Selv før det når sin fulle reaksjonsdybde, med torsdagens nominasjon av Donald Trump som partiets presidentkandidat, har republikanernes landsmøte allerede demonstrert transformasjonen av Det republikanske partiet til det politiske verktøyet for en amerikansk variant av fascisme.

Generelle kjennetegn ved alle fascistbevegelser – hat mot sosialisme og marxisme, ekstrem nasjonalisme, underordning til den ene store lederens vilje – kombineres med karaktertrekk hentet fra Amerikas historie.

Følgelig erstatter republikanerne «illegale» immigranter som målet for demonisering for Hitlers og nazistenes jødehets, selv om antisemittisme også er utbredt, om enn ikke åpenlyst. Den ideologiske sementen er besørget, ikke av germansk myteskaping, men av evangelikal kristen-fundamentalisme.

Den kyniske Manhattan-svindleren, med seksuelle eskapader og vulgaritet som i flere tiår var tabloid-fôr, blir portrettert som en Kristus-lignende frelser. Taler etter taler på partilandsmøtet forkynte Trumps nære-på-attentat sist lørdag som Guds direkte inngripen i amerikansk politisk liv.

Dette blir kombinert med en bedragersk pseudo-populisme, med kandidater fra fattige bakgrunner – deriblant nominerte visepresidentkandidat J.D. Vance – som framhever deres arbeiderklasserøtter, mens det ikke er noen diskusjon om den enorme rikdommen til det store flertallet av dem som leder partiet, anført av milliardæren Trump. Det er heller ingen antydning til at skattekuttene og andre politiske orienteringer skissert i partiplattformen i overveldende grad ville favorisere de superrike på bekostning av arbeidende mennesker.

Tirsdag kvelds talere gjentok disse temaene i en avskyelig framvisning av reaksjonær konformitet, som ikke desto mindre ble behandlet av selskapsmedia som en kraftfull demonstrasjon av et parti på god vei mot seier i novembervalgene.

Noen få eksempler:

Kari Lake, kandidat for det amerikanske Senatet i Arizona, erklærte hennes kjærlighet til «alle på denne store arenaen i kveld», men gjorde et unntak for nyhetsmedia, og erklærte: «Dere har brukt de åtte siste årene på å lyve om president Donald Trump.» Lake er en iherdig forfekter av Trumps «stjålne valg»-løgner og inkluderer de som angrep US Capitol den 6. januar 2021 i hennes hyllingshymne til «hans fantastiske patriotiske supportere».

Mike Rogers, kandidat for det amerikanske Senatet fra Michigan, tidligere FBI-agent og kongressmedlem, hevdet:

I all min tid i arbeid for å beskytte Amerika har jeg aldri sett noe lignende Biden-Harris’ åpne grensepolitikk. De ruller ut den røde løperen for voldelige gjenger, fentanyl, kinesiske spioner, individer på terroristovervåkingslista.

Senator Rick Scott fra Florida sa han forutså en andre Biden-administrasjon der

demokratene sletter den sørlige grensa og flyr så mange illegale inn i vårt land at kartellet kan begynne å få frequent flyer miles. Det var lett for demokratene å rigge valgene. De lot alle ikke-statsborgere stemme.

Dette er en bare litt pyntet versjon av den nynazistiske «Store erstatningsteorien», som hevder at liberalere og jøder konspirerer for å bringe inn millioner av immigranter for å «erstatte» den hvite befolkningen i Amerika.

Husets speaker Mike Johnson, tredje i rekka til presidentskapet etter Biden og Kamala Harris, hevdet et religiøst grunnlag for USAs grunnleggelse: «Vi forstår at våre rettigheter ikke kommer fra regjering. De kommer fra Gud.»

Publikum jublet over denne bekreftelsen av religion, og deretter igjen da han fordømte «det radikale woke-progressive venstre», som han sa

har forakt for disse prinsippene. Ikke sant? De har en helt annen visjon for hva Amerika burde bli. De ønsker å rive ned disse fundamentene og omforme oss til en grenseløs, lovløs marxistisk, sosialistisk utopi.

Biden-administrasjonen er en hensynsløs imperialistregjering som er like hardnakket imot sosialisme og arbeiderklassen som enhver fascistrepublikaner. Johnsons raljering, gjentatt av mange andre talere, viser bare at det Trump & Co. virkelig frykter ikke er demokratene, men trusselen fra arbeiderklassen ledet av en genuin revolusjonær sosialistbevegelse.

Det var først etter at Trump og Vance ankom for den siste timen av tirsdagskveldens sesjon at den sanne dybden av den politiske reaksjonen ble stilt til skue. Den vordende diktatoren og hans valgkompanjong kom, tilsynelatende, i den hensikt å høre en oppstilling av tidligere rivaler bøye seg i støvet for partiets øverste leder. Disse inkluderte senator Ted Cruz og senator Marco Rubio, som i 2016 stilte mot Trump, og tidligere FN-ambassadør Nikki Haley og Florida-guvernør Ron DeSantis, som utfordret ham for nominasjonen i år.

Alle fire utførte rollene de hadde blitt tildelt, inkludert Haley, som ikke en gang ble invitert til partilandsmøtet før etter det mislykkede attentatforsøket, og DeSantis, som i utgangspunktet ikke ble tildelt en taleplass. Men det var Cruz som serverte det som kanskje var den mest reaksjonære tiraden i moderne amerikansk historie, i det minste når det gjelder de to sentrale kapitalistpartiene.

Han fokuserte på å demonisere immigranter i begreper som overgikk mye nazihets mot jøder. Han hevdet en «invasjon» av 11,5 millioner migranter siden Biden tiltrådte, og framstilte dem som mordere, voldtektsmenn og barnemishandlere, som greip «tenåringsjenter og -gutter» som blir «solgt til et liv i sexslaveri». Han berettet en håndfull godt publiserte saker som involverer migranter som begår voldsforbrytelser, selv om politistatistikk viser at migranter har langt mindre tilbøyelighet til å være involvert i slike handlinger enn dem som er født i USA.

Der han pisket opp hans tilhørere hevdet Cruz å gi stemme til disse ofrene for migrantkriminalitet: «I kveld snakker jeg for Kate og Lincoln og Rachel, i kveld snakker jeg for Jocelyn,» og påkalte deres død for å fordømme Biden og hylle Trump.

En av de siste talerne, Sarah Huckabee Sanders, tidligere pressesekretær i Det hvite hus under Trump og nå guvernør i Arkansas, brakte den religiøse hyllingen av fascisten og ekspresidenten til febernivå. «Gud sparte president Trump fra den attentatsmannen, fordi Gud ikke er ferdig med ham enda,» hevdet hun. «Og han er absolutt ikke ferdig med Amerika enda, heller.»

Selskapsmedias holdning til dette avskyelige opptoget ga en indikasjon på hvordan den amerikanske styringseliten som helhet posisjonerer seg for å omfavne et andre Trump-presidentskap, inkludert de delene som lenge opponerte mot Trump som en upålitelig og uberegnelig representant for deres interesser, spesielt i utenrikspolitikken.

Det var ikke et hint i mediedekningen at landsmøtets politiske tenor på noen måte var uvanlig eller uten presedens. Det republikanske partiet ble forvandlet til Trumps parti, sa kommentatorene, men ingen brukte ordet «fascisme» eller antydet at denne transformasjonen var en dødelig trussel mot den amerikanske befolkningens demokratiske rettigheter.

Uten tvil, bak kulissene jobber representanter for det militære etterretningsapparatet og Wall Street med Trump-innsidere for å sikre at amerikansk imperialismes sentrale prioriteringer, framfor alt krigen i Ukraina og programmet for global aggresjon – i Gaza, mot Iran, i siste instans mot Kina – opprettholdes og videreføres.

Det avskyelige opptoget på republikanernes partilandsmøte, som fortsatte onsdag og avsluttes på torsdag, er uttrykket ikke bare for ett parti, enn si ett individ, men for det politiske og sosiale systemet som helhet. Under betingelser av eskalerende global krig og ekstrem sosial ulikhet, feirer den amerikanske styringsklassen i tilbakestående skitt.

Demokratene, som etter planen skal holde deres eget landsmøte om én måned, er et annet uttrykk for denne samme prosessen.