne Adilson Paes de Souza, fra Universidade de São Paulo, og Gabriel Feltran, fra Sciences Po de Paris, den nye lovgivningen for å være eksplisitt basert på et dekret fra 1969 som etablerte militærdiktaturets politiske politi, og på noen punkter for å være enda mer aggressiv.

Forskerne stilte et avgjørende spørsmål: «Hvordan kan en lov godkjent i en tid med demokrati være enda mer autoritær enn et dekret utstedt under et diktaturs høydepunkt av undertrykkelse?»

Å svare på dette spørsmålet krever en vurdering av den historiske og internasjonale konteksten som driver den brasilianske styringsklassen som helhet til å gjenopprette diktatoriske styreformer.

Smuldringen av borgerlige demokratier og styrkingen av figurer og partier fra det ekstreme høyre er et universelt fenomen, som går eksplosivt fram i Latin-Amerika. Lulas taushet om denne kritiske utviklingen avslører den politiske tomheten i hans formelle forsvar av demokratiet.

Blant disse utviklingene var det parlamentariske kuppet som veltet Perus pseudo-venstre-president, Pedro Castillo, promotert av det ytre høyre og militæret og med støtte fra amerikansk imperialisme, nøyaktig en måned før det fascistiske angrepet på Brasilia. I et forsøk på å plassere seg i Washingtons gode nåde støttet Lula kriminelt styrtingen av Castillo og det illegitime regimet til Dina Boluarte, som utløste ei bølge av morderisk undertrykkelse mot den folkelige opposisjonen i gatene.

Og mindre enn ett år etter Bolsonaros kuppforsøk ble en fascist valgt til president i Argentina, den store nabostaten til Brasil. I likhet med Bolsonaro henter Argentinas Javier Milei åpenlyst inspirasjon fra det brutale militærdiktaturet som styrte landet hans fra 1976 til 1983. Mens Lula ble forhindret fra å delta i innvielsesseremonien i Buenos Aires, ble Bolsonaro mottatt av Milei som den effektive politiske lederen i Brasil.

På toppen av alt dette var fascistangrepet 8. januar i Brasil en ytterligere utfoldelse av de samme tendensene som ble sett i Capitol-kuppforsøket 6. januar 2021 ledet av Donald Trump i Washington. Utover åpent å tjene som en politisk guide for Bolsonaro og hans allierte i Brasil, representerte fascistkuppforsøket i hjertet av verdensimperialismen en nodal hendelse i den utfoldende oppløsingen av borgerlige demokratiske regimer globalt.

Til tross for tausheten om denne hendelsen i Brasilia, forsøkte Lula å svare på koblingene mellom de autoritære angrepene i USA og Brasil med en gjestekronikk publisert av Washington Post på mandag. Etter å ha gjentatt hans reaksjonære angrep på sosiale medier for «styrkingen av ekstremistiske ytringer», konkluderte han: «Enda en 6. eller 8. januar kan bare unngås ved å transformere virkeligheten med ulikhet og usikkert arbeid. Denne bekymringen motiverte partnerskapet for å promotere anstendig arbeid som jeg startet med president Biden i september.»

Opphøyelsen av Biden som en agent for å promotere sosial likhet og verdensdemokrati er en fullstendig svindel, som ender opp med å avsløre den kriminelle politiske rollen spilt av Lula selv.

Langt fra å representere «demokrati» mot kandidaten for diktator, Donald Trump, er den sentrale politikken til demokratpresidenten utvidelsen av imperialistkrig, som krever kultiveringen av fascistkrefter rundt om i verden, fra de ukrainske nynazistene til de fascistiske sionistene som styrer regjeringen til Benjamin Netanyahu i Israel.

Som del av denne samme bevegelsen promoterer Biden-regjeringen høyreorienterte militærklikker i hele Latin-Amerika, etter å ha etablert uavhengige relasjoner og kommunikasjonskanaler med senioroffiserskorpset i Brasil, bak ryggen for det offisielle diplomatiet med Lula.

Ved siden av den verdensomspennende gjenkomsten av fascistiske og diktatoriske trusler, har pådriveren i retning en ny imperialistisk verdenskrig sin opprinnelse i utbruddet av ei ny historisk krise for den globale kapitalismen.

Som World Socialist Web Site (WSWS) bekreftet i sin nyttårsuttalelse:

Alt snakk om å forsvare demokratiet og bekjempe fascisme mens man ignorerer det fundamentale spørsmålet om klasse og økonomisk makt – og derfor, erkjenner nødvendigheten av mobiliseringen av arbeiderklassen på en global skala for å styrte kapitalismen – er kynisk og politisk impotent demagogi.

I mellomtiden driver disse samme historiske motsetningene «normaliseringen av sosialisme i arbeiderklassens politiske utsyn». I Brasil og internasjonalt modnes de objektive betingelsene for byggingen av et bevisst revolusjonært lederskap, partiene tilknyttet Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), som blir kalt for å lede den definitive omveltingen av kapitalismen og arbeiderklassens maktovertakelse over hele verden.