Det israelske regimet har drept 186 000 mennesker i dets ni måneder lange genocid mot palestinerne i Gaza, langt mer enn det totale antallet som blir publisert i selskapsmedia, ifølge en analyse fra det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Lancet.

Det uhyrlige tallet betyr at rundt 8 prosent av enklavens førkrigsbefolkning har blitt slaktet av luftbombardementer, sultet i hjel eller har bukket under for sykdom eller kroniske helseproblemer på grunn av fraværet av grunnleggende medisinsk behandling.

Dødstallet, basert på en konservativ metodikk brukt av folkehelseforskere, understreker nok en gang hvor presserende det haster med at den internasjonale arbeiderklassen griper inn i spissen for en global massebevegelse mot krig for å sette en stopper for genocidet i Gaza og det barbariske kapitalistsystemet som produserte det.

Rapportens skremmende estimat tok utgangspunkt i det offisielle dødstallet rapportert av Gazas helsedepartement på tidspunktet for studiens forberedelse, 37 396. Den bemerket at dette tallet utvilsomt er en massiv undertelling. Gitt at FN estimerte at 35 prosent av alle bygninger i Gaza hadde blitt ødelagt innen slutten av februar, er det sannsynligvis minst 10 000 lik begravd under ruinene, men ikke inkludert i Lancet-studien.

Ifølge studien har det indirekte dødstallet i «nylige konflikter» typisk variert fra tre til 15 ganger det totale antallet direkte dødsfall. Ved å anvende den lavere enden av formelen, med fire indirekte dødsofre for hvert direkte dødsfall av Gaza-genocidet, nådde rapporten sin grufulle konklusjon på rundt regnet 186 000 ofre.

Relasjonen av indirekte døde kan være langt større, gitt den enorme mengden ammunisjon som har blitt sluppet på Gaza og den israelske regjeringens barbariske politikk med å benekte mat, medisinske forsyninger, drivstoff og andre grunnleggende nødvendigheter til den desperate befolkningen. Dødstallet kan derfor være mange titusener, eller til og med hundretusener høyere enn Lancet’s estimat. En relasjon på 10 indirekte dødsfall til hvert direkte dødsfall, fortsatt godt innen rekkevidden av «nylige konflikter» referert av Lancet, ville gi et estimat på mer enn 400 000 døde.

For å finne sammenlignbare eksempler på massedød av denne målestokken er det nødvendig å minne om forbrytelsene til historiens mest brutale regimer. Under nazistenes utslettelseskrig mot Sovjetunionen, en forhåndsplanlagt angrepskampanje med siktemål å utrydde Europas jøder og skape «Lebensraum» for tysk imperialisme, drepte Waffen-SS Einsatzgruppen som hadde til oppgave å massakrere jøder anslagsvis 500 000 i løpet av invasjonens seks første måneder.

Israel har vært i stand til å drepe og lemleste palestinere i en slik målestokk og utslette Gazas infrastruktur takket være den jevne strømmen av høyeksplosive våpen fra USA, Tyskland og andre imperialistmakter. Dette inkluderer rundt 14 000 stykk 2 000-pund bomber, hvorav en er tilstrekkelig til å flate ut flere bygninger. Antall indirekte dødsofre har utvilsomt blitt presset høyere av målretting av sykehus og primærhelsetjenester, og ødeleggelsen av vannbehandling, kloakksystemer og annen grunnleggende infrastruktur. Ifølge FN fungerer bare en tredjedel av Gazas sykehus og 30 prosent av primærhelsetjenestene til en viss grad.

Den bevisste benektelsen av mat, vann og annen bistand til palestinerne har utsatt mange tusener for den langsomme døden av hungersnød. I den siste FN-sponsede rapporten for Integrert matfaseklassifisering om sultnivåer fant internasjonale eksperter at mer enn én av fem Gaza-beboere «går hele dager uten å spise» og står overfor «katastrofale» nivåer av matusikkerhet. Over halvparten av befolkningen har ingen mat å spise hjemme, og 96 prosent står overfor matusikkerhet på «krise»-nivåer, som er fase 3 på IPCs skala av fem faser.

Disse forbrytelsene mot menneskeheten blir begått med kaldblodig beregning av det høyreekstreme sionistregimet. Statsminister Benjamin Netanyahu og hans fascistregime kan imidlertid bare handle som de gjør fordi de nyter den ubetingede støtten fra imperialistmaktene.

USAs president Biden, Tysklands kansler Scholz og andre imperialistledere har ikke bare sørget for at Israels krigskiste er full av de mest destruktive våpnene penger kan kjøpe. De har også lansert et omfattende tilslag for å kneble alle opponenter av genocidet, inkludert mange jøder, som de skandaløst har svertet som antisemitter.

De samme politiske lederne og deres kjøpte-og-betalte-for talerør i selskapsmedia har arbeidet utrettelig for å dekke over og berettige omfanget av Israels krigsforbrytelser. I slutten av oktober, da det offisielle dødstallet etter mindre enn tre uker av Israels angrep av Gazas helsedepartement ble oppgitt til å være 6 500, hevdet Biden at han «ikke hadde tillit til antallet palestinerne bruker». Den nyvalgte britiske statsministeren Keir Starmer erklærte beryktet i et radiointervju i fjor at Israel har «rett» til å kutte av strøm, vann, drivstoff, medisinsk bistand og matforsyninger til Gaza, under berettigelsen av «selvforsvar».

Deres målsetting har vært å normalisere død og ødeleggelse av et omfang som kan sammenlignes med forrige århundres imperialistiske verdenskriger. Der kapitalismens uforenlige motsetninger driver amerikansk og europeisk imperialisme til å involvere seg i en oppdeling av verden for å sikre deres kontroll over markeder, råvarer og ansamlinger av arbeidskraft å utbytte, vil de ikke tolerere noen begrensninger for forfølgelsen av deres økonomiske og geopolitiske interesser.

Motsetningene mellom den globaliserte økonomien og oppdelingen av verden i nasjon-stater, og mellom det private eierskapet av produksjonsmidlene og produksjonens sosiale karakter, tvinger styringselitene i ethvert imperialistland til å forfølge «sin» kapitalistklasses interesser, mot hverandre, og mot arbeiderklassen rundt om i verden, med anvendelse av krig.

Amerikansk, tysk, britisk og fransk imperialisme har likeledes besørget næring til krigen i Ukraina mot Russland, som har krevd livene til anslagsvis 500 000 overveldende unge ukrainere og titusenvis av russere, for å underlegge seg Russland til en status av en halvkoloni, og plyndre landets naturressurser. De forbereder seg ikke mindre aggressivt på krig med Kina i Asia-Stillehavet. De aksepterer faren for at disse konfliktene kan utvikle seg til en kjernefysisk brannstorm som ville bety slutten på den menneskelige sivilisasjon.

Fra og med i dag skal Biden være vertskap for NATO-toppmøtet med hans imperialistkrigsforbryterkolleger i Washington. I løpet av de tre neste dagene skal de planlegge og sluttføre en hensynsløs opptrapping av krigen i Ukraina basert på utplasseringen av NATO-bakketropper, og sikre at konflikten blir en direkte krig mellom NATO og Russland. Imperialistmaktene gjør det dermed klart at de er beredt til å akseptere Gazas nivåer av død og ødeleggelse uansett hvor deres rovinteresser tilsier det.

To uker etter NATO-toppmøtet skal Netanyahu besøke Washington for å avlevere en framdriftsrapport til demokrater og republikanere i Kongressen om den «endelige løsningen» av det palestinske spørsmålet i Gaza. Han ble gitt en tverrpolitisk invitasjon for å understreke betydningen amerikansk imperialisme tillegger genocidet som del av forberedelsene for en regionsdekkende krig for å konsolidere dens dominans over det energirike Midtøsten ved å målrette Iran.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Party kaller til en demonstrasjon og et offentlig møte i Washington den 24. juli. Hensikten med denne demonstrasjonen vil ikke være å appellere til Biden, Netanyahu og deres krigsforbryterkolleger om å endre kurs. Den vil snarere legge grunnlaget for byggingen av en internasjonal massebevegelse mot krig i arbeiderklassen, som tilbyr den eneste realistiske måten å opponere mot genocidet og utviklingen av en tredje verdenskrig.

Demonstrasjonen blir organisert på de følgende prinsipper:

For det første, kampen mot krig krever et ubetinget og irreversibelt brudd med de to selskapspartiene, Det demokratiske og Det republikanske partiet, og etableringen av arbeiderklassens politiske uavhengighet.

For det andre, bevegelsen mot genocid og mot krig må være internasjonal, der den forener arbeidere i alle land og på alle kontinenter på grunnlag av deres felles klasseinteresser.

For det tredje, kampen mot krig må være antikapitalistisk og sosialistisk, siden det ikke kan være noen seriøs kamp mot krig annet enn i kampen for å få slutt på finanskapitalens diktatur og det økonomiske systemet som er den fundamentale årsaken til krig.

Vi oppfordrer innstendig alle arbeidere og unge mennesker som er enige i disse prinsippene til å bli med oss i Washington den 24. juli.