Republikanernes debatt onsdag kveld, den første i kampanjen for partiets presidentnominasjon, viste ansiktet til et parti som er fascistisk i alt annet enn navnet. Det republikanske partiet forflytter seg ikke ganske enkelt til høyre, det har nådd et nytt stadium i stor grad definert av eks-president Donald Trump og fascistkjeltringene som 6. januar 2021 stormet US Capitol, i det første vesentlige kuppforsøket i USAs historie.

Trump deltok selvfølgelig ikke i debatten, med henvisning til hans 40-prosentpoengs forsprang på rivalene i nåværende meningsmålinger. De åtte kandidatene som inntok scenen i Milwaukee fulgte imidlertid hans eksempel, i et dypt nedverdigende opptreden preget av vedvarende utropte avbrytelser, gjensidig skittkasting og forfekting av den ene posisjonen etter den andre som for bare noen tiår tilbake ville blitt ansett som enemerkene til ultrahøyre utkantgrupper som John Birch Society og Ku Klux Klan.

Det er meningsløst å analysere debatten som om den var en utveksling av politiske synspunkter eller en utforsking av politiske forskjeller. Alle kandidatene samsvarte i en eller annen grad med Trumps spilleplan, som er basert på en av de få bøkene han har lest, Adolf Hitler taler: fascistdemagogi, omrammet for amerikanske betingelser, med en blanding av religiøs fundamentalisme, antiimmigrant-nativisme og tilbakestående antiintellektualisme.

Det er umulig å overdrive nivået av dumskap og uvitenhet som ble forevist, uttrykt i slitte fraser og reaksjonære lettfordøyelige bruddstykker, alt med et instinktivt hat mot arbeiderklassen, uttrykt av den ene kandidaten etter den andre.

Senator Tim Scott sa løsningen på krisa i utdanningen var å «knekke lærerfagforeningenes ryggrad», der han med det mente han å knuse lærerne selv, som har engasjert seg i massive streiker, og ikke nikkedukke-fagforeningene som er operert av millionærbyråkrater og CIA-agenter.

Tidligere guvernør Chris Christie sa lærernes fagforeninger er Amerikas største fiende, og skrøyt av å ha sløyet offentlig ansattes pensjoner i løpet av hans åtte år i embetsvervet i New Jersey.

Tidligere visepresident Mike Pence erklærte at han var den eneste kandidaten som var villig til å uttale åpent at det måtte bli store nedskjæringer i Social Security og Medicare. Ingen av de andre på scenen indikerte noen opposisjon mot dette forslaget, som ville ruinere titalls millioner pensjonerte og funksjonshemmede arbeidere.

Florida-guvernør Ron DeSantis oppfordret til å skyte migranter «steinkaldt døde» for å stoppe dem fra å krysse grensa mellom USA og Mexico, og sa han på hans første dag som president ville sende amerikanske spesialstyrker inn i Mexico – faktisk det amerikanske militærets invasjon av Mexico.

IT-multimillionæren Vivek Ramaswamy fordømte alle tiltak truffet for å beskytte folk i arbeid under Covid-19-pandemien – og argumenterte effektivt sett for at den nåværende politikken med å la viruset bre seg fritt burde vært vedtatt fra dag én. Og han kalte klimaendringer et «bedrageri», som respons på et spørsmål som refererte til hetebølger på rekordnivåer, skogbranner og uforlignelige nedbørshendelser.

Om abort var kandidatene kun uenige om hvor langt angrepet på kvinners demokratiske rettigheter kunne føres, gitt disse rettighetenes overveldende folkelige støtte, uttrykt i referendumer avholdt i Kansas, Ohio, Michigan og andre delstater. De fleste støttet et nasjonalt abortforbud. Senator Scott erklærte: «Vi kan ikke la delstater som California, New York og Illinois» ha lover som beskytter abortrettigheter.

Moderatorene fra Fox News ventet til debattens andre time med å reise spørsmålet om Trump og hans angrep på demokratiet, og deres spørsmål ble formulert på de enkleste måter for kandidatene på scenen. Ville de støtte Trump dersom han vant nominasjonen, men ble dømt for en forbrytelse? Mente de Pence hadde gjort det rette den 6. januar, da han motsatte seg å prøve å blokkere sertifiseringen av Trumps valgnederlag?

Disse spørsmålene unngikk helt spesielt en langt mer direkte framstilling av problemet: Mente Republikanernes primærhåp at valget i 2020 var blitt stjålet, slik Trump ustanselig hevder? Planla de å utfordre 2024-valgets legitimitet dersom Republikanernes kandidat skulle tape?

Ingen av kandidatene tok heller opp denne problemstillingen. De bestrebet seg for å dekke over betydningen av angrepet på det amerikanske demokratiet og ville ha det begge veier, der de støttet Pences opptreden 6. januar, da han avslo Trumps anmodning om å bryte Den amerikanske konstitusjonen, samtidig som de støttet Trumps legitimitet som en eventuell nominert, selv om han skulle bli dømt for straffbare forbrytelser knyttet til hans politiske kupp.

Til tross for de forskjellige jurisdiksjonene i Atlanta og Washington D.C. for rettsforfølgelsen av Trumps handlinger for å velte 2020-valget, er konspirasjonene mot demokratiet pågående. Trump indikerte nettopp det i hans intervju med den fascistiske tidligere Fox-kommentatoren Tucker Carlson, gjennomført på Carlsons webcast. Han hyllet 6. januar-opprørerne samtidig som han sa seg enig med Carlsons påstand at Amerika «beveger seg i retning borgerkrig». Han beskrev Det demokratiske partiets ledere som «villdyr. De er mennesker som er syke. Virkelig syke.»

Trump har ifølge meningsmålinger en stor ledelse i konkurransen om Den republikanske partiets nominasjon av presidentkandidat, og står seg for øyeblikket i konkurransen med Biden i generalvalget. Hele hans valgkampanje er basert på falske påstander om at 2020-valget ble stjålet, at han var den rettmessige vinneren, og at hans valgseier i 2024 vil bli fulgt opp av en «gjengjeldelseskampanje» mot hans politiske opponenter.

Hvordan er det mulig at denne vordende fascistherskeren, ikke engang tre år etter et mislykket forsøk på å omvelte Konstitusjonen og etablere seg som diktator-president, nå har et troverdig perspektiv for å komme tilbake til makten?

Dette er helt og holdent Bidens Hvite hus og kongressdemokratenes ansvar, som siden 2021 har viet seg til å redde Det republikanske partiet og opprettholde det kapitalistiske to-partisystemet, den regjerende selskapselitens politiske instrument. De har begrenset etterforskingen av 6. januar til Trumps personlige rolle og til hans nærmeste omkrets, og beskyttet både kongressrepublikanerne og mektige deler av militær-etterretningsapparatet som handlet i sympati med kuppet.

Mens Trump og Republikanerne forbereder fascistiske angrep på arbeiderklassen, tilbyr Biden og Demokratene ingenting annet enn krig med Russland i Ukraina og oppbyggingen for krig med Kina, som begge deler utgjør fare for en tredje verdenskrig. Dette er kombinert med en intern krig mot arbeiderklassen, der Biden bruker fagforeningsbyråkratiet til å undertrykke klassekampen og pålegge nedskjæringer av lønninger, rettigheter og arbeidsplasser – oppofrelser som forlanges for å betale kostnadene for krig og militarisme.

Demokratene og Republikanerne er begge finansaristokratiets partier. Kampen mot Trump og fascismens trussel kan ikke føres gjennom press på Det demokratiske partiet, eller med støtte i 2024 for noen som helst politiker fra Det demokratiske partiet, Biden medregnet. Den kampen krever arbeiderklassens uavhengige mobilisering, både i USA og internasjonalt, på grunnlag av et program for sosialisme og en besluttsom kamp mot krig.