World Socialist Web Site snakket nylig med Ghassan (ikke hans virkelige navn), som bor i Deir al Balah på Gazastripa, om forholdene hans familie og hundretusenvis av andre mennesker står overfor etter ni måneder med Israels genocidale krig.

Ghassan bor i et hus skadet av bomber, som han deler med mer enn 30 mennesker fra flere familier. Det er ikke strøm i området, annet enn det som genereres av solcellepaneler. Internett og mobildata er upålitelige, men kommunikasjon med omverdenen er mulig, og mange Gaza-beboere fortsetter å bruke sosiale medier for å spre bevissthet om grusomhetene begått av det israelske regimet, som er minimert om ikke fullstendig begravd av selskapsmedia.

Ghassan forklarte at han og familien hans ble tvunget til å flykte seint i fjor, sammen med hundretusener av andre, til den sørlige byen Rafah. «De bombet nabolaget vårt. Vi hadde skader på huset vårt: vinduene, dørene, taket, noen vegger. Så dro vi, ikke direkte til Rafah, men først til en FN-skole, så til et annet sted, så prøvde vi å reise hjem igjen.»

Israel hadde i utgangspunktet fortalt Gaza-beboere at de ville være trygge i Rafah, men det var ei løgn: Rafah ble bombet gjentatte ganger og invadert tidligere i år, som tvang hundretusener av allerede fordrevne mennesker til å evakuere byen.

Ghassans familie dro til Deir al Balah, sammen med titusenvis av flyktninger fra Rafah. De bodde opprinnelig i et hus med flere andre familier, rundt 50 personer totalt, «men noen familier dro og dro til leirer, andre familier dro til deres hjem.» Forholdene er fortsatt ekstremt overfylte og usunne, forverret av mangelen av vann og av sommervarmen. Husholdningen inkluderer mange barn, noen av dem veldig små.

Når han snakket om livsvilkårene for disse barna, sa Ghassan: «Det er ingen barndom, for det er ingen skole, så de er på gatene, de leker bare rundt i huset. Det er det. De ser etter ved til å tenne bål, til matlaging og leiter etter vann for å vaske. De er i fare. Det er ikke noe trygt sted. Til tross for at [israelerne] sier ‹dette området er trygt› kan du være sikker på at det området ikke er trygt.»

Ghassan forklarte også utfordringene hans eldre foreldre står overfor. «Faren min er OK, han har ingen helseproblemer, men mora mi er syk, hun har hjerteproblemer. Vi ventet på at hun skulle opereres, men ingen sjanse på grunn av det som skjedde. Nå er det vanskelig for henne fordi hun [trenger] medisin og den er det vanskelig å finne.»

På grunn av ødeleggelsen av Gazas helsesystem og det store flertallet av sykehusene, «vil du kunne få akuttbehandling, men ikke spesialistbehandling. Dere kan ikke forestille dere [hvordan det er], for folk som har hepatitt, folk som har kreft. Så situasjonen er vanskelig.»

Ghassan hadde besøkt Al-Aqsa Martyrs Hospital for å donere blod og var vitne til de overveldede, kaotiske forholdene. «Det er veldig, veldig travelt der og veldig bråkete. Kanskje et par tusen mennesker oppholder seg der.» Han la til at det fortsatt var leger i Gaza, «men mange har blitt drept, og mange er fengslet».

Det å finne mat og drikkevann er en daglig prøvelse; begge deler må kjøpes og er veldig dyre. Uten jobber på Gazastripa, er folk tvunget til å basere seg på penger og forsyninger de hadde spart før genocidet begynte. Etter ni måneder har selv de som hadde litt ressurser nå lite eller ingenting igjen.

Det er begrenset matvarebistand, forklarte Ghassan. «UNRWA hjelper med mel og litt hermetikk, som kikerter, hermetisert kjøtt, slike ting.» Ghassan var også klar over at World Food Program distribuerte lignende varer, men han sa: «Det er bare fire eller fem typer mat; du kan ikke spise denne maten hver dag i åtte måneder.»

Distribusjonen av bistand har blitt alvorlig forhindret av Israels blokade, landets drap av bistandsarbeidere, så vel som tyveri av mat fra lagringsanlegg. Ghassan hadde vært vitne til en mengde desperate, sultne mennesker som jaget og prøvde å ta mat fra en lastebil med bistandsmidler.

Den 9. juli ga en gruppe FN-eksperter ut en uttalelse som erklærte: «Israels tilsiktede og målrettede utsultingskampanje mot det palestinske folket er en form for genocidal vold og har resultert i hungersnød over hele Gaza.»

Som respons på medieoppslag som fortsetter å sette dødstallene i Gaza til 38 000 – et tall som har holdt seg statisk i flere måneder – sa Ghassan: «Etter min mening må det minst være 100 000. Så, ikke tro på media. De [Israel] kontrollerer media, de kontrollerer nyhetene og de viser dere hva de vil.»

Denne reporteren bemerket at The Lancet har estimert at minst 186 000 mennesker har blitt drept, direkte eller indirekte, i Israels genocid, men dette funnet har i stor grad blitt begravet av selskapsmedia.

Ghassan, som er født og oppvokst på Gazastripa, sa han hadde levd gjennom «fem eller seks eller syv kriger. Jeg sa til en venn fra Europa: Jeg har nå en doktorgrad i kriger i Gaza. Til tross for Israels morderiske angrep på Gaza i 2008/2009, 2012 og 2014, og den ekstreme berøvelsen forårsaket av Israels tiår lange blokade, sammenlignet med det nåværende genocidet, sa Ghassan: «Du kan si vi var i paradis før den 7. oktober. Nå vi er i helvete.»

Ghassan beskrev metodene som blir brukt av det israelske militæret for å drepe palestinske sivile, og sa: «Dersom de finner noen som er etterlyst, da dreper de alle som er i nærheten. Hvis han er inne i et hus, da bomber de dette huset og mange hus rundt dette huset. Hvis de finner vedkommende på gata, da bomber de gata og alle i nærheten av ham. De vil ikke drepe én, de vil drepe 20. De liker å drepe oss.»

Folk lever i en konstant terrortilstand, med regelmessige eksplosjoner og «med dronene om dagen og natta: det er hele tiden, veldig bråkete, veldig farlig. De bruker forskjellige typer droner: store, små, noen brukes til spionasje, opptak, skyting.» Det er spesielt farlig å gå ute om kvelden og natta, sa Ghassan.

Han forklarte at noen droner spiller av opptak av «motstandsfolks stemmer, eller fangers stemmer» og «stemmer av kvinner som gråter» og folk som roper om å være forsiktig, som om ei bombe har slått ned. «De tar opp disse stemmene fra disse menneskene, legger det på dronen, og bruker disse dronene på gata, for å lokke folk til å gå ut, og når folk går ut, da skyter de dem.»

Til slutt, sa Ghassan, ville en våpenhvile bli avtalt, men folkets lidelser ville fortsette: «Vi sier noen ganger her: krigen er etter krigen, fordi det vil bli et annet liv.» De overlevende vil måtte gjenoppbygge hele deres liv fra bunnen av, og det vil kreves enorme mengder penger.

Ghassan var skoldende om regjeringer over hele verden, og sa: «Ingen leder, ingen regjering er sterk nok til å gi Israel ordre om å stoppe denne krigen.» Han gjorde det klart at dette inkluderte «de arabiske eller islamske landene. De lot oss være aleine, og så på oss. De er de samme som USA, det er ingen forskjell.»

Denne reporteren forklarte at Washington og deres allierte i Europa og Midtøsten støtter Israels krig mot Gaza, inkludert dets genocidale metoder som er en mal for framtidige kriger.

Ghassan kritiserte skarpt protestbevegelsen mot Netanyahu-regimet i Israel, og sa: «De protesterer for å avslutte denne krigen for å få tilbake fangene deres. Ikke for å slutte å drepe oss. De protesterer for å få tilbake deres sønn, få tilbake deres mor, deres søster eller datter som er fanger i Gaza, familien deres. De bryr seg om seg selv, de bryr seg ikke om oss.»

Som respons var WSWS-reporteren enig i at dette i stor grad er protestenes karakter, men bemerket at det er et klima av frykt og sensur i Israel, og at mange mennesker ikke vet hva som foregår i Gaza. Det er også prinsipiell opposisjon mot krig og drap begått av den israelske forsvarsstyrken, som er liten, men voksende.

I kommentarer til de globale protestene, inkludert studentteltleirene som krever en slutt på genocidet, sa Ghassan: «Det er for seint, men det er bedre enn ingenting. Det er bra at verden begynner å endre seg, håper jeg.»

Ghassan appellerte til folk internasjonalt om å gå til mer handling: «Vi trenger menneskelighet. Vi trenger dere mer og mer, fordi dere er vår stemme. Ikke la oss være aleine, ikke stopp deres støtte, fortsett å gjøre det dere gjør.»

WSWS oppfordrer arbeidende mennesker over hele verden om å gå til streikeaksjoner for å stenge ned produksjonen av krigsvåpen, og å nekte å sende dem til Israel. Socialist Equality Party i USA organiserer en protest i Washington D.C. den 24. juli – ikke for å komme med meningsløse appeller til krigsforbryteren Joe Biden og hans administrasjon, som forsyner Netanyahus krigsmaskin – men som del av kampen for å bygge en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen, som er den eneste kraften som kan stoppe genocidet i Gaza og de utvidende imperialistkrigene over hele verden.