Tysklands sentrale innenlandske etterretningstjeneste, Det føderale kontoret for forfatningens beskyttelse, Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV), avslørte i forrige uke at de forfølger deres tidligere sjef, Hans-Georg Maassen, som en «mistenkt høyreekstremistist». Verfassungsschutz har blitt tvunget til å innrømme at etterretningstjenesten i åtte år ble ledet av en høyreekstremist.

Påstanden at Maassen først de siste årene ble en høyreradikaler er ikke annet enn en patetisk unnskyldning. Han var alltid en høyreorientert ekstremist, og det var allment kjent. Hans oppstigning til toppen av den hemmelige etterretningstjenesten beviser at fascistiske klikker innen statsapparatet faktisk blir systematisk promotert og beskyttet.

Maassen har selv bekreftet på hans nettside at han blir overvåket av den innenlandske etterretningstjenesten, etter det ble rapportert av allmennkringkasteren ARDs politiske magasin Kontraste. Den skriftlige uttalelsen om Maassen fra Det føderale kontoret for forfatningens beskyttelse, Verfassungsschutz (BfV), siterer utelukkende uttalelser han kom med offentlig og som ikke etterlater noen tvil om hans ekstreme høyreorienterte fascistsynspunkter.

En artikkel publisert av Maassen i den sveitsiske avisa Weltwoche blir sitert som eksempel, der han hevder at kansler Olaf Scholz og innenriksminister Nancy Faeser (begge sosialdemokrater, SPD) har som mål å forårsake «det tyske samfunnets sammenbrudd» med deres flyktning- og migrasjonspolitikk, «for å bygge et nysosialistisk sosialsystem på ruinene». Han likestilte tilstrømmingen av migranter med kreft, som måtte bekjempes med «kjemoterapi».

Maassen stiftet i januar det nye partiet Verdiforbundet, die Werteunion, som tidligere arbeidet innen Den kristelig-demokratiske union (CDU). Han har erklært seg villig til å danne koalisjoner med ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD), og kunne hjelpe fascistpartiet til makten, spesielt i østtyske Bundesländer. Representanter for Verdiforbundet deltok på det beryktede møtet mellom AfD-representanter og andre høyreekstremister i en Potsdam-villa, som planla utvisning av millioner av mennesker med innvandringsbakgrunn.

Maassens høyreekstreme oppfatninger var velkjente lenge før han tiltrådte som sjef for den hemmelige etterretningstjenesten (BfV). Som leder av det føderale innenriksdepartementets «Prosjektgruppe innvandring» tok han til orde for en ekstremt restriktiv politikk overfor flyktninger og sørget for at Murat Kurnaz, som er født og oppvokst i Bremen, i fem år var fengslet i interneringssenteret Guantanamo Bay til tross for at han var uskyldig.

Maassen ble i 2012 utnevnt til sjef for Verfassungsschutz for å dekke over spionasjebyråets nære tilknytninger til ytre høyre-terroristene i Nationalsozialistische Untergrund (NSU), og for å opprettholde fascistnettverket som var ansvarlig for drap av minst ni migranter og ei politikvinne.

Etter at AfD ble stiftet kunne partiet basere seg på støtte fra Maassen og hans Verfassungsschutz. Maassen møtte beviselig flere ganger AfDs daværende styreleder Frauke Petri, hennes etterfølger Alexander Gauland og minst én representant for partiets fascistfløy. Han diskuterte blant annet etterretningstjenestens rapporter med dem.

Samtidig som han knyttet etterretningstjenesten tettere til det høyreekstreme miljøet angrep han alle som sto i veien for den politiske høyresiden. Maassen beordret i 2018 at Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, skulle inkluderes i den årlige Verfassungsschutz-rapporten som en «venstreorientert ekstremistorganisasjon» og derfor bli utsatt for etterretningstjenestens overvåkning. Som en begrunnelse hevdet Verfassungsschutz at partiet var «mot påstått nasjonalisme, imperialisme og militarisme» og at det sverter kapitalismen.

SGP anla søksmål mot denne beslutningen og demonstrerte dermed at den føderale regjeringen direkte gjenoppliver tradisjonene fra Bismarcks forbud mot Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) og forfølgelsen av sosialdemokrater og kommunister under Hitler: «Nå forbereder Storkoalisjonen og dens hemmelighet etterretningstjeneste (BfV) en tredje utgave av de antisosialistiske lovene», skrev SGP. «De adopterer de politiske orienteringene til Alternative für Deutschland (AfD), og truer alle som kritiserer dette høyreorienterte ekstremistpartiet med forbud.»

Nettopp dette var grunnen til at Maassen ble utnevnt til å lede den innenlandske etterretningstjenesten, Verfassungsschutz. Målsettingen var å styrke høyreorienterte nettverk og forby marxisme. Han ble tvunget til å trekke seg først etter at offentlig harme brøyt ut fordi han i 2018 forsvarte høyreorienterte ekstremisters herjinger mot migranter og jøder i byen Chemnitz, og fablet om «venstreorienterte radikale krefter i SPD».

Maassens fjerning endret ikke etterretningstjenestens antidemokratiske agenda det aller minste. De høyreorienterte ekstremistnettverkene han dekket for forble intakte, og hundrevis av ansatte han hentet inn i løpet av hans periode forble i deres stillinger. Thomas Haldenwang, som tidligere hadde arbeidet tett med Maassen i fem år som visepresident for Verfassungsschutz, ble utnevnt som den nye lederen. SGP forble under etterretningstjenestens overvåkning, og angrepene ble utvidet til andre venstreorienterte krefter, som protestgruppa Ende Gelände og dagsavisa Junge Welt.

Den innenlandske etterretningstjenestens kontinuitet beviser at anliggendet ikke bare er et enkelt individ, men styringsklassens politiske agenda. Dette er grunnen til at Maassen ble støttet av alle de politiske partiene. Det var SPDs innenriksminister Otto Schily som i 2001 utnevnte ham til sjef for «Prosjektgruppe innvandring». CDU/CSU og Fri-demokratene (FDP) gikk sammen for å utnevne ham til sjef for Verfassungsschutz (BfV). Også Die Linke (Venstrepartiet) pleiet tette kontakter med ham og inviterte ham i 2013 sågar til et offentlig møte.

SGP er i trådkorset for denne politiske konspirasjonen fordi partiet avdekket høyreorienterte nettverk på de høyeste nivå i det tyske politiske etablissementet og demonstrerte hvordan styringsklassen i Tyskland nok en gang gjenoppliver sine fascisttradisjoner. AfD ble systematisk bygget opp, og partiets høyreekstreme flyktning-, krigs- og innenrikspolitikk ble implementert av regjeringene til Angela Merkel og Olaf Scholz. I boka Warum sind sie wieder da?, publisert på engelsk som Why Are They Back?, som gransker fascismens gjenkomst i Tyskland, forklarte vi:

Om styringselitens konspirasjon i 1933 var basert på en eksisterende fascistbevegelse, er det motsatte tilfelle i dag. Framveksten av AfD er produktet av en slik konspirasjon. Den kan ikke forstås uten å undersøke rollen til regjeringen, statsapparatet, partiene, media og ideologene på universitetene som tilrettelegger for det.

Boka tar spesielt for seg hvordan nazistenes uhyrligheter blir bagatellisert på tyske universiteter, for å gjøre høyreorienterte ekstremistposisjoner akseptable og renske tysk militarisme for dens historiske forbrytelser for å «gjenopplive målene [til tysk imperialisme] i to verdenskriger».

Da vi kritiserte Humboldt-professoren Jörg Baberowski for å ha erklært i Der Spiegel at Hitler «ikke var ond» og at Holocaust i all hovedsak var det samme som masseskytinger under den russiske borgerkrigen, spratt representanter for alle parlamentariske partier og de fleste mediekanaler over til den høyreekstreme professorens side. Da dusinvis av studentråd og tusenvis av studenter adopterte SGPs kritikk og protesterte mot høyreekstrem doktrine, greip den hemmelige etterretningstjenesten inn og satte SGP på lista over ekstremistorganisasjoner.

Maassen-saken viser hvor korrekt vår vurdering var. De høyreekstreme terroristnettverkene i statsapparatet og fascistpartiet AfD er ikke fremmedlegemer i en ellers frisk organisme, men de verste symptomene på et dødssykt system. Som i den første halvdelen av 1900-tallet fører kapitalismen til ekstreme former for ulikhet og stadig mer brutale imperialistkriger. Dette er åpenbart i NATO-krigen mot Russland og Israels genocid mot palestinerne.

Det tyske borgerskapet spiller igjen en spesielt aggressiv rolle i det globale utbruddet av imperalistkrig. Det forbereder seg åpent for en direkte krig mot Russland og ruster militæret massivt opp for å gjøre Tyskland «egnet til krig» igjen. Også i flyktningpolitikken har den ekstreme høyresidens program lenge vært regjeringspolitikk. Forbundsdagen vedtok så nylig som 18. januar, med stemmene fra de regjerende koalisjonspartiene SPD, De grønne og FDP, den såkalte «Forbedringsloven om tilbakeføring», das Rückführungsverbesserungsgesetz, som legger grunnlaget for massedeporteringen av flyktninger.

Denne hensynsløse politikken kan bare håndheves mot befolkningens enorme motstand med metodene diktatur og fascisme. Det er grunnen til at det ytre høyre blir styrket og kurtisert av alle partier – ikke bare i Tyskland, men over hele verden. Overalt går styringsklassen over til diktatoriske styreformer.

Men motstand mot dette vokser også over hele verden. Massedemonstrasjonene mot AfD som i flere uker har funnet sted viser hvor stor motstanden i Tyskland er mot gjenkomsten av fascisme og krig. Men de reiser også på det aller skapeste spørsmålet om politisk perspektiv. I kampen mot det fascistiske høyre kan ingen tillit plasseres hos det borgerlige statsapparatet og partiene som forsvarer det og kapitalismen, og som kurtiserer høyresiden. Bare en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot kapitalisme kan stoppe krig og fascisme.