President Joe Biden kunngjorde onsdag at USA ville levere Ukraina 31 stykk tunge Abrams-stridsvogner, etter at Tysklands kansler Olaf Scholz sa Tyskland ville levere 14 stykk Leopard 2-stridsvogner, som del av forskjellige NATO-lands leveranse av mer enn 100 stykk tunge tanks.

Beslutningen om å sende hovedstridsvogner inn i konflikten har som formål å igangsette en kjede av hendelser som vil rettferdiggjøre en stadig større involvering av NATO-tropper og -fly, opp til og inkludert en skytekrig med Russland.

Betydningen av Bidens kunngjøring er mindre for stridsvognenes innvirkninger på slagmarka, enn den er for konsekvensene av å utplassere dem. De turbindrevne Abrams-tanksene vil kreve et massivt logistikknettverk inne i Ukraina, som vil involvere et stort antall amerikanske spesialkontraktører. Angrep på disse forsyningsnettverkene og på amerikansk personell som betjener stridsvognene vil deretter bli brukt til å presse på for implementeringen av en «flyforbudssone» og for utplasseringen av amerikanske styrker og NATO-tropper til Ukraina.

Umiddelbart etter Bidens kunngjøring kom den pensjonerte firestjernes generalen Barry McCaffrey med en sleivkommentar der han opptrådte på MSNBC, som avslørte det essensielle innholdet i Bidens kunngjøring.

For å imøtegå militære embetsfunksjonærers tidligere argumentering for at Abrams-tanksen er et for komplisert maskineri til å sende til Ukraina, erklærte McCaffrey: «Selvfølgelig kan ukrainerne, med støtte fra sivile kontraktører, vedlikeholde disse Abrams-tanksene.»

Hvem disse «sivile kontraktørene» er, om ikke «ukrainere?» ble McCaffrey aldri spurt om.

Amerikas enorme flåte av M1 Abrams-stridsvogner vedlikeholdes av sivile kontraktører på hærens baser over hele verden, og disse sivile kontraktørene er generelt sett amerikanere med spesialiserte kunnskaper og ferdigheter, deriblant personell direkte ansatt av General Dynamics og andre store våpenprodusenter. Abrams-tanksene, US Armys mest komplekse kjøretøy, krever anslagsvis åtte timeverk vedlikehold for hver time den er i direkte operasjon.

Washington Post bemerket, i avisas forklaringen på hvorfor det amerikanske militæret i fjor var motvillig til å sende Abrams-tanksen: «En høytstående amerikansk forsvarsembetsfunksjonær ... sa at ... Det er vanskelig for USA å vedlikeholde Abrams-tanksene og deres sofistikerte turbinmotor. ... Embetsrepresentanten sa det ville det være umulig for ukrainerne.»

Det ville selvfølgelig være umulig, med mindre, som McCaffrey antyder, et stort antall amerikanske sivile kontraktører, allerede opplært og med erfaring på Abrams, sendes ut sammen med tanksene.

Tusenvis av sivilt vedlikeholdspersonell fra NATO-land vil bli utplassert til Ukraina, sammen med etableringen av massive forsyningskjeder for de spesialiserte høyteknologiske presisjonsdelene som kreves for å holde maskinene operative, som vil strekke seg hundrevis av kilometre fra den østlige fronten, gjennom Polen og til amerikanske baser i Tyskland.

Disse forsyningslinjene og amerikansk personell vil sannsynligvis bli mål for russiske angrep på våpensystemene som strømmer inn i Ukraina. Kravet, først reist tidlig i krigen, om å «lukke luftrommet» og initiere en flyforbudssone vil raskt bli reist av alt av amerikanske media, for å «redde livene» til amerikanere utplassert i Ukraina.

Onsdagens kunngjøring ble, som i et urverk, ledsaget av krav i pressen om å sende F-16 og andre fjerdegenerasjons NATO-jagerfly.

«Tanks vil ikke være nok: Ukraina trenger F-16-jetfly for å vinne,» skrev den britiske tidligere luftvåpenkommandøren Greg Bagwell i Telegraph. «Det er et militært aksiom at bare hærer kan erobre og holde terreng. Det er også sant at hærer ikke erobrer eller holder terrenget lenge uten luftstøtte.» Den tidligere sjefen for Royal Air Force (RAF) antydet at dersom USA leverer stridsvogner, da vil de også måtte levere F-16-fly.

«Det neste store hinderet vil nå bli jagerflyene, sa Yuriy Sak, en rådgiver for Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov, til Reuters. «De ville ikke å levere oss tungt artilleri, så gjorde de det. De ville ikke å levere oss Himars-systemer, så gjorde de det. De ville ikke å levere oss stridsvogner, nå leverer de oss dem. Bortsett fra atomvåpen er det ingenting igjen vi ikke vil få.»

Planer for å levere NATO-jetfly er allerede underveis. Financial Times rapporterte at Lockheed Martin allerede har økt deres produksjon av F-16-jagerfly for å kompensere for land som planlegger å overføre deres egne til Ukraina. Selskapet «kommer til å øke produksjonen av F-16 i Greenville [South Carolina] for å komme til det punktet der vi vil være i stand til etterfylle ganske så solid,» sa Frank St. John, Lockheed Martins direktør for operasjoner.

Utplasseringen av åpent offensive våpen til Ukraina har blåst i lufta Det hvite hus’ fiksjon om at «Dette er en krig mellom Russland og Ukraina» og at «NATO ikke er involvert».

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock erkjente den grunnleggende sannheten i en tale hun holdt tirsdag for Europarådets parlamentariske forsamling i Strasbourg, der hun erklærte: «Vi utkjemper en krig mot Russland og ikke mot hverandre.»

Det faktum at NATO-krigen mot Russland ikke er erklært – verken av Tyskland eller Amerika – følger et fast mønster. USA har ikke erklært en eneste av krigene landet har utkjempet siden den andre verdenskrig. Krigene i Korea, Vietnam, Irak og Afghanistan ble alle ført uten en krigserklæring fra Kongressen.

Alle offentlige uttalelser fra Det hvite hus siden starten av krigen i Ukraina har hatt som mål å holde det amerikanske folk i mørket om regjeringens planer om massivt å eskalere krigen.

Biden lovet offentligheten i mars at USA ikke ville levere Ukraina «offensivt utstyr» og «tanks» fordi det ville utløse «en tredje verdenskrig». Men tar Bidens uttalelser i det siste bokstavelig, da er beslutningen om å levere Ukraina tanks faktisk en beslutning om å starte «en tredje verdenskrig».

NATO-maktene har bestemt seg for å kaste krigsterningen, der de gjennom Russlands militære nederlag, erobring, oppløsing og utbytting bestreber seg for å løse de utallige krisene kapitalistoligarkiene konfronterer.

Deler av det amerikanske politiske etablissementet er kanskje av den oppfatning at Kreml ikke vil respondere på utplasseringen av stridsvogner, men konflikten har sin egen logikk. Putin-regjeringen, som representerte deler av det russiske oligarkiet, håpet dens invasjon av Ukraina ville resultere i en eller annen form for innordning med imperialistmaktene. Den konfronterer ei intern krise og forlangender innen deler av den russiske styringsklassen om en vesentlig opptrapping.

Risikoen for utviklingen av krigen til en nukleær utveksling, og det Biden selv omtalte som «Armageddon,» heves til et nytt nivå for hvert trinn av opptrappingen.

Samtidig som USA og NATO-maktene implementerer deres krigspolitikk, gjør de alt hva de kan for å holde den brede massen av befolkningen uvitende om konsekvensene. Bidens overfladiske 10-minutters bemerkninger på onsdag, der han kunngjorde et nytt vesentlig stadium i krigen, ble levert midt på dagen, uten engang en antydning av spørsmål fra media.

Biden-administrasjonen er meget vel inneforstått med det faktum at det slett ikke er noen brei støtte for krig, bortsett fra blant politikerne fra Det republikanske og Det demokratiske partiet, styringseliten og privilegerte deler av den øvre middelklassen.

Den enorme faren ved situasjonen er imidlertid at den folkelige motstanden mot krig ikke er politisk organisert. Det er påtrengende nødvendig å forene arbeiderklassens voksende kamper som bryter ut over hele verden med kampen mot krig, og å bevæpne disse kampene med det sosialistiske programmet for å avskaffe kapitalistsystemet, som er rotårsaken til krig.