Det hvite hus og Biden-gjenvalgskampanjen holdt onsdag en serie krisemøter, samtidig med tiltakende oppfordringer fra selskapsmedia og ledende demokrater om at Biden må trekke seg fra presidentvalget og la Det demokratiske partiet nominere en alternativ kandidat.

Den mest vidtrekkende appellen kom fra magasinet The Atlantic, som publiserte en lederartikkel som oppfordret Biden til ikke bare å avslutte hans kandidatur, men også hans presidentskap. Lederartikkelen oppfordret Biden til å trekke seg og dermed la visepresident Kamala Harris overta makten som hans etterfølger. Dette vil også gjøre henne til førstevalg for Den demokratiske presidentnominasjonen og forhindre en omstridt konvensjon neste måned.

Boston Globe sluttet seg til New York Times, Atlanta Journal-Constitution og Chicago Tribune for innstendig å oppfordre Biden til å trekke seg som en kandidat for gjenvalg etter hans katastrofale opptreden i forrige torsdags debatt med Den republikanske eks-presidenten og fascisten Donald Trump, hvor han virket forvirret og ute av stand til å fullføre en setning, enn si et argument.

Globe erklærte:

Seriøse spørsmål er nå i spill om hans evne til å fullføre det vanskelige arbeidet med å være leder av den frie verden. Kan han forhandle med en fiendtlig innstilt republikansk Kongress, farlige utenlandske makter, eller til og med splittende rivaler i hans eget kabinett? Nasjonens tillit har blitt rystet.

Med «nasjon» mener avisa selvfølgelig styringseliten.

Et andre demokratiske kongressmedlem, Raul Grijalva fra Arizona, formante offentlig Biden til å tre til side som partiets nominerte, og sluttet seg til Lloyd Doggett fra Texas. Tre andre demokrater har erklært rett ut at Biden vil tape valget, mens de holder tilbake fra å oppfordre ham til ikke å stille: Jared Golden fra Maine og Seth Moulton fra Massachusetts, begge veteraner fra militære kamper, og Marie Gluesenkamp Perez fra delstaten Washington.

Reuters rapporterte at et brev fra 25 demokrat-medlemmer av Representantenes hus nå sirkulerer, som oppfordrer Biden til å avslutte hans bud for gjenvalg. Ikke-navngitte medlemmer sa de forventer at brevet og lista over supportere ikke ville komme til overflata før etter 4. juli-feriehelga og sannsynligvis med mange flere navn tillagt.

I en telefonkonferanse med kampanjeansatte, der Harris også deltok, erklærte Biden at han ikke ville bli skjøvet ut av valget. Men han tilbød ingen måte å oppveie den ødeleggende innvirkningen av den nasjonalt kringkastede fiaskoen.

Inne i Det hvite hus holdt stabssjef Jeffrey Zients en telefonkonferanse med hele presidentstaben, selv om den var fullstendig ensidig. Samtalen varte bare i 10 minutter, Zients tok ingen spørsmål, og han oppfordret alle Det hvite hus’ ansatte til å holde deres hoder nede og fokusere på deres daglige arbeid.

Zients skal angivelig også ha avholdt hans regulære ukentlige nettmøte med medlemmene av Bidens kabinett, uten at verken Biden eller Harris deltok, med lite informasjon lekket ut annet enn om selve møtet.

Biden selv var angivelig involvert i en serie telefonsamtaler med topp-plasserte demokratiske kongressledere – forbløffende var at han siden hans katastrofale opptreden i forrige torsdag kvelds debatt med Trump tilsynelatende ikke hadde snakket med Senatets majoritetsleder Charles Schumer, Husets minoritetsleder Hakeem Jeffries, eller noen andre i Husets eller Senatets lederskap.

Biden hadde heller ikke snakket med en eneste av de nesten to dusin demokratiske guvernørene, inkludert dem i delstater som er avgjørende for hans gjenvalgskampanje, som Minnesota, Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Arizona og North Carolina. Biden holdt onsdag kveld en telefonkonferanse med alle de demokratiske guvernørene, uten at detaljer når dette skrives enda er tilgjengelige.

I dets siste forsøk på å avverge nedsmeltingen av Bidens politiske støtte fokuserer Det hvite hus på hans rolle som «commander-in-chief» og som hovedarkitekt for USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina.

Under den første formelle pressekonferansen i Det hvite hus siden forrige ukes debatt begynte pressesekretær Karine Jean-Pierre med å kunngjøre «ei betydelig ny sikkerhetsbistandspakke for Ukraina».

Hun la til:

Denne kunngjøringen er den syvende sikkerhetsassistansepakka som president Biden har autorisert for å hjelpe Ukraina siden han i april signerte tillegget for nasjonal sikkerhet. Den inkluderer missiler for Ukrainas luftvernsystemer, ammunisjon for høymobilitetsartilleri, rakettsystemer, artillerigranater og andre kritiske evner som blir trukket ned fra amerikanske våpenlagre.

Det som fulgte var imidlertid en kryssild av spørsmål om Bidens debattprestasjon, hans helse, om han ville avslutte valgkampen eller til og med trekke seg fra embetsvervet. Jean-Pierre svarte på alle slike forslag «absolutt ikke».

En ny runde spørsmål fokuserte på hvorvidt Biden ville være i stand til å lede neste ukes NATO-toppmøte i Washington, som markerer 75-årsjubiléet for den USA-ledede militæralliansen. Det var antydninger om at vesentlige utenlandske ledere, både antagonister og «allierte», må stille spørsmål ved USAs evne til å opprettholde sin dominans, gitt den sterke svekkelsen av den amerikanske presidentens kapasiteter.

Den demokratiske/mediekampanjen for Bidens tilbaketrekking har blitt ledsaget av hosiannas for hans angivelige prestasjoner i utenrikssaker og innenrikspolitikken: Et fantastisk presidentskap, synd med den mentale forringelsen.

Dette har blitt kombinert med en tentativ bestrebelse for å bygge opp statusen til visepresident Harris, som har vært gjenstand for utbredt hån og forakt i løpet av administrasjonens to første år.

Denne manøvreringen understreker bare at for de dominerende delene av den kapitalistiske styringseliten – Wall Street og militær-etterretningsapparatet – er målet å bøte på den åpenbare krisa i dets ledende personell uten å gjøre den minste endring av politikken. De stoler ikke på Trump, og anser ham som impulsiv og ignorant, og upålitelig i så viktige anliggender som krigen i Ukraina mot Russland.

Mens Bidens personlige svekkelse har utløst den nåværende krisa, er de underliggende årsakene langt dypere, der de stammer fra kapitalismens fundamentale motsetninger som verdenssystem. Hvordan ellers kan det plutselige sammenfallet av globale kriser forklares: Sammenbruddet i USA, den britiske Tory-regjeringens fall etter 14 år, Macrons fiasko i Frankrike påført av det nyfascistiske partiet til Marine Le Pen, eksplosjonen av masseprotester over genocid i Gaza, den smuldrende posisjonen til USA-NATO-marionettregimet i Ukraina.

Underliggende for disse politiske eksplosjonene, om enn knapt referert i selskapsmediene, er den stadige forverringen av verdens økonomiske situasjon, som når det punktet hvor ei kolossal krise når som helst kan bryte ut, og stille episoder som dot.com-krasjet i 2001, Wall Street-krasjet i 2008-2009 og frysingen av finansmarkedet utløst av Covid-19 i 2020, i skyggen. Ifølge én beregning har den globale gjeldsbyrden nådd $ 91 billioner, og ingen regjering har ressurser til å kunne redde den kapitalistiske styringsklassen i tilfelle et nytt økonomisk jordskjelv av den målestokken.

Hva USA angår blir hele landets institusjonelle stabilitet stilt i tvil i kjølvannet av høyesterettsavgjørelsen som ble avgitt mandag, som erklærer USAs president over loven, en konge i alt annet enn navnet. For store deler av den amerikanske styringseliten betyr denne avgjørelsen at en gjenkomst av Trump til Det hvite hus kan true dem med fysisk ødeleggelse eller utsiktene til åpen borgerkrig mellom delstater kontrollert av opposisjonspartiet og kvasi-monarken i Washington.

Trump har allerede feiret rettsavgjørelsen, tvitret, re-tvitret og «likt» innlegg på hans Truth Social-plattform som oppfordrer ham til å bruke disse nye fullmaktene til arrestering, domfelling og henrettelse av ledende demokrater, fra Biden og Harris til Nancy Pelosi, Adam Schiff og Gavin Newsom. Det burde ikke glemmes at den forrige Trump-valgkampen sammenfalt med fascistkomplottet om å kidnappe og myrde Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, nå utpekt som en mulig stand-in på den demokratiske presidentstemmeseddelen.