WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange «kan være ombord på et fly til USA i løpet av dager». Dette var den klare advarselen fra hans kone Stella ved starten av en orientering organisert av Free Press Association i London torsdag. Hun fikk selskap av WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson og Reporters Without Borders-direktør Rebecca Vincent.

Assange, en australsk statsborger, står tiltalt i henhold til den amerikanske spionasjeloven, US Espionage Act, med en potensiell dom på 170 års fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser og andre menneskerettighetsbrudd – mest beryktet under krigene i Afghanistan og Irak. I en høring kommende tirsdag og onsdag i UK High Court, vil han søke om tillatelse til å anke en kjennelse om hans utlevering.

Stella forklarte: «Dette er den siste høringen, om det ikke går Julians vei; det er ingen mulighet til å anke til Supreme Court eller noe annet sted i denne jurisdiksjonen.» En beslutning i Assanges favør ville føre til en full ankeforhandling en gang i framtiden.

For å oppsummere hva som står på spill sa Hrafnsson at Assanges utlevering ville ha «mørke og alvorlige implikasjoner for pressefriheter over hele verden». Dersom Assange kan bli tiltalt av USA, da er «ingen journalist noe sted ... trygg. Vi ser, snikende inn på oss, et angrep på pressefriheten over hele verden. Det er som en sykdom... Julian Assange har vært kanarifuglen i kullgruva.»

Hrafnsson pekte på loven National Security Act som ble vedtatt i Storbritannia i desember i fjor, som er «veldig mye inspirert av [den amerikanske spionasjeloven] US Espionage Act».

Dersom dommerne beslutter mot Assange, sa Stella til journalistene, vil han «søke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om en Regel 39-ordre om å stoppe en utlevering, så vel som hele søknaden som tar opp alle punktene vi har reist gjennom årene om at Julians menneskerettigheter er blitt omfattende krenket, systematisk krenket i årevis.»

Men, advarte hun: «Regel 39 har vært gjenstand for mange nyhetssaker den siste tiden; vi kjenner alle regjeringens posisjon i relasjon til deportasjoner. Og dette er selvfølgelig en stor bekymring.»

Regjeringen har vurdert alternativer for å omgå eller fullstendig ignorere sine forpliktelser i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i forbindelse med den politiske beslutningen om å deportere asylsøkere til Rwanda.

Stella la til at høyesterettsdommerne «kan kunngjøre deres beslutning samme dag [som høringen avsluttes, onsdag] og så proklamere at deres skriftlige argumentasjon vil komme ut seinere – det har skjedd før. Vi er selvfølgelig ekstremt bekymret for at beslutningen kan treffes umiddelbart, og at innenriksdepartementet vil gå for å utlevere ham veldig raskt.»

Hrafnsson kommenterte: «Det er folk som har blitt brakt rett fra retten ... rett til flyplassen for å bli fløyet ut med et utleveringsfly.»

Flere detaljer ble gitt om de voldelige vilkårene der Assange i mellomtiden blir holdt i Storbritannia på vegne av den amerikanske regjeringen.

Stella forklarte at Julian fortsatt ikke har blitt innvilget tillatelse til å møte personlig i retten, som han har forespurt om, for at han kan «be om avklaring og kan rådføre seg i retten med hans advokater». Forespørselen hans ble avvist under hans forrige offentlige høring, der han ble «gitt tilgang via videolink, som en tilskuer». Siste gang Assange var i stand til å forlate Belmarsh-fengselet for engang å dra til retten «var 6. januar 2021».

Inne i Belmarsh blir han holdt i ei 3x2 meter stor celle «i over 22 timer i døgnet». Han var syk i ei uke over jul, og det var «først etter inngripen fra [den australske] høykommissæren at han faktisk var i stand til å se en lege. Helsa hans er på vei ned, mentalt og fysisk. Livet hans er i fare hver eneste dag han holdes i fengsel.»

Vincent la til at under et besøk hos Assange etter hans sykdom, «var jeg veldig bekymret over helsetilstanden hans. På det stadiet hadde han hostet så mye at han hadde brukket et ribbein og hadde store smerter. Situasjonen hans er ganske dyster nå.»

Hun beskrev hans fortsatte internering og utlevering som et «spørsmål om liv eller død», der hun refererte til uttalelsen fra Dr. Alice Edwards, FNs spesialrapportør om tortur, som i forrige uke ga ut en uttalelse som advarte om «dystre konsekvenser for Assanges helse og velvære».

Edwards forutså en «høy sannsynlighet for at enhver form for isolasjon og forvaring i enecelle, spesielt langvarig forvaring i enecelle, vil ha en uopprettelig innvirkning på Assanges psykologiske og sågar potensielt fysiske helse.»

Forholdene i USA ville vært enda verre, med Stella som fordømte hykleriet i de «såkalte amerikanske forsikringene» om at Assange vil bli godt behandlet, som fungerte som påskudd for at High Court opphevet den første kjennelsen mot utlevering begrunnet med høy risiko for selvmord.

Med henvisning til «feilrapportering» av disse fakta, som ikke bare var «villedende» men «ondsinnet», sa hun: «Dette er ikke forsikringer. For det første, de er betingede. De hindrer ikke USA fra å gjøre noe som helst. De gir faktisk USA lisens til å putte ham under nettopp de betingelsene som [lavere rettsdommer Vanessa] Baraitser fant ville drive ham til å ta livet av seg ...»

«Hvem bestemmer hvilke betingelser Julian vil være i, dersom han blir utlevert til USA? Etterretningsbyråene. De samme etterretningsbyråene som planla å myrde ham.»

«Og etter 13 år med vedvarende overgrep og tortur, tror dere virkelig en person kan overleve det?»

Stella refererte også til den nylige behandlingen av Joshua Schulte, påstått å ha vært kilden bak «Vault 7»-lekkasjene av CIA-cyberspionasjeverktøy publisert av WikiLeaks i 2017. Schulte «ble nettopp dømt til 40 år. Tenk på hva det betyr. Det er et mafiatrekk.»

I forkant av og under rettssaken ble han «holdt under spesielle administrative tiltak, som er en eufemisme for tortur.»

Ifølge Hrafnsson ville WikiLeaks selv også bli «hemmet i faktisk å operere i USA. Advokater har rådet WikiLeaks-ansatte til ikke å reise til USA.»

Årsaken, forklarte han, var erklæringen fra tidligere CIA-direktør Mike Pompeo om at WikiLeaks regnes som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste». Dette var en «svært gjennomtenkt juridisk definisjon som vi nå vet ble definert for å berettige planen om å kidnappe eller myrde Julian Assange».

I hans konkluderende bemerkninger understreket Hrafnsson kampen for å få saken avsluttet «umiddelbart», der han pekte på «avstraffelse ved prosess» som Assange blir tvunget til å tåle i «et åpenbart bevisst forsøk på å slite ham ned» gjennom år med rettslige prosesser og overgrep.

«Den opprinnelige forespørselen om en anke gikk inn til domstolene i september 2022. Det tok 10 måneder for dommeren, Justice Swift er hans navn, å komme med to-og-ei-halv-sider uten noe argument: Ganske enkelt: ‹Jeg leste alt dette, jeg ser ingen grunn til en anke.› Og nå er vi her, åtte måneder seinere...»

«Dette gir deg en følelse av tidsramma. Fem år. Mens han fastholdes og sakte dør i fengsel.»

Assanges høring begynner tirsdag morgen neste uke. Socialist Equality Party og World Socialist Web Site oppfordrer sine lesere og støttespillere til å bli med oss i protesten utenfor Royal Courts of Justice i London sentrum.