Mediekommentarene etter USAs president Joe Bidens pressekonferanse torsdag har vært dominert av diskusjoner om hvorvidt eller ikke han viste seg i stand til å opprettholde hans posisjon som Det demokratiske partiets nominerte i 2024-valgene.
Langt mer betydningsfull enn Bidens semi-senilitet er imidlertid den politiske galskapen som er uttrykt i hans politikk og hans uttalelser. Men dette er en galskap som deles av hele styringsklassens politiske etablissement, sammen med de korporative media.
Biden innledet pressekonferansen med en åtte minutter lang krigshissende utblåsing, under NATOs banner, militæralliansen som er spydspissen i amerikansk imperialismes globale krig. Han erklærte NATO-toppmøtet i Washington som en stor suksess og tok æren for å lede det.
Toppmøtet avsluttet i realiteten forstillelsen at NATO ikke er direkte i krig med Russland ved å etablere en NATO-kommando med base i Tyskland, plassere NATO-offiserer i Kiev og enigheten om å utplassere langtrekkende missiler i Tyskland i stand til å treffe større byer dypt inne i Russland, inkludert Moskva.
Med henvisning til Putin erklærte Biden: «Nok en gang er en morderisk galning på marsj». Den eneste løsningen for å motvirke dette «monsteret», erklærte Biden, er massiv militær eskalering. Den russiske invasjonen av Ukraina ble faktisk provosert fram gjennom den uopphørlige utvidelsen av NATO. Den har blitt anvendt, som Biden selv skrøyt, for å øke medlemskapet i militæralliansen og bringe den enda lenger opp til Russlands dørterskel.
På et punkt erklærte Biden som respons på Ukrainas bruk av våpen for å angripe russisk territorium, at «vi har tillatt Zelenskyj å bruke amerikanske våpen på kort sikt», men at det ikke ville være «fornuftig» for Ukraina å angripe Kreml med dem.
Ikke at en beslutning om å bruke langtrekkende våpen for å angripe Moskva kunne utløse en atomkrig og døden til millioner, om ikke milliarder, men at det foreløpig ikke er «fornuftig» og at det «ikke ville være den beste anvendelsen av våpnene han har». Ingen i media gadd å følge opp med å spørre hva Biden gjorde for å forhindre eskaleringen av krigen til en nukleær apokalypse.
Faktisk synes helheten av USAs politikk, godkjent av de andre NATO-maktene på toppmøtet, å være å framprovosere en respons fra Putin-regjeringen som ville bli brukt til å rettferdiggjøre en ytterligere eskalering – inkludert direkte utplassering av NATO-tropper inn i konflikten.
På et annet punkt erklærte Biden retorisk: «Enhver amerikaner må spørre for seg: Er verden tryggere med NATO? Er dere tryggere? Er deres familier tryggere?» Svaret på disse spørsmålene er et klart «nei». Helheten av politikken til Biden-administrasjonen og NATO-maktene driver menneskeheten til randen. Men ingen i pressen stilte spørsmål ved påstanden at eskalerende global krig er i det «amerikanske folkets» interesse.
Selv om Biden kan være senil, er hans spørsmålsstillere på pressekonferansen infisert av sykdommen ignoranse og stupiditet. De var mer bekymret for de siste uttalelsene fra millionærskuespilleren George Clooney og Det demokratiske partiets donorer enn av konsekvensene av eskaleringen av krigen mot Russland.
Så godt som ingenting ble sagt, verken av Biden eller pressen, om det pågående genocidet i Gaza. Den nylige artikkelen publisert av The Lancet ble ikke nevnt, som kalkulerer antallet dødsofre i Gazas befolkning i den amerikansk/israelske krigen til 186 000 eller høyere, det vil si minst 8 prosent av førkrigsbefolkningen. Imidlertid, som respons på spørsmålet som ble stilt, gjentok Biden hans fulle støtte til Israel og kom med den løgnaktige uttalelsen: «Jeg bygger ikke 2 000-pund bomber» for Israel. «De kan ikke brukes i Gaza eller noe befolket område uten å forårsake stor menneskelig skade.»
Men for bare to uker siden publiserte Reuters en artikkel som rapporterte at Biden siden oktober har sendt Israel mer enn 10 000 bykvartal-ødeleggende 2 000-pund bomber.
Pressen, det som tidligere ble kalt «Den fjerde stand», er gjennomgående integrert inn i etterretningsapparatet. Det var ingen utfordring av Bidens presentasjon av krigen i Ukraina og nødvendigheten for å «vinne» den.
I stedet refererte David Sanger, New York Times’ sjefkommentator for utenrikssaker, et krigersk språk rettet mot Kina i NATO-kommunikéet og forlangte å få vite hva NATO gjorde for å «forpurre» relasjonene mellom Kina og Russland, og om hvorvidt en gjenvalgt president Biden, tre år fram, ville være i stand til å «holde fronten» i et møte med president Xi.
Pressekonferansen hadde blitt beskrevet som et «make or break»-øyeblikk for Biden, etter hans debattfiasko mot Trump for to uker siden. Kort tid etter at den ble avsluttet meldte ytterligere fem demokrater i Huset uttalelser der de oppfordret Biden til å avslutte hans kandidatur, for å erstatte ham med en demokrat som kan beseire Trump i november. Det brakte tallet fredag morgen til 18, pluss en sittende senator, Peter Welch fra Vermont.
Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, bemerket i en uttalelse publisert i går på X: «Det som er mest slående i diskusjonene om Bidens skjebne som Det demokratiske partiets kandidat i 2024-valgene, er fraværet av noen faktiske politiske forskjeller. Alle fraksjoner støtter den massive eskaleringen av imperialistkrig, som truer hele menneskeheten med katastrofe.»
Kishore la til:
Man bør spesielt merke seg posisjonen til Alexandria Ocasio-Cortez og andre medlemmer av Democratic Socialists of America, som har inntatt den mest aggressive posisjonen i forsvaret av Biden. Uansett deres uoppriktige og hyklerske kritikk av genocidet i Gaza, DSA står fullt ut bak amerikansk imperialismes politikk. Det er ikke noe mer enn en fraksjon av Det demokratiske partiet.
Dersom Det demokratiske partiet ender opp med å endre sin kandidat vil det ikke være for å gjennomføre en endring av politikken, men for å sikre at den ekstreme hensynsløsheten som var til skue på Bidens pressekonferanse blir utført på en mer effektiv måte.
Det er ikke et spørsmål om å glorifisere fortidens Demokratiske parti, men det er verdt å minne om at under oppløpet til 1968-valgene var den intense konflikten og krisa i Det demokratiske partiet forbundet med konflikter over Vietnamkrigens kurs. Ingen slike meningsforskjeller eksisterer i dag.
Hele valgprosessen er dominert av oligarki-prinsippet. Alle beslutninger, inkludert Bidens personlige skjebne, tas av en håndfull milliardærdonorer, sammen med figurene som dominerer militær-etterretningsstatsapparatet. Interessene til det store flertallet av befolkningen, arbeiderklassen, er helt utelukket.
Innen denne politiske situasjonen er arbeiderklassens essensielle oppgave å artikulere dens uavhengige interesser, i opposisjon til demokratene og republikanerne og hele kapitalistsystemet.
World Socialist Web Site og Socialist Equality Party arrangerer en demonstrasjon og et møte 24. juli i Washington D.C. i anledning Israels statsminister Benjamin Netanyahus tale til en fellessesjon i Kongressen. Formålet med dette stevnet er å legge fram den politiske orienteringen og strategien for en massebevegelse mot Gaza-genocidet og amerikansk imperialisme.
Vi oppfordrer innstendig alle arbeidere og ungdommer til å legge planer for å delta ved å fylle ut skjemaet nedenfor.