Den internasjonale domstolen (ICJ), lokalisert i Haag, holdt torsdag og fredag hastehøringer i den verserende saken anlagt av regjeringen i Sør-Afrika som beskylder Israel for å begå genocid i strid med Genocid-konvensjonen fra 1948.
Høringene presenterte ytterligere knusende presentasjoner av hva den sørafrikanske ambassadøren kalte «den fortsatte utslettelsen av det palestinske folket».
Denne ukens høringer ble holdt som respons på en forespørsel fra Sør-Afrika 10. mai om «preliminære tiltak» eller midlertidige nødsordre, med krav om en umiddelbar stans av israelske militæroperasjoner i Gaza og ubehindret tilgang for humanitære hjelpeorganisasjoner, journalister og FN-ansatte.
Til støtte for disse forespurte tiltakene argumenterte representantene fra Sør-Afrika at Israel har brutt alle domstolens tidligere ordrer og er i ferd med massivt å eskalere landets bestrebelser for fysisk å utrydde eller utvise Gazas befolkning.
Presentasjonene sist uke fokuserte spesielt på de israelske væpnede styrkenes pågående angrep på Rafah, den «siste tilflukten» for 1,5 millioner palestinere, hvorav de fleste har blitt tvangsfordrevet fra det sentrale og det nordlige Gaza.
Sør-Afrikas presentasjoner stilte krigsforbrytelsene som på daglig basis blir begått av israelske styrker i Gaza opp mot den uopphørlige genocidale oppildningen fra israelske militære og politiske figurer. Israels finansminister, Bezalel Smotrich, erklærte for eksempel i forrige måned at «det er ingen halvveis tiltak. Rafah, Deir al-Balah, Nuseirat – total utslettelse.»
Smotrich, et medlem av Israels sikkerhetskabinett, gikk videre til å påkalle den rasistiske og obskurantistiske tropen «Amalek» for å argumentere for den fullstendige utryddelsen av palestinere: «Dere skal utslette minnet om Amalek fra under himmelen.»
I et uvanlig skarpt øyeblikk under torsdagens saksgang utfordret advokat Vaughan Lowe dommerne, der han argumenterte på vegne av Sør-Afrika, på utilstrekkeligheten av alle ordrene de tidligere har utstedt i saken.
«Sør-Afrika er her fordi det palestinske folket står overfor genocid i Gaza, og deres tidligere ordrer har ikke lyktes i å beskytte dem mot det,» sa han. «Hvorvidt på grunn av mangel på klarhet om nøyaktig hva ordrene forlanger eller fordi Israel velger å ignorere dem,» fortsatte han, «de har ikke vært effektive.»
«Israel eskalerer sine angrep på palestinere i Gaza, og bryter dermed med vilje denne domstolens bindende ordrer,» rgumenterte den sørafrikanske ambassadøren Vusimuzi Madonsela, som åpnet forhandlingene torsdag.
Madonsela beskrev Israel som å utvise seg «institusjonalisert fritatt for straff», der landet gjentatte ganger bryter bindende resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og opptrer som om landet er «unntatt fra å måtte respektere folkeretten».
«Denne opptreden av å være institusjonaliserte fritatt fra straff», fortsatte Madonsela, «har ført til at Israel engasjerer seg i dette genocidet, som har sjokkert menneskehetens samvittighet».
Lowe argumenterte, med henvisning til det pågående angrepet på Rafah, at «det har blitt stadig tydeligere at Israels handlinger i Rafah er del av sluttspillet der Gaza er fullstendig ødelagt som et område i stand til menneskelig beboelse. Dette er det siste trinnet i ødeleggelsen av Gaza og dets palestinske folk.»
Lowe refererte med forakt til argumenter om at Israel «gjør alt i sin makt for å unngå sivile dødsfall», at Israel utøver sin «rett til selvforsvar», og at «Israels hær er den mest moralske hæren i historien». Der Lowe insisterte at «bevisene må ses», argumenterte han at all informasjonen som kommer ut fra Gaza forteller en «konsistent historie om ufattelig skrekk og gru, og det vedvarer mens vi snakker».
«Ingenting – ikke selvforsvar eller noe annet – kan noen gang rettferdiggjøre genocid,» erklærte Lowe.
«Israel har trosset hvert eneste midlertidige tiltak som denne domstolen har angitt,» argumenterte den sørafrikanske høyesterettsadvokaten Adila Hassim.
«På denne tiden i fjor var Rafah hjem til rundt 275 000 palestinere,» forklarte Hassim. «Som et resultat av Israels angrep og dets evakueringsordrer som dekker mer enn tre fjerdedeler av Gazas totale territorium, flyktet ytterligere 1,2 millioner palestinere inn i Rafah, under ordrer fra Israel, som et sted for siste tilflukt.»
«Nå», fortsatte hun, «har Israel utstedt ytterligere evakueringsordrer og instruert palestinere om å forlate Rafah. Bare den siste uka har 600 000 palestinere blitt tvunget til å flykte fra Rafah, men uten noe sted å dra. Det er en total kollaps av infrastruktur, av sanitær infrastruktur, av vann og matforsyning: kort sagt, betingelsene som er nødvendige for å opprettholde livene til de 2,3 millioner palestinerne i Gaza.»
Hassim kalte Israels handlinger i Rafah en «koordinert plan innrettet på ødeleggelsen av de essensielle fundamentene for palestinsk liv» i Gaza.
Der stemmen hennes et øyeblikk brøyt av følelser der hun beskrev betingelsene barna i Gaza står overfor, beskrev Hassim hvordan mer enn «14 000 har blitt drept, tusenvis flere har blitt skadet eller har mistet deres familiemedlemmer, mens anslagsvis 17 000 barn er uledsagede eller atskilt» fra deres familier.
«Forpurringen av humanitær hjelp», fortsatte Hassim, «kan ikke anses som annet enn en bevisst utslukking av palestinske liv: Utsulting til punktet av hungersnød, forhindring av bistand i møte med hungersnød, og drap av minst 200 hjelpearbeidere.»
Hassim fastslo at den 10. april «rapporterte et FN-inspeksjonsteam at Khan Younis ble redusert til ruiner og skitt, og hjemvendte oppdaget grufulle scener av oppgravde massegraver som inneholdt massakrerte lik av eldre, kvinner, barn og menn ved Al Nasser-sykehuset.»
«Blå frakker skal angivelig fortsatt ha kledd likene av medisinsk personell; mange som var halshugget. Tre hundre og tjuefire råtnende kropper ble oppdaget, mange strippet og iført håndjern – av disse ble bare 42 identifisert. Ytterligere 30 lik ble oppdaget i to massegraver på Al Shifa-sykehuset, med bare 12 lik identifisert.»
Hassim la til: «Disse likene inkluderte kvinner og barn, med mange som skal ha vist tegn på tortur og summariske henrettelser.»
Hassim konkluderte: «Alt det jeg har beskrevet må stoppe. Israel må stoppes.»
I en presentasjon som detaljerte det israelske regimets «genocidale hensikt», beskrev den sørafrikanske høyesterettsadvokaten Tembeka Ngcukaitobi hvordan direkte oppildninger til genocid fortsatte å bli framsatt av ledende figurer i den israelske staten, selv etter at ICJ i januar utstedte ordrer som nominelt oppfordret til at slike uttalelser måtte stanses og etterforskes. Dette inkluderte uttalelser fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og finansminister Bezalel Smotrich.
Ngcukaitobi beskrev hvordan nestlederen for Netanyahus Likud-partis internasjonale arm nylig erklærte: «Jeg mener vi trengte å invadere Rafah i går. Å gå inn og ta dem … Det er ingen som ikke er involverte. . . gå inn og drep og drep og drep.»
Ngcukaitobi beskrev den utbredte bruken av genocidalt språk av israelske soldater på bakken for «å erobre Gaza», «å flate ut Gaza», «å utslette Gaza», «å ødelegge Gaza. ... og etter det, Ramallah også.» Israelske soldater som tjener i Gaza fortsetter åpent å oppfordre til «død for arabere», og erklærer «måtte dere brenne levende», at «Gaza brenner», at «vi skal brenne mora di» og at «alt av Sajaiya vil brenne i flammer».
Ngcukaitobi beskrev hvordan en israelsk sanger tilpasset den rasistiske israelske fotballsangen «måtte landsbyen deres brenne», og endret den til «måtte Gaza bli utslettet» og sang den til israelske soldater i liveopptredener. For dette ble sangeren overrakt et offisielt anerkjennelsesbevis av Knessets vise-speaker.
Genocidssaken mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs høyeste rettsorgan, ble innledet i desember. Forhandlingene vakte i januar verdensomspennende oppmerksomhet, da en serie presentasjoner av Sør-Afrikas representanter ble spredt på sosialmedia. Disse presentasjonene avslørte omfanget og voldsomheten av Israels krigsforbrytelser for et globalt publikum.
Den 26. januar utstedte ICJ en forpint og politisk kompromittert kjennelse, som fant at rettighetene til den palestinske befolkningen i Gaza til å bli beskyttet mot genocid var «plausibelt implisert», men nektet å beordre en våpenhvile. ICJ utstedte i stedet en serie «foreløpige tiltak» som i vesentlig grad besto av å beordre Israels regjering til å overholde dens eksisterende generelle forpliktelser under folkeetten – til tross for at Israel i flere tiår har ignorert disse forpliktelsene.
I februar, som respons på en ytterligere nødsforespørsel fra Sør-Afrika, nektet ICJ igjen å beordre en stans av den pågående massakren, og beordret i stedet Israel til å overholde de tidligere foreløpige tiltakene fra januar.
I mars, som respons på gjentatte forespørsler fra Sør-Afrika, utstedte ICJ til slutt ytterligere provisoriske tiltak, inkludert en ordre til Israel om å tillate humanitær hjelp å nå Gaza «i stor skala». I mars beordret ICJ også Israel direkte til ikke å «begå handlinger som utgjør et brudd på noen av rettighetene til palestinerne i Gaza som en beskyttet gruppe under [Genocid-] Konvensjonen.»
Israel ignorerte for sin del alle disse kjennelsene, som det i flere tiår har trosset FNs generalforsamling og sikkerhetsråds resolusjoner. Som respons på saksbehandlingen i januar, erklærte Netanyahu offentlig at israelske operasjoner i Gaza ville fortsette uansett hvilke ordrer domstolen besluttet: «Ingen vil stoppe oss – ikke Haag, ikke ondskapens akse, og ingen andre.»
Israels offisielle respons ved ICJ på fredag var å hevde at Sør-Afrikas argumenter hadde et «stedfortredende motiv» om å støtte Hamas. «Sør-Afrika nyter nære relasjoner med Hamas», argumenterte Israels representant Gilad Noam, som også argumenterte at Israels militære mål var å «frigjøre» Gaza fra Hamas.
Israels representanter argumenterte også kynisk at Sør-Afrikas presentasjoner var illegitime på grunn av deres «tunge avhengighet av dokumenter utarbeidet av tredjeparter eller i regi av FN, der disse ikke kan sies å utgjøre tilstrekkelig bevis av pålitelig kvalitet».
Der Lowe torsdag argumenterte saken for Sør-Afrika, forutså og besvarte han dette argumentet. «Detaljene er ikke alltid enkle å verifisere fordi Israel fortsetter å forhindre uavhengige etterforskere og journalister fra å komme inn i Gaza, og over 100 journalister som var i Gaza har blitt drept siden de israelske angrepene startet,» sa Lowe. «Israel kan ikke blokkere etterforskinger av uavhengige etterforskere og deretter si at domstolen ikke kan fortsette fordi det ikke er tilstrekkelig med bevis mot landet.»
ICJ er sammensatt av 15 dommere utnevnt for en niårsperiode av FNs generalforsamling og sikkerhetsrådet. Domstolen forventes å avgi en kjennelse i løpet av de kommende ukene om denne siste anmodningen om «foreløpige tiltak», mens den underliggende saken forventes å vare i mange måneder til, før den når en endelig avgjørelse.
ICJ, som har autoritet over alle land som er med i FN, er et annet rettslig organ enn Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som ble opprettet av en egen traktat som ikke alle land har signert. Mens ICJ-prosedyrene fortsetter, er det rapportert at ICC for tiden gjennomfører etterforskninger av krigsforbrytelser mot høytstående israelske militærfigurer.
Mens den amerikanske regjeringen i fjor forfektet en ICC-arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin, nekter både USA og Israel å anerkjenne ICCs autoritet til å utstede arrestordrer mot deres egne politiske og militære figurer.