De streikende manusforfatternes fagforening, Writers Guild of America (WGA), og deres motpart Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), kunngjorde søndag at de hadde oppnådd en tentativ avtale. Den treårige avtalen må først ratifiseres av WGAs ulike ledelsesorganer før den går til medlemskapet for avstemming. Manusforfatterstreiken begynte 2. mai. Ca. 65 000 skuespillere, medlemmer av fagforeningen Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA), har vært i streik siden midten av juli.

WGA begynte søndag umiddelbart å demobilisere deres streikende medlemmer, og suspenderte streikevaktene selv om fagforeningen innrømmet at det «endelige kontraktsspråket» ikke engang var utarbeidet, og den fortsatt holdt alle avtalens foreslåtte overenskomster under tett lukke.

WGA ba i en uttalelse de 11 000 manusforfatterne om å være «tålmodige» og fortalte dem at det fagforeningens forhandlere hadde vunnet i den nye avtalen «kommer på grunn av dette medlemskapets besluttsomhet for å utøve sin makt, til å demonstrere sin solidaritet, å stå side ved side, for å tåle de siste 146 dagenes smerte og usikkerhet... Vi kan med stor stolthet si at denne avtalen er eksepsjonell – med meningsfulle vinninger og beskyttelser for manusforfattere i alle deler av medlemskapet.»

Manusforfatternes og skuespillernes besluttsomhet og solidaritet er ubestridelig og inspirerende. Men det fører ikke til konklusjonen at avtalen er «eksepsjonell», med «med meningsfulle vinninger og beskyttelser for manusforfattere».

Tvert imot, alle den nåværende situasjonens aspekter, inkludert WGA-lederskapets gjennomføring av streiken, peker på en overveldende realitet: Det at den foreslåtte tentative avtalen, til tross for de kosmetiske endringer selskapene måtte har gjort, ikke vil gjøre noe for å stoppe den steile forringelse av manusforfatternes inntekter og vilkår, og at den må avvises av grunnplanet.

Mer enn en halv billion dollar av de største underholdningsgruppenes markedsverdi ble i 2022 slettet. Disney, Warner Bros. Discovery, Paramount og NBCUniversal tapte i fjor samlet i driftsinntekter mer enn $ 10 milliarder på grunn av deres push over til streaming. Disse selskapene, skjøvet på av Wall Street, har fullt ut til hensikt å skyve på med å kutte arbeidsplasser og kostnader.

I den grad den nye avtalen påvirker deres planer og opersjoner på den aller mest mest minimale måten, begynte gigantselskapene, deres advokater og regnskapsførere allerede for uker siden å finne frem til måter å anvende smutthull på, jobbe seg rundt kontrakten der det var nødvendig, og rett og slett ignorere avtalen når den kommer i veien for dem.

Reuters rapporterte i august, midt under streiken, at Disney hadde «opprettet ei spesialarbeidsgruppe for å studere kunstig intelligens [KI] og hvordan teknologien kan anvendes på tvers av underholdningskonglomeratet, selv der Hollywood-manusforfattere og skuespillere slåss for å begrense industriens utnyttelse av teknologien». Disney-kilden som ga Reuters informasjonen «ser KI som ett redskap for å kontrollere de skyhøye kostnadene ved film- og fjernsynsproduksjon». Reuters la til, at som bevis på selskapets interesse «har Disney 11 aktuelle stillingsutlysninger i deres søken etter kandidater med ekspertise innen kunstig intelligens eller maskinlæring».

Enhver som måtte tro at samtaler bak lukkede dører mellom WGA og AMPTPs de hensynsløse cutthoats kunne resultere i vinninger som ville svare på problemene og interessene til manusforfatterne i film- og fjernsynsproduksjonen, må seriøst tenke gjennom betingelsene for at denne avtalen ble oppnådd, så vel som hvordan den ble mottatt.

I en av de mer åpenhjertige mediekommentarene lurte Hollywood Reporter ut høyt på det faktum at mens manusforfattere «tok til orde for større kompensasjon i streaming-æraen gjennom et høyere lønnsgulv, reguleringer av bemanningen av minirom og residual-kompensasjoner tilknyttet framføringen av deres show», så søkte konglomeratene, som «som har følt press for å kutte kostnader helt siden Wall Street i 2022, og midt i et usikkert økonomisk klima generelt, igangsattesatte ulønnsomme streamingoperasjoner, å tøyle inn deres utgifter til arbeidskraften». Bransjepublikasjonen la til: «Det gjenstår å se hvordan begge sider klarte å oppnå et kompromiss som vil tilfredsstille begge deres respektive interessentgrupper.»

WGA-AMPTP-kunngjøringen ble møtt med entusiasme fra Wall Street, underholdningsindustriens presse, forskjellige fagforeningsrepresentanter, politikere fra Det demokratiske partiet og pseudo-venstre-magasinet Jacobin.

Som leder av koret meldte president Joe Biden en uttalelse der han «applauderte» manusforfatterfagforeningen og studioene, nettverkene og streamingtjenestene for å ha oppnådd en tentativ avtale «som vil tillate manusforfattere å gå tilbake til deres viktige arbeid med å fortelle historiene til vår alles nasjon, vår verden – og oss alle. Denne avtalen, inkludert forsikringer relatert kunstig intelligens, kom ikke lett. Men dens etblering er et vitnesbyrd om kraften i kollektive forhandlinger.»

Tar man Bidens kommentar for pålydende, indikerer det at han har blitt informert om innholdet i den foreslåtte avtalen som skal avslutte streiken, med detaljer har blitt tilbakeholdt fra WGA-medlemskapet. Dette demonstrerer den oppmerksomheten manusforfatternes (og skuespillernes) streik har fått på høyt nivå, fra den amerikanske regjeringen og det amerikanske etablissementet som helhet. Om Biden-administrasjonen har holdt seg utenfor prosessen helt direkte, var det fordi Det hvite hus foretrakk å basere seg på AFL-CIO, WGA og SAG-AFTRA for å gjennomføre sabotasjen av kampen, ved å isolere streiken og besørge den en langt fra levedyktig strategi, som har etterlatt manusforfatterne og skuespillerne ytterst sårbare for et enormt økonomisk press.

Presidenten besøker i dag, tirsdag, Michigan, der han med hans egne ord, vil «bli med i [bilarbeidernes] streiken og stå i solidaritet med de streikende mennene og kvinnene [i UAW]», med andre ord, for også å prøve å få avsluttet bilarbeidernes streik, der på vegne av bilselskapene.

I hans uttalelse om WGA gikk Biden lange veier for å «oppfordre alle arbeidsgivere til å huske at alle arbeidere – medregnet manusforfattere, skuespillere og bilarbeidere – fortjener en rettferdig andel av verdien deres arbeid har bidratt til å skape».

Som respons på en tilsvarende kommentar fra presidenten relatert til bilarbeidernes kamp, påpekte Will Lehman, Mack Trucks-arbeideren og kandidaten for UAW-president i 2022, at det Biden «prøver å dekke over er at arbeidere og selskapsoligarkiet har fundamentalt uforenlige klasseinteresser. Det er ingen ‹rettferdig andel› i et oppsett der investorer får milliarder, direktører får millioner og arbeidere får skillemynt.»

Dette samme gjelder like mye i underholdningsindustrien. Manusforfatterne har tapt 23 prosent av deres inntekter det siste tiåret. Ifølge Variety i mai, i et gitt år vil anslagsvis 50 prosent av SAG-AFTRA-medlemmer «ikke tjene en cent for deres skuespill; bare 5 til 15 % av medlemmene tjener nok til å kvalifisere for terskelnivået for fagforeningens helsetjenesteforsikring, på $ 26 470.» Variety kalkulerte videre at bare 2 prosent av fagforeningens medlemskap «trygt tjener ei middelklasselønn».

Manusforfatterne og skuespillerne konfronterer selskaper som Amazon og Disney, med deres årlige inntekter i 2022 på henholdsvis $ 514 milliarder og $ 83 milliarder, og med selskapsledere som Warner Bros. Discoverys David Zaslav, som ble betalt nesten $ 500 millioner i perioden 2018 til 2022, og Disneys Bob Iger, som i samme periode hentet inn $ 209 780 532.

I tillegg til Biden sendte Demokratenes Los Angeles-borgermester Karen Bass og California-guvernør Gavin Newsom raskt ut støtteerklæringer etter at den tentative avtalen ble kunngjort.

Magasinet Jacobin begynte sin kommentar til avtalen, for å støtte opp om Demokratene, med å bemerke: «Vi vet enda ikke hva som står i den tentative avtalen.» Den fortsetter i samme ånd og baserer seg på den beroligende rapporten i New York Times, en ledende stemme for den amerikanske styringseliten, om at «Writers Guild of America fikk det meste av det de ville», der publikasjonen observerte at «forhandlingskomiteen sier avtalen er ‹eksepsjonell›. Foreløpig er alt utover dét spekulasjoner.»

Det er slett ikke snakk om spekulasjoner. De amerikanske fagforeningenes karakter og rolle er ikke et «åpent spørsmål». Fagforeningene, medregnet WGA og SAG-AFTRA, har i flere tiår forrådt og kvalt alle arbeidernes bestrebelser for å forsvare deres vilkår, eller forbedre dem. De har blitt selskapsledelsens armer, som håndhever innrømmelser og tap av arbeidsplasser. Manusforfatterne er i deres nåværende knipe på grunn av utsalget av streiken i 2007 og 2008, og de påfølgende avtalene. WGA-lederskapet, med sin sosiale karakter og rolle som en «partner» for gigantselskapene, kan bare det å forråde.

Som respons på søndagens nyheter slår også markedene og finansverdenen forøvrig hendene sammen. Aksjekursene til både Disney og Netflix steg rundt 1 prosent på mandagens forhåndsmarked. Warner Bros. Discovery Inc. spratt opp med 3,6 prosent. Aksjekurser for kinoselskaper steg også. Adam Aron, administrerende direktør for AMC Theatres, beskrev avtalen som en grunn til glede. «En annonsert avtale avslutter den 5 måneder lange manusforfatterstreiken, i påvente av fagforeningens bekreftende avstemming», meldte han søndag i en tweet. «Regissører og manusforfattere nå bak oss. Bare [skuespillerne i] Screen Actors Guild gjenstår. Verdens kinoer kan feire.»

Zaslav, Iger, Ted Sarandos fra Netflix og Donna Langley fra NBCUniversal, intervenerte personlig i den siste uka av forhandlingene. Guvernør Newsom fortalte media at han på daglig basis fulgte de hemmelige samtalene. Velstående show-operatører, som Ryan Murphy, og reaksjonære kjendiser av typen Bill Maher, forlangte at streiken måtte avvikles. Hvordan kunne noe «eksepsjonelt», i den positive betydningen av ordet» ha oppstått fra denne elendige prosessen?

AMPTP presser nå på, støttet av media, for å komme tilbake til arbeid så raskt som mulig. WGA avviklet, som nevnt, deres streikevakter. Hvorfor det? Streiken er slett ikke over, og avtalen er ikke ratifisert av grunnplanet. Ifølge bransjeorganet Deadline forespurte studioene om at manusforfatterne «plukker opp deres penner og slår på tastaturet igjen, ganske kort tid etter» at en avtale er ratifisert, dvs. før [skuespillernes fagforening] SAG-AFTRA også har en ny avtale. «Det ser ut til at en vei for å dele forskjellene ble funnet». Uansett hva det måtte bety, det lyder veldig som et dolkestikk i ryggen på skuespillerne.

Bestrebelsene for å avvikle manusforfatterstreiken på den nåværende måten understreker grunnleggende poeng WSWS har kommet med i løpet av denne konflikten. WGA-lederskapet, velbeslått og godt forbundet, grundig tilknyttet Hollywood-etablissementet og Det demokratiske partiet, er ikke i stand til å lede en vellykket kamp for arbeidsplasser, lønninger og anstendige arbeids- og kulturelle vilkår. En slik kamp fordrer et diametralt motsatt perspektiv, et som starter fra realitetene i klassekrigføring, og nødvendighetene av å bryte konglomeratenes kvelertak på film- og fjernsynsproduksjonen, gjennom den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet. Demokratisk kontrollerte grunnplankomitéer, som del av arbeiderklassens internasjonale kamp, må bygges for å føre fram dette programmet.