Perspective

McCarthys fall, Det demokratiske partiet og opptrappingen av USA-NATO-krigen mot Russland

Kongressrepresentant Kevin McCarthy, Republikaner fra California, forlater Husets kammer i US Capitol etter å ha blitt kastet som House Speaker, tirsdag 3. oktober 2023. [AP Photo/J. Scott Applewhite]

Tirsdagens fjerning av Kevin McCarthy som House Speaker i Representantenes hus kommer samtidig med og gjenspeler ei rekke sammenkoblede kriser i USA. Det er ei økonomisk krise under utvikling, med tiltakende bekymringer over dollarens prekære globale posisjon. Det politiske systemet er høyst ustabilt og stadig mer dysfunksjonelt i forkant av 2024-valgene. Den ekstreme veksten av sosial ulikhet har skapt betingelser for den mest betydningsfulle streikebevegelsen siden 1970-tallet, som fagforeningsapparatet desperat bestreber seg for å kontrollere.

Det som imidlertid har brakt alt til en spiss er den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina, etter fiaskoen med «våroffensiven».

Dette er klart etter en gjennomgang av bakgrunnen for de uforlignelige hendelsene som utspiltes tirsdag, da Kevin McCarthy ble skjøvet ut som House Speaker med stemmeresultatet 216 – 210 på «forslaget å tømme» [‹motion to vacate›] Speaker-embetet – første gang en House Speaker i Representantenes hus blir brakt ned på denne måten.

Biden signerte seint lørdag kveld, 30. september, to-parti-vedtaket fra Representantenes hus og Senatet av en vedvarende resolusjon, continuing resolution (CR), for å finansiere regjeringen og avverge en nedstenging de kommende 47 dagene. McCarthy framsatte dette tiltaket etter diskusjoner bak kulissene med Det hvite hus og Demokratene i Kongressen. Av kritisk betydning var imidlertid at dette CR-vedtaket ikke inkluderte noen ytterligere finansieringsmidler for Ukraina.

Det ble av Biden-administrasjonen og dominerende deler av det militære og politiske etablissementet, inkludert flertallet av de øverst plasserte Republikanerne, da spesielt i Senatet, ansett som et vesentlig tilbakeslag og en ydmykelse. Biden erklærte i løpet av helga at han hadde inngått en avtale med McCarthy som ville sikre vedtaket av de ekstra pengene til krigen. McCarthy, som for hans del erklærte hans støtte for massive militære utlegg, avviste antydninger om at det hadde blitt inngått noe definitivt arrangement med Det hvite hus.

Pentagon utstedte så tirsdag ettermiddag en uttalelse, før avstemmingen over å skyve ut McCarthy, der forsvarsdepartemenet erklært: «Vi trenger at Kongressen handler for å sikre at det ikke er noen avbrytelse i vår støtte, spesielt nå som departemenet søker å få fylt opp igjen våre lagre.»

Biden holdt samme dag, også forut for avstemmingen, en ekstraordinær telefonkonferanse som involverte topplederne for NATO, EU-kommisjonen, Det europeiske råd og statslederne for Canada, Tyskland, Polen, Romania, Storbritannia og Frankrike, for å forsikre dem at USA fortsatt er forpliktet til en massiv eskalering av konflikten.

Ifølge John Kirby, Det hvite hus’ talsmann for nasjonal sikkerhet, gjorde Biden «det klart [under telefonkonferansen] at vi ikke under noen omstendigheter kan tillate at USAs støtte til Ukraina blir avbrutt.» Dette inkluderer ikke bare finansieringen som ble ekskludert fra vedtaket av en CR, men også titalls milliarder i ekstra militærutstyr, der USA nå eskalerer konflikten med Russland med leveranser av langtrekkende missiler, stridsvogner og jagerfly.

Samtidig med denne utviklingen kom det stadig mer bekymrede uttalelser i pressen om den politiske krisas innvirkning på amerikanske krigsplaner. Robert Gates, tidligere forsvarsminister under både Bush og Obama, bekymret seg, bare for å nevne ett eksempel, under headingen «Den dysfunksjonelle supermakten: Kan et splittet Amerika avskrekke Kina og Russland?» i Foreign Affairs. Spesielt innen Det republikanske partiet er det bitre splittelser over Ukraina – selvfølgelig ikke over støtte til imperialismen, men over hvor prioriteringene skal ligge.

Så kom hendelsene tirsdag kveld. «Forslaget å tømme» ble innmeldt mandag av Republikanernes fascistiske kongressrepresentant Matt Gaetz, en nær alliert av Trump. Han benyttet en regelendring initiert da McCarthy først ble valgt til speakerposisjonen for ni måneder siden, som tillot enhver individuell representant å tvinge fram en avstemming om å fjerne Speakeren. Han fikk imidlertid bare oppslutning fra syv andre av Republikanernes representanter, hvorav tre har støttet Trump.

De resterende 208 stemmene besørget Demokratene, som stemte som ei blokk til støtte for det framsatte forslaget. Demokratene kunne ha forhindret fjerningen av McCarthy, enten ved å ha tillatt noen av deres kongressmedlemmer å stemme mot resolusjonen, eller ved å ha tillatt at de ikke deltok i avstemmingen. I dagene forut for sesjonen tirsdag ettermiddag hadde Demokratene avgitt blandede signaler om deres intensjoner, dersom og når Gaetz ville fremme hans forslag.

Beslutningen om å stemme for å tømme speakerembetet var ikke motivert av motstand mot McCarthy og Det republikanske lederskapets høyreorienterte agenda. Demokratene håpet snarere, i den grad de nå kan påvirke prosedyren for å erstatte McCarthy, at det vil skape anledning til å omstrukturere politiske arrangementer i Huset, for å kunne sikre at ingenting forsinker eller forhindrer finansieringen av krigen.

New York Times la dette tydelig fram i avisas lederartikkel onsdag, under overskriften: «Hvorfor er offentlighetens virksomhet prisgitt noen få ekstremister?» Times skrev at enhver ny Speaker «må ... forplikte seg til reint spill med sine kolleger Demokratene, og vil kunne trenge dem for å forhindre et nytt putsch.»

Så snart en ny Speaker er på plass, fortsatte Times, vil det gjenstå mindre enn 40 dager før vedtaket av den vedvarende resolusjonen (CR) utløper, og det igjen er en ny duell om finansiering av regjeringen. På det punktet vil «medlemmer av god vilje i begge partiene igjen måtte vise de er villige og i stand til å inngå kompromisser; Demokratene kan tillate større utgifter til grensesikkerheten, og Republikanerne må fortsette den viktige strømmen av bistand til Ukraina.»

Demokratene, der de snakker gjennom Times, lover med andre ord å samarbeide med Republikanerne på deres innenlandske agenda i bytte mot garantier om at finansieringen til Ukraina er uberørbar. Demokratene har ingen problemer med å samarbeide med fascister i Det republikanske partiet; de er tross alt i allianse med fascister i Ukraina. Times la til, for godt mål, at noen overenskomster på to-parti-måte er nødvendige for å adressere «det sosiale sikkerhetsnettets bærekraft» – det vil si, implementeringen av massive nedskjæringer i føderale sosiale programmer.

For å styrke den absolutte sentraliteten til Ukraina-krigen i alle regjeringens politiske kalkyler, kunngjorde Biden onsdag at han snart skal holde en «vesentlig» tale om krigen, med siktemål å overbevise det amerikanske folk at «det er kritisk viktig for USA og våre allierte at vi opprettholder vår involvering.» Utover den massive eskaleringen av finansieringen og våpenforsendelsene til Ukraina, planlegger administrasjonen en langt mer direkte involvering i krigen, også med direkte utplassering av egne og NATOs tropper.

Konflikten innen statsapparatet er ikke en kamp mellom «venstre» og «høyre». Alle fraksjoner av styringsklassen forfølger en absolutt reaksjonær agenda. Det republikanske partiet blir omdannet til et fascistparti, som åpent forsvarer mobben som 6. januar 2021 angrep US Capitol, samtidig som de tar til orde for massive sosiale nedskjæringer, og militarisme. Det demokratiske partiet har omfavnet en krig mot Russland som sin sentrale bekymring, en krig som i tiltakende grad utgjør en risiko for en nukleær tredje verdenskrig.

Arbeiderklassens kamper må rettes mot alle fraksjoner av styringseliten og mot hele rammeverket av imperialismens politiske orienteringer. Det betyr byggingen av et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen, for å smelte sammen det som helt klart er en massiv sosial bevegelse, som favner stadig breiere sjikt av arbeiderklassen, med motstand mot krig, diktatur og det kapitalistiske profittsystemet.

Loading