Perspective

Trumps domfelling i New York og 2024-krisevalget

Domfellingen av Donald Trump på 34 tiltalepunkter for forfalskning av forretningsdokumenter i hans rettssak i New York er en betydelig begivenhet i et valgår dominert av ei enestående og intensiverende politisk krise og fraksjonskrigføring innen styringsklassen.

Tidligere president Donald Trump taler på en pressekonferanse i Trump Tower i New York, fredag 31. mai 2024. [AP Photo/Julia Nikhinson]

President Joe Biden talte fredag om saken fra Det hvite hus. Biden erklærte at domfellingen bekreftet «det amerikanske prinsippet at ingen er over loven» og opprettholder vårt «rettssystem», som har «vedvart i nesten 250 år» som «Amerikas hjørnestein».

New York Times skrev i en redaksjonell lederartikkel at «det største gode som kommer ut av denne elendige saken er beviset at rettsstaten binder alle, også tidligere presidenter».

For en svindel! Trump har ikke blitt dømt for hans alvorlige, fundamentale forbrytelser mot det amerikanske folket – framfor alt hans forsøk på å omvelte Konstitusjonen og resultatene av 2020-valget i et fascistisk kupp. Domfellingen er snarere knyttet til forfalskning av forretningsdokumenter for å dekke over en lurvete sexskandale i forkant av 2016-valget.

Hva angår Bidens forsøk på å framstå som en forsvarer av «rettsstaten» har den nåværende beboeren i Det hvite hus forkastet internasjonale juridiske konvensjoner om menneskerettigheter og fordømt tribunaler som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale domstolen (ICJ), for å forsvare Israels genocid i Gaza.

Blant deler av befolkningen kan det være håp om at Trumps domfelling vil bringe et visst mål av ansvarlighet for forbrytelsene til fascisten og den tidligere presidenten. Men det finnes ingen enkle løsninger på den dypt forankrede og terminale krisa i det amerikanske demokratiet.

Det er ikke klart hvilken innvirkning domfellingen vil ha på Trumps personlige skjebne, selv om den tidligere presidenten responderte med å gå på offensiven. I en fascistisk utblåsing fredag fordømte Trump rettssaken som «rigget» og kalte dommeren som overvåket saken «djevelen».

Så godt som hele Det republikanske partiets ledelse samlet seg til Trumps støtte og fordømte dommen for å «gjøre våpen» av rettssystemet. Fra såkalte moderater som senatorene Mitch McConnell og Susan Collins til fascister som den kristen-nasjonalistiske House Speaker Mike Johnson og QAnon-supporteren Marjorie Taylor Greene, stilte republikanerne opp for å fordømme rettssaken.

Det er allerede indikasjoner på at republikanerne vil gå til gjengjeldelsesaksjoner mot demokratene, inkludert forsøk på å holde Biden vekk fra stemmeseddelen i delstater de kontrollerer.

Valget utfolder seg under betingelser av ei svimlende global og innenlandsk krise, overvåket av to rivaliserende fraksjoner av et selskaps- og finansoligarki som skjener i retning av verdenskrig og diktatur.

Demokratene har forsøkt å sette Trump på sidelinja, ikke på grunn av hans forbrytelser mot demokratiet, men fordi betydelige deler av styringsklassen ikke anser ham for å være en pålitelig forvalter av amerikansk imperialismes utenrikspolitikk.

De fem neste månedene før november vil utspille seg under betingelser av en eskalerende krig i Ukraina mot Russland, som bringer verden nærmere et nukleært holocaust enn noen gang. Dette har vært den sentrale prioriteringen til Biden-administrasjonen, som har arbeidet for å inngå en allianse med de samme lederne for Det republikanske partiet som nå stiller på rekke bak Trump.

Samme dag som Trump-domfellingen kunngjorde Det hvite hus at det avslutter forbudet mot Kievs bruk av amerikanske våpen for å angripe inn på russisk territorium, en massiv eskalering som vil føre til total krig.

Opptrappingen av global krig krever stadig mer voldelige angrep på demokratiske rettigheter hjemme. Biden står i spissen for landsdekkende politiherjinger mot fredelige campusprotester som motsetter seg hans støtte til det israelske genocidet.

Morgenen etter Trump-domfellingen reiv politiet ned en protestteltleir på Wayne State University i Detroit og arresterte 12 studenter. Fredag morgen angrep politiet en teltleir på University of California Santa Cruz, og arresterte mer enn 30.

Den nåværende politiske situasjonen i USA er kulminasjonen av ei langvarig krise for demokratiske styreformer i USA.

Det er nesten nøyaktig 50 år siden Richard Nixons fratredelse som et resultat av krisa utløst av hans gjenvalgskampanjes innbrudd i Den demokratiske nasjonalkomitéens hovedkvarter i Watergate hotellet. Deretter fikk den nakne kriminaliteten i Det hvite hus Kongressen til å forberede Nixons riksrettstiltale for å tvinge fram hans fjerning fra embetsvervet. Høyesterett støttet tiltakene ved å beordre Nixon til å utgi opptak av hans diskusjoner med hans medsammensvorne.

Langt fra å løse problemet satte Nixons fratredelse scenen for ei rekke politiske kriser – fra riksrettstiltalen mot Bill Clinton over en samtykkende seksualrelasjon, til tyveri av 2000-valget ved hjelp av ei høyreblokk i Høyesterett, til 6. januar-kuppforsøket.

Den fundamentale årsaken er veksten av internasjonale og nasjonale motsetninger i amerikansk kapitalisme som ikke har noen progressiv løsning innen det eksisterende økonomiske, sosiale og politiske rammeverket – spesielt amerikansk imperialismes vending til krig som et virkemiddel til å oppveie den globale nedgangen av dens økonomiske posisjon, som har ført til 30 år med uavbrutt angreps- og erobringskriger, som i dag kulminerer i de innledende stadiene av en ny verdenskrig.

Dette har blitt ledsaget av en kolossal vekst av sosial ulikhet, en enestående konsentrasjon av rikdom helt på toppen, og de facto styre av et selskap-finansielt oligarki. Socialist Equality Party (USA) dokumenterte i sin nyttårsuttalelse nivåer av sosial ulikhet som er uforenlige med demokratiske styreformer. Vi skrev:

USA er hjemsted for den høyeste konsentrasjonen av milliardærer i verden, hvis kollektive formue, ifølge Americans for Tax Fairness, steg til $ 5,2 billioner i november 2023, det høyeste beløpet noen gang registrert. Per tredje kvartal 2023 eide de øverste 10 prosentene av den amerikanske befolkningen to tredjedeler av den totale formuen, mens den nederste halvdelen eide bare 2,6 prosent.

Dette oligarkiet utøver effektivt sett diktatorisk styre. I et land med 333 millioner mennesker er hele det politiske systemet dominert av to reaksjonære partier – det ene stadig mer fascistisk, det andre fokusert på ett spørsmål framfor alt, eskaleringen av krig.

Mye skal skje i løpet av de fem månedene som gjenstår til valget i november. Det er mulig at verken Trump eller Biden ender opp som kandidatene til de to selskapskontrollerte partiene. Men én ting er sikkert: Helheten av det politiske etablissementet vil fortsette sitt byks til høyre.

For arbeiderklassen er det sentrale anliggendet å intervenere inn i denne krisa med dens eget program og politikk. Ikke et eneste problem som arbeidere står overfor kan løses uten et frontalt angrep på kapitalistoligarkiets rikdom og privilegier. Ei krise som den som omslutter USA og hele verden kan ikke løses ved å tukle rundt kantene. Det som kreves er en fullstendig omorganisering av det sosiale, økonomiske og politiske liv.

Dette krever et program mot krig og oligarki, og for likhet, fred og genuint demokrati – det vil si et sosialistisk program for å omvelte kapitalismen, rotårsaken til krisa.

Loading