Israelske styrker utførte lørdag en av de mest grufulle handlingene av massemord av hele genocidet. Minst 274 mennesker ble drept i angrepet på flyktningleiren Nuseirat i det sentrale Gaza. Dødstallet inkluderer minst 64 barn, 57 kvinner og 37 eldre. Ytterligere 680 mennesker ble skadet.

Israelske tropper, forkledd som bistandsarbeidere, åpnet ild og gjennomførte ei rekke raid gjennom hele flyktningleiren. Massakren ble angivelig utført som en operasjon for å «redde gisler». For hvert gissel som ble reddet ble imidlertid 68 mennesker grusomt slaktet, deriblant, bemerkelsesverdig, tre israelske gisler og én amerikansk statsborger.

Massakren fant sted bare dager etter at lederne av begge kamre i Kongressen satte en dato, den 24. juli, for at Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal tale til en fellessesjon av Kongressen i Washington D.C. Det er som å ha invitert Hitler til å tale under den andre verdenskrig, på høyden av Holocaust.

World Socialist Web Site oppfordrer arbeidere og ungdom til å respondere med en massedemonstrasjon i Washington D.C., tidsbestemt til å sammenfalle med Netanyahus opptreden. Hensikten med denne demonstrasjonen er imidlertid ikke bare å protestere mot Netanyahu, men mot rollen til amerikansk imperialisme og hele det politiske etablissementet i å lede, finansiere, bevæpne og politisk rettferdiggjøre genocidet.

Invitasjonen til Netanyahu, underskrevet av «topartilederskapet i USAs Representantenes hus og USAs Senat», er en politisk provokasjon mot masseopposisjon mot genocidet i Gaza, i USA og over hele verden. Det er en erklæring om politisk og moralsk solidaritet med en morder som er beskyldt for krigsforbrytelser av den øverste aktoren ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Invitasjonen avslører samtidig den reelle relasjonen mellom den amerikanske regjeringen og det israelske regimet. Netanyahu blir bedt om å presentere det som utgjør en framdriftsrapport. «Vi inviterer deg til å dele den israelske regjeringens visjon for å forsvare demokrati, bekjempe terror og etablere en rettferdig og varig fred i regionen,» heves det.

Det israelske regimet «bekjemper ikke terror». Det massakrerer et helt folk, og det gjør det som et instrument for amerikansk og europeisk imperialisme.

Lørdagens massakre fant faktisk sted med direkte involvering av amerikanske styrker. New York Times bekreftet at amerikansk militært personell utplassert på bakken i Israel besørget «etterretning og annen støtte» for angrepet, mens palestinske kilder hevdet at bistandskjøretøyet der israelske styrker skjulte seg ble losset fra den USA-lagde «humanitære» brygga som var satt på plass dagen før.

Den nasjonal sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan ble spurt: «Støtter USA at Israel gjør flere operasjoner som dette på den samme måten, selv om dette antallet sivile ble drept?», der han erklærte: «Vi vil fortsette å arbeide med Israel for å gjøre det.»

Ved å invitere Netanyahu gjør det amerikanske politiske etablissementet det klart at det ikke er noen «røde linjer» for antallet palestinere det israelske regimet er tillatt å myrde. Dødstallet nærmer seg nå 50 000. Hundretusener kan bli drept, inkludert gjennom masseutsulting, og det vil ikke ha noen innvirkning på støtten fra USA.

WSWS oppfordrer arbeidere på alle fabrikker og andre arbeidsplasser til å organisere delegasjoner for å delta i demonstrasjonen. Vi oppfordrer også studenter og ungdom til å reise til D.C. for å protestere den 24. juli

Formålet med denne demonstrasjonen er ikke å overtale krigsforbryterne til å ombestemme seg. Det vil de ikke. Det er for å sette i gang en kraftfull antikrigbevegelse på grunnlag av en genuin strategi mot imperialistkrig.

Denne strategien må bli basert på de følgende prinsipper:

For det første, Gaza-genocidet er uatskillelig forbundet med det globale utbruddet av USA-ledet verdensimperialisme, en avgjørende del av en eskalerende amerikansk krig mot Russland og Kina.

Invitasjonen til Netanyahu finner sted samtidig med en kraftig opptrapping av krigen i Ukraina, der NATO-maktene går inn i krigen som direkte deltakere. Biden kunngjorde i forrige uke at han hadde autorisert Ukraina til å utføre angrep inne i Russland med bruk av NATO-våpen, og Frankrikes president Emmanuel Macron har kunngjort at han arbeider med å danne en koalisjon av land som vil sende tropper til Ukraina.

De samme regjeringene som støtter genocidet i Gaza bevæpner stedfortrederregimet i Ukraina. Og der USA og landets allierte har overvåket arrestasjonen av tusenvis av mennesker som protesterer mot genocidet, har den ukrainske regjeringen, bemannet av regelrette fascister, arrestert Bogdan Syrotiuk, en sosialistisk motstander av krigen og kapitalistregimene både i Ukraina og Russland.

For det andre, en bevegelse mot krig må bli basert i arbeiderklassen.

Det er arbeiderklassen som vil slåss og dø i krig, og det er arbeiderklassen som vil bli tvunget til å betale for den. Den samme kapitalistkrisa som produserer krig produserer også grunnlaget for å få slutt på krig, i formen av voksende kamper mot ulikhet, fattigdom og angrep på lønninger, arbeidsplasser, helsevesen, utdanning og alle arbeiderklassens sosiale rettigheter.

For det tredje, bevegelsen mot krig må være fullstendig uavhengig av og fiendtlig innstilt til alle av kapitalistklassens politiske partier og organisasjoner.

Biden-administrasjonen og demokratene har vært direkte involvert fra begynnelsen av. Bidens republikanske motstander i 2024-valget, Donald Trump, erklærte i forrige uke: «Israel må fullføre jobben.» Demokratene og republikanerne har gått sammen for å bevæpne genocidet og sverte opposisjonen mot det som «antisemittisk».

Der de eskalerer krig i utlandet vender styringselitene seg stadig mer åpent til fascistiske og diktatoriske styreformer hjemme. Dette er rettet mot all opposisjon i arbeiderklassen mot de politiske orienteringene til selskaps- og finansoligarkiet.

For det fjerde, en bevegelse mot genocidet og mot krig må være internasjonal, og forene arbeidere i alle land og på alle kontinenter, på grunnlag av deres felles klasseinteresser.

Den eskalerende globale krigen, som den første og den andre verdenskrigen, oppstår fra motsetningene i det kapitalistiske verdenssystemet. En ny global brannstorm kan bare avverges gjennom mobilisering av den globale arbeiderklassen, som produserer alt av samfunnets rikdom og derfor har sosial og økonomisk makt til å motsette seg de kapitalistiske styringselitenes konspirasjoner.

For det femte, kampen mot krig må bli antikapitalistisk og sosialistisk, siden det ikke kan være noen seriøs kamp mot krig bortsett fra i kampen for å få slutt på finanskapitalens diktatur og det økonomiske systemet som er den fundamentale årsaken til krig.

Til forsvar for deres interesser og det kapitalistiske profittsystemet driver selskaps- og finansoligarkiet menneskeheten mot en avgrunn. Styringsklassens permanente krig må besvares med arbeiderklassens perspektiv for permanent revolusjon, der det strategiske målet er avskaffelsen av nasjon-stat-systemet og etableringen av en sosialistisk verdensføderasjon.