Representanter for manusforfatternes fagforening, Writers Guild of America (WGA), med et medlemskap som har vært i streik siden 2. mai, og deres arbeidsgivermotpart, Alliance of Motion Picture and Television Producers (AMPTP), fortsatte fredag for en tredje dag deres hemmelige samtaler. Bob Iger fra Disney, David Zaslav fra Warner Bros. Discovery, Ted Sarandos fra Netflix og Donna Langley fra NBCUniversal, har nå personlig grepet inn i kontraktsamtalene. I skrivende stund hadde ingen nyheter om en tentativt overenskomst blitt bekjentgjort.

Hundrevis av manusforfattere stilte på streikevakta fredag da forskjellige rykter sirkulerte. Deadline rapporterte at «en av grunnene til at streikevaktene ... var så godt besøkte, var ryktene som startet i går kveld. En avtale skulle finne sted kl. 18:00. I dag morges ble det febrilskt utvekslet bemerkninger som lovet en kunngjøring kl. 14:00. Åpenbart fant ingen av disse tingene sted, men til tross for det, manusforfatterne var i en positiv stemning.»

Disse bak-lukkede-dører-samtalene representerer faktisk en alvorlig fare for de streikende manusforfatterne, som har nedlagt enorme oppofrelser i løpet av mer enn 140 dager i streik, sammen med titusenvis av skuespillere, medlemmer av skuespillernes fagforening, Screen Actors Guild–American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA), som for deres del har gått streikevakter siden 14. juli.

Arbeidsgiverne, konglomeratene, har klart og åpent offentliggjort deres intensjon om å «knekke» manusforfatterne og skuespillerne. Denne ukas inntreden i forhandlingene av Iger, Zaslav, Sarandos og Langley understreker farene som de streikende manusforfatterne og skuespillerne står overfor. Dette er hensynsløse rovdyr, selv fabelaktig velbeslåtte og finansoligarkiets direkte agenter.

WGA utstedte torsdag ei kort pressemelding: «WGA og AMPTP møttes i dag for forhandlinger og skal møtes igjen i morgen. Deres forhandlingskomité verdsetter alle de meldingene om solidaritet og støtte vi har mottatt de siste dagene, og ber så mange som mulig av dere komme ut til streikevaktene i morgen.» Ifølge rapporter er det enda ikke oppnådd noen enighet om residuals, minimumsbemanning eller Kunstig Intelligens (KI): Med andre ord, alle de kritiske anliggendene.

WGA-uttalelsen unngår alle de brennende spørsmålene. Hva skjer bak de lukkede dørene? Hva avgir WGA og SAG-AFTRA til deres «partnere», som fagforeningslederne fortsatt insisterer å kalle gigantselskapene? Hvem kan tro at Iger, Zaslav & Co har intervenert personlig for å akseptere de «transformative» og «historiske» vinningene manusforfatterne forlanger?

Manusforfatterne og skuespillerne må forlange å få vite innholdet i disse møtene. Måneder med kamp og oppofrelser kan kastes bort av deres fagforeningsrepresentanter under påskudd om å oppnå en «rimelig» og «rasjonell» avtale med selskapene. Det er hva som skjedde i 2008, da WGA-funksjonærer hevdet det ble oppnådd en «historisk» avklaring. Den tidens kapitulasjon på streaming åpnet i realiteten døra for den pågående, skarpe nedgangen i manusforfatternes inntekter.

Denne prosessens antidemokratiske karakter uttrykker de mer fundamentale realitetene. De pro-kapitalistiske fagforeningene, til tross for deres retorikk, streber etter å påtvinge deres medlemmer upopulære og regressive avtaler, som tjener selskapenes interesser. Dette kan ikke gjøres demokratisk. Hemmelige samtaler, avtaler banket gjennom, og riggede valg og avstemminger for å ratifisere avtalene, er de uunngåelige teknikkene anvendt av organisasjoner som opererer i strid med deres medlemmers interesser og behov.

Barron’s henviste fredag til analytikere som foreslo at det «uvanlige skrittet» at de administrerende direktørene deltar direkte «kan indikere at en avtale er forestående – eller ganske enkelt en fornyet fornemmelse av hasten med å få avsluttet en arbeidsnedleggelse som forhindrer at arbeid gjenopptas på et breit spekter av filmer og fjernsynsprosjekter, som har etterlatt studioer og nettverk med enorme overhengende hull i deres utgivelsestidsplaner.»

Det er ingen tvil om at selskapene er under press, og ivrige etter på nytt å gjenoppta produksjonen. Men det ville være et alvorlig feiltak å trekke den selvtilfredse konklusjonen at WGA-forhandlerne derfor har selskapene «der de vil ha dem». Dette er multi-milliarder-dollar-foretak, som opererer med den fulle støtte fra Wall Street, Biden-administrasjonen og resten av den amerikanske eliten.

AMPTP representerer i denne konflikten ikke bare underholdningsgigantene, den handler på vegne av hele styringseliten, som har til hensikt å gjøre et eksempel av manusforfatterne og skuespillerne. Enhver ettergivelse i selskapsoffensiven, hva de sistnevnte angår, vil bare oppmuntre bilarbeidere, helsetjenestearbeidere og millioner av andre. Det ville true ethvert aspekt av styringsklassens politikk, inkludert dens uopphørlige pådriver for krig mot Russland og Kina. Fagforeningene, bemannet av velstående operatører fra den øvre middelklassen, som er gjennomgående tilknyttet etablissementet, responder på denne klasseagendaen, og ikke på deres medlemmers raseri.

Både manusforfatterne og skuespillerne, som de selv ved flere anledninger og i ulike fora har forklart, står overfor «eksistensielle» trusler mot deres jobber og deres levebrød. Selv WGA erkjenner at «manusforfatterne står overfor det mest omfattende angrepet på kompensasjoner og arbeidsvilkår de har opplevd på en generasjon.» Manusforfatteres inntekter har falt med 23 prosent, inflasjonen tatt i betraktning, det siste tiåret.

Studioene, nettverkene og streamingtjenestene er fast bestemt på å forvandle mye av bransjens arbeidsstyrke til gig-arbeidere, innleide og avhendet som det passer selskapene. Selskapene har til hensikt å anvende de ekstraordinære nyutviklede teknologiene, inkludert Kunstig Intelligens (KI), og andre virkemidler for å slette arbeidsplasser og drastisk redusere deres kostnader.

De to sidene er på en kollisjonskurs, og det er ikke noe mulig kompromiss som kan fremme manusforfatternes og skuespillernes interesser.

Bare en fullskala mobilisering av underholdningsindustriens arbeiderklasse, som stenger ned alle produksjoner og er bevisst rettet mot selskapenes kvelertak på film- og fjernsynsproduksjonen vil besørge resultater for manusforfatterne og skuespillerne. Dette fordrer et brudd med – faktisk et opprør mot – den nåværende offisialiteten i WGA, SAG-AFTRA, Teamsters, IATSE og resten av bransjens fagforeninger. De er organisk ute av stand til å lede, og er dypt fiendtlige til en slik kurs, som ville forpurre deres utallige relasjoner til selskapsledelsen og Det demokratiske partiet.

Situasjonens alvor fordrer alvorlig handling. Det å overlate den modige, målbevisste streikens skjebne i hendene på WGA- og SAG-AFTRA-lederne er en oppskrift på nederlag og den ytterligere, enda mer drastiske ødeleggelsen av manusforfatternes og skuespillernes betingelser. Det er også en oppskrift på den fortsatte nedgangen og degenereringen av USAs kulturliv. Dersom film- og fjernsynsproduksjonen blir overlatt til Igers, Zaslavs og resten av selskapskjeltringenes nåde, da vil manusforfattere og skuespillere bli tvunget til å arbeide med ikke noe annet enn søppel.

Vi oppfordrer innstendig de streikende til å begynne å ta initiativet selv, og organisere demokratisk kontrollerte grunnplankomitéer som vil forlange retten til å føre tilsyn med kontraktsamtalene og slåss for seriøse hevinger av lønninger og residual-betalinger, og en garantert bemanning som vil opprettholde og utvide dagens bransjefagspesialiteter og sikre nye generasjoners skjebne, og ikke minst et forbud mot KI som rammer manusforfatteres og skuespilleres jobber og inntekter, og en åpning av selskapenes regnskapsbøker for å dokumentere den plyndringen som har funnet sted, og få satt en stopper for det i framtiden.