USAs finansoligarki feirer denne julehøytiden med Dow Jones Industrial-gjennomsnittet som setter rekord etter rekord. Men denne vinteren vil flere hjemløse amerikanere enn noen gang tilbringe ferien på gatene, i sentre for hjemløse, i parkerte biler og bobiler, i forlatte bygninger og under motorveioverganger.

Antallet hjemløse i USA har satt en rekord på 653 000, en økning på 12 prosent fra året før og en tidenes rekord. I år var antallet hjemløse i Amerika større enn hele befolkningen i Vermont eller Wyoming.

Disse tallene kommer fra US Department of Housing and Urban Developments (HUD) årlige «point-in-time survey» som ble utgitt tidligere denne måneden.

Men selv dette enorme tallet er sannsynligvis en underestimering. En 2017-rapport fra National Law Center on Homelessness & Poverty bemerket at en tidligere studie med «administrative data samlet inn fra tjenester for hjemløse» anslo at det årlige antallet hjemløse i USA er «2,5 til 10,2 ganger større enn det som kan oppnås ved å bruke en point-in-time telling».

Bemerkelsesverdige funn fra den siste HUD-undersøkelsen inkluderer:

• Hjemløsheten blant barnefamilier økte med 15,5 prosent.

• California, hjemstavn for flest milliardærer i USA, med 186, har også den største hjemløse befolkningen på 181 399.

• Nesten én av seks hjemløse, eller mer enn 98 000, var i alder fra 55 til 64, mens ytterligere 39 700 var over 64 år.

• Blant hjemløse voksne over 55 år bodde 46 prosent i uskjermede områder «ikke ment for menneskelig bolig».

Det å leve på gata er en stadig mer dødelig forutsetning for hundretusenvis av mennesker. En studie utgitt i år om boligstatus assosiert med rater og årsaker til plutselig død i San Francisco fant at hjemløse amerikanere hadde «16 ganger større sannsynlighet for plutselig død enn jevnaldrende», utenom overdoser av narkotika.

Samtidig som flere amerikanere enn noen gang lever på gata og flere millioner er ei ulykke unna å slutte seg til dem, har de ultrarike aldri hatt det så bra. Lobbygruppa Americans For Tax Fairness fant i november 2023 at den kollektive formuen til 741 milliardærer i USA i forrige måned hadde vokst til $ 5,2 billioner, «det høyeste beløpet noen gang registrert» ifølge gruppa.

Den samtidige veksten av ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom er resultatet av bevisste politisk orienteringer utført av styringsklassen til fordel for finansoligarkiet – det vil si, til fordel for Wall Street, store selskaper, finansinstitusjoner, milliardærer og politikerne som representerer deres interesser.

President Joe Biden og Det demokratiske partiet har, til tross for at de utgir seg som arbeiderklassens venner, videreført mange av de samme milliardærvennlige sosiale og skattemessige politiske orienteringene som ble promotert under Trump-administrasjonen. Biden har også hatt tilsyn med elimineringen av praktisk talt alle av pandemiæraens sosiale programmer, inkludert:

• Utkastelsesmoratoriet innført av den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC), utvidet og forbedret arbeidsledighetstrygd, og skattefradraget for barn. Eviction Lab ved Princeton University sporet fra desember 2022 til november 2023, bare i 34 byer, over 1 million innleverte utkastelser, derav 75 704 bare den siste måneden.

• Den store «avviklingen» av Medicaid-registreringer har ført til at minst 13 379 000 registrerte har mistet dekningen, ifølge KFF. Texas har sett flest mennesker miste dekningen med 1,7 millioner avregistrerte, etterfulgt av Florida med 1,1 millioner og California med over 930 000.

• Etter en tre-og-et-halvt års pandemipause har Biden hatt tilsyn med gjenopptakelsen av føderale betalinger av studielån for 43 millioner studielåntakere, med rundt $ 1,7 billioner i samlet gjeld. Utdanningsdepartementet bekreftet i forrige uke at nesten 9 millioner låntakere, eller nesten 40 prosent som hadde regninger som forfalt i oktober, misligholdt deres første betaling og ikke betalte innen midten av november.

Mens Biden-administrasjonen erklærer at det «ikke er penger» til å betale for grunnleggende sosiale programmer har Kongressen nettopp vedtatt en lov for militærutlegg på $ 890 milliarder, mens Det hvite hus forlanger vedtak av ytterligere $ 105 milliarder for krigen i Ukraina og for å finansiere Israels genocid i Gaza.

I tillegg til disse faktorene pekte Jeff Olivet, administrerende direktør for det amerikanske tverr-etatlige Council on Homelessness, i intervjuer med AP og Wall Street Journal, på «mangelen på rimelige boliger og de høye boligkostnadene, som har etterlatt mange amerikanere til å leve fra lønnsslipp til lønnsslipp, og ei krise unna hjemløshet.»

Prisen på et hjem i Amerika har blitt uoppnåelig for store deler av befolkningen. Mens boligprisene nesten har blitt doblet har ikke lønningene klart å holde tritt. St. Louis Fed registrerte i november 2012 gjennomsnittlige inntekter for alle privatansatte til $ 24,16 i timen, eller rundt $ 48 000 i året. Et tiår seinere har ikke lønningene engang økt med et gjennomsnitt på $ 1 i året, og endte i november 2023 på $ 34,10.

Fallende reallønninger er det bevisste resultatet av klassekrigpolitikken ført av Federal Reserve, med støtte fra begge big business-partiene, innrettet på å kvele arbeideres krav om lønnsøkninger, samtidig som å reduserer motstanden på arbeidsplassen mot ytterligere utbytting. Etter år med ultralave renter har Federal Reserve under styreleder Jerome Powell i løpet av de to siste årene jevnlig hevet rentene og holdt dem høye, og med det påført potensielle huseiere med behov for lån høyere kostnader.

For å holde lønninger undertrykt og arbeidere i arbeid med å produsere profitter og sende krigsmateriell til Israel, Ukraina og Sør-Kinahavet, har Biden-administrasjonen basert seg på tjenestene til fagforeningsbyråkratiene i alle bransjer, fra logistikk til helsevesen, bilindustrien og kunstene [engelske tekster] for å innføre selskapsvennlige kontrakter.

Arbeidere i USA og internasjonalt har motsatt seg bestrebelsene fra konspirasjonen mellom regjeringen, selskapene og fagforeningene for å tvinge gjennom disse råtne kontraktene, og gikk ut i streiker i rekordhøye antall. Fra 1. januar til 20. desember var det 408 streiker i USA, ifølge Labor Action Tracker på Cornell Universitys School of Industrial Labor.

Til tross for økningen av streiker har ikke arbeidere og deres familier vært i stand til å overvinne inflasjon og stigninger av levekostnadene, hvilket understreker at kampen for å forsvare arbeidernes sosiale rettigheter ikke kan føres innen rammeverket av fagforeningsbyråkratiene og toparti-systemet. Kapitalismen, det økonomiske systemet som har skapt slik elendighet, er i en uforsonlig konflikt med det store flertallet av befolkningens behov.

Elimineringen av fattigdom og hjemløshet krever den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen i en sosialistisk massebevegelse mot kapitalismen. Billionene som sløses vekk på milliardærene og deres kriger må eksproprieres av arbeiderklassen for å garantere arbeiderklassens sosiale rettigheter, inkludert retten til en bolig.