Onsdag avholdt Socialist Equality Party (SEP), World Socialist Web Site, International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) og International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) et kraftfullt stevne og møte i Washington D.C. for å protestere mot talen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu til en fellessesjon i Kongressen.
Hundrevis av klassebevisste arbeidere og ungdommer deltok på SEP-stevnet og møtet, mens tusener protesterte over hele Washington mot Netanyahus provoserende besøk. Hans tale til Kongressen fant sted bare dager etter at Den internasjonale domstolen (ICJ) besluttet at Israels okkupasjon av Palestina er illegal og uker etter at The Lancet publiserte et estimat for at det sanne dødstallet i Gaza er minst 186 000.
SEP-stevnet sammenfalt med Netanyahus tale for Kongressen, der fascistkrigsforbryteren ga et helhjertet forsvar av genocidet, og sa: «Dette er ikke et sammenstøt mellom sivilisasjoner. Det er et sammenstøt mellom barbari og sivilisasjon. Det er et sammenstøt mellom dem som forherliger død og dem som helliggjør liv.»
Dryppende av kynisme fordømte Netanyahu demonstranter mot genocid som «Teherans nyttige idioter» og hevdet absurd at «Iran finansierer og promoterer antiIsraelprotester i Amerika», inkludert dem som sammenfalt med hans besøk.
Realiteten er at Netanyahu er den mest avskydde politikeren i verden, allment erkjent som en krigsforbryter. Millioner av arbeidere og unge mennesker over hele verden har protestert mot den israelske regjeringen og dens imperialistsupportere, som skamløst har begått det 21. århundres største krigsforbrytelser.
SEP-stevnet var unikt blant alle protester som har funnet sted mot Gaza-genocidet. Hver taler fremmet en revolusjonær sosialistisk strategi, basert på et trotskistprogram og en kamp for den internasjonale arbeiderklassens enhet. I motsetning til de utallige protestene som har blitt kalt av forskjellige politiske pseudo-venstre-tendenser, besørget SEP-stevnet et politisk perspektiv for å bygge en mektig antikrigsbevegelse for å stoppe genocidet i Gaza, USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og den utviklende tredje verdenskrig.
Stevnets ordstyrer var Lawrence Porter, assisterende nasjonalsekretær for SEP (USA), som begynte med et øyeblikks stillhet for å hedre minnet om de utallige palestinerne slaktet av den israelske regjeringen, med full støtte fra USA og andre imperialistmakter.
Porter uttalte:
Vi er her for å fortelle sannheten. Kampen mot genocid og krig krever mobiliseringen av arbeiderklassens enorme styrke og makt og dens politiske uavhengighet fra demokratene og republikanerne.
Porter introduserte deretter Jerry White, SEPs visepresidentkandidat i de amerikanske 2024-valgene. Whites tale framhevet den voksende trusselen fra en amerikansk fascistbevegelse under Donald Trump, samtidig som han koblet kampen mot krig sammen med arbeidernes kamp for å forsvare deres jobber, lønninger og levestandarder.
White uttalte:
I opposisjon mot krigsforbryterne og selskapspresseagentene i den amerikanske Kongressen som i dag ønsker Slakteren av Gaza velkommen til deres blodgjennomvåte kamre, fremmer Socialist Equality Party et program for å mobilisere arbeiderklassen til å slåss for fred, gode jobber og demokratiske rettigheter.
Han konkluderte: «De globale protestene mot genocidet i Gaza viser at arbeiderklassen er mer forent enn noen gang før. I dag kan det ikke finnes noen nasjonale løsninger for krig, klimakrise, pandemi, ulikhet eller fattigdom. Dette er verdensproblemer og de krever verdensløsninger.»
For menneskehetens framskritt må arbeiderklassen få slutt på underordningen av samfunnet til kapitalistprofitt og det utdaterte nasjon-stat-systemet, og omorganisere det økonomiske og politiske livet på et rasjonelt, globalt og demokratisk grunnlag. Det er kampen for sosialisme.
White ble fulgt av WSWS-skribent Andre Damon, som har skrevet mye om Gaza-genocidet, krigen i Ukraina og breiere om geopolitikk.
Damon avslørte imperialistpropagandaen som i det uendelige gjentar Israels angivelige «rett til å forsvare seg», og uttalte:
Israel har ikke ‹rett til å forsvare seg› mot en fengslet befolkning det okkuperer landet til, med sikte på å erobre det med makt. Av denne grunn, som Den internasjonale domstolen gjorde klart i en rettsavgjørelse i forrige uke, er den israelske okkupasjonen av ‹de palestinske territoriene okkupert siden 1967› ‹illegal.›
Damon trakk paralleller mellom genocidet i Gaza og Holocaust, og uttalte:
Adolf Hitler, der han henvendte seg til hans generaler før utryddelseskrigen mot Polen, spurte: ‹Hvem snakker nå om utslettelsen av armenerne?› Han formante hans soldater til å etterligne Genghis Khan og føre krig uten nåde mot hele folk.
Som med Hitlers presedens i det armenske genocidet, ser amerikansk imperialisme på utryddelsen av palestinerne som eksempelet som må følges i å føre krig uten nåde – krig der den er villig til å ofre millioner, ikke bare ukrainere eller russere eller kinesere eller taiwanesere, men millioner av amerikanske arbeidere som ville omkomme for å smi amerikansk imperialismes ‹nye verdensorden› ut av blod og spredte innvoller.
I dag marsjerer vi for å stoppe bølga av barbari som feier over kloden, og flyter som en stri strøm fra alle imperialisthovedsteder. I dag samles vi for å føre krig mot krig.
Sosialisten og bilarbeideren Will Lehman, som i 2022 stilte til valg som president for United Auto Workers, talte deretter. Som en leder av Den internasjonle arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC) konsentrerte han seg om den voksende opposisjonen mot krig blant arbeidere i USA og internasjonalt, og uttalte:
Ved mitt fabrikkanlegg, og blant bilarbeiderne jeg snakker med, er antikrigsentiment vanlig. Arbeidere vet at de billioner av dollar som pøses inn i krig burde brukes til å imøtekomme presserende nødvendigheter, som høyere lønninger, boliger, utdanning og helsetjenester.
Vi har ikke glemt krigene i Irak og Afghanistan, som tappet landets ressurser, førte til over en million siviles død og ble brukt til å rettferdiggjøre enestående nivåer av overvåking og angrep på våre demokratiske rettigheter.
Lehman gikk videre til å avsløre løgnene til UAW-byråkratiet, som har posert som å være imot Gaza-genocidet samtidig som å støtte Biden-Harris-administrasjonen til skaftet. Han kommenterte:
Uttalelsen fra UAW ble ikke utstedt på vegne av grunnplanet, men av det oppblåste apparatet til karrierister og parasitter som trekker sekssifrede lønninger på våre kontingentpenger. De har vært under tilsyn av en monitor oppnevnt av en føderal domstol i årevis, som følge av systematisk korrupsjon som bare har blitt verre de siste årene.
Shawn Fain har kommet med noen meningsløse uttalelser om å opponere mot genocidet i Gaza, mens han gir helhjertet støtte til Biden og nå Harris. I mellomtiden har UAW-byråkratiet holdt produksjonen i gang ved UAW-fabrikkanlegg som produserer våpen og utstyr til de israelske okkupasjonsstyrkene. Det må bygges en bevegelse i arbeiderklassen mot genocid, krig og kapitalisme.
Den neste taleren var Andy Thompson, medlem av IYSSEs nasjonalkomité. Thompson fokuserte hans bemerkninger på innvirkningen av genocidet på unge mennesker, og uttalte: «Den israelske staten har, som del av dens politikk for etnisk rensing, målrettet skoler, universiteter og kulturinstitusjoner. De prøver faktisk å utslette en hel kultur.»
Thompson fordømte også den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, som har drept hundretusener og truer et nukleært Armageddon.
Han rettet oppmerksomhet på arrestasjonen av den ukrainske sosialisten Bogdan Syrotiuk, en leder av Den unge garde av bolsjevik-leninister (YGBL), som er tilknyttet IYSSE, og uttalte:
Zelenskyj-regjeringen har fengslet Bogdan for ingenting annet enn hans ideer. For hans overbevisning om at russere og ukrainere og arbeidere fra alle land er brødre og at de må forene seg i en bevegelse mot krig. Bogdan har blitt arrestert for å være en forkjemper for revolusjonær sosialisme, som er den størst mulige trusselen mot imperialistkrig og kapitalistsystemet.
WSWS-skribent Eric London, som har skrevet breit om immigrasjon og amerikansk politikk, var den neste taleren. Der han avslørte svindelen om «menneskerettighets»-imperialisme, spurte han poengtert:
Hvordan kan styringsklassen hevde å spre «demokrati» i utlandet når den har tråkket ut demokrati her hjemme? Den giftige blandingen av nasjonalisme, xenofobi og jingoisme har forgiftet det politiske økosystemet. Alle kapitaliststyrets institusjoner – selskapsmediene, fagforeningsbyråkratiene, Høyesterett og de to store partiene – er fullstendig underordnet en oligarkisk elites interesser, som utelukker de nederste 90 prosentene fra å ha noen innflytelse på statspolitikk.
Etter å ha detaljert det hensynsløse tverrpolitiske angrepet på immigranter og demokratiske rettigheter, fremmet London en sosialistisk respons, og uttalte:
Forsvaret av demokratiet og immigranters rettigheter er uatskillelig fra kampen mot imperialistkrig. Socialist Equality Party krever frigjøringen av alle internerte immigranter, en stans av alle utvisningstiltak og utviklingen av et nettverk av komitéer i nabolag, på skoler og arbeidsplasser for å forene arbeidere, immigranter og ikke-immigranter, mot trusselen om deportasjon, og utdanne arbeidere ved å avsløre det klassiske fascisttrikset som villeder dem til å tro at immigranter, og ikke selskapene og de to partiene, er ansvarlige for synkende levestandarder.
Etter London talte David North, styreleder for Socialist Equality Party og det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site. North begynte med å sitere fra åpningserklæringen til Robert H. Jackson, USAs juridske sjefrådgiver, til Det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg, avgitt 21. november 1945, der Jackson uttalte:
Det er vanskelig nå å fornemme i disse mennene som fanger, den makten som de som naziledere en gang dominerte store deler av verden med, og forskrekket det meste av den. Ene og aleine som individer har deres skjebne liten betydning for verden.
Det som gjør denne granskingen vesentlig er at disse fangene representerer dystre innflytelser som vil vedvare i verden lenge etter at deres kropper har vendt tilbake til støv. Vi vil vise dem å være levende symboler for rasebasert hat, for terrorisme og vold, og for maktens arroganse og grusomhet. De er symboler på brutale nasjonalismer og på militarisme, på intriger og krigsskaping som har herjet Europa generasjon etter generasjon, knust dets manndom, ødelagt dets hjem og utarmet dets liv. De har i den grad identifisert seg med filosofiene de unnfanget og med kreftene de ledet at enhver ømhet vist dem er en seier og en oppmuntring for alt det onde som er tilknyttet deres navn. Sivilisasjonen kan ikke tillate noe kompromiss med de sosiale kreftene som ville få fornyet styrke dersom vi handler tvetydig eller ubesluttsomt med mennene i hvem disse kreftene nå har en usikker overlevelse.
North kommenterte:
Faktum er at hvert ord som ble sagt av Jackson for 79 år siden kan sies med ikke mindre kraft mot lederne i USA, mot dem som er samlet bare litt lenger ned fra der vi står i dag, og faktisk om lederne for styringsklassene i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, hele konglomeratet av imperialiststyrere.
Deretter trakk han paralleller mellom den moderne antikrigsbevegelsen og den mot Vietnamkrigen, der han deltok, og spurte:
Hvilke lærdommer må vi trekke av det faktum at her er vi et halvt århundre seinere, og protesterer mot enda større forbrytelser? Lærdommen er at det store problemet vi møtte da var problemet med historisk kunnskap, evnen til å trekke politiske lærdommer fra erfaringene fra revolusjonære kamper over hele verden. Det er trotskistbevegelsens betydning. Ingenting som blir sagt ved andre demonstrasjoner forsøker å sette fram det vi marxister kaller perspektiv.
North la vekt på de grunnleggende prinsippene som må lede byggingen av en antikrigsbevegelse, og uttalte:
Oppbyggingen av en antikrigsbevegelse krever mobiliseringen av arbeiderklassen som en internasjonal styrke. Det krever etablering av arbeiderklassens politiske uavhengighet. Og det krever et perspektiv som ikke har som mål å protestere til kapitalistene, appellere til dem om å vedta en fredelig politikk, men å forklare arbeiderklassen at dersom den ønsker å få slutt på disse grusomhetene, dersom den ønsker å sikre en framtid, da må den erobre makten. Det er problemet, og det er budskapet vi legger fram i dag.
Stevnet ble avsluttet med en tale av Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party i de amerikanske valgene. I en gjennomgang av den historiske bakgrunnen for genocidet i Gaza, uttalte Kishore:
Det nåværende genocidet er resultatet av mer enn trekvart århundre med fordrivelser, okkupasjon og vold. Det er sluttpunktet for sionismen, en ideologi av ekstrem nasjonalisme i en æra med global økonomi. En ideologi som i dens opprinnelser var rettet mot de sosialistiske og internasjonalistiske synspunktene som ble delt av mange jødiske arbeidere og ungdommer, og som dannet grunnlaget for en stat som fra grunnleggelsen av har fungert som et bolverk for imperialisme i Midtøsten.
Kishore tok opp den eskalerende politiske krisa i USA, som søndag nådde et nytt stadium etter at Biden avsluttet hans presidentvalgkampanje, og bemerket:
Med Bidens fratredelse som Det demokratiske partiets kandidat, blir fakkelen overført fra ‹Genocide Joe› til ‹Killer Kamala›. Bekymret over den folkelige forargelsen over Netanyahus besøk, har Harris flyktet fra åstedet, og har valgt ikke å lede dagens fellessesjon i Kongressen. Hennes forsikringer til Netanyahu om den amerikanske imperialismens fortsatte støtte vil bli avlevert i det private.
Den amerikanske styringsklassen støtter denne forbrytelsen, ikke bare fordi Israel lenge har fungert som et strandhogg for amerikansk imperialisme i Midtøsten, men fordi de ser den ‹endelige løsningen› av det ‹palestinske problemet› som del av en global krig.
Kishore konkluderte kraftfullt:
For å møte utfordringene vi står overfor er det nødvendig å bringe fram erfaringene fra fortiden, for å tilegne oss marxismens, sosialismens store tradisjoner. Disse tradisjonene er nedfelt i trotskistbevegelsens historie, i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale. Ingen andre steder kan de store svarene finnes på de store spørsmålene som millioner av arbeidere og unge mennesker konfronterer, for trotskistbevegelsen legemliggjør de store erfaringene av store kamper. Kapitalismen driver menneskeheten mot katastrofe. Arbeiderklassen må slåss for en annen sosial orden.
Etter stevnet deltok deltakerne i en avgjørende diskusjon for å videreutvikle strategier for byggingen av en antikrigsbevegelse. Samlet markerte onsdagens stevne og møte arrangert av SEP en milepæl i utviklingen av en sosialistisk antikrigsbevegelse i verdensimperialismens sentrum. I dagene framover vil WSWS publisere hele videoen av stevnet og møtet, så vel som ytterligere kommentarer om deres politiske betydning.