Perspective

Bidens krigstale i FN baner vei for direkte sammenstøt med Russland

USAs president Joe Biden taler til FNs Generalforsamlings 78. sesjon, i FN-hovedkvarteret i New York City, tirsdag 19. september 2023. [AP Photo/Mary Altaffer]

USA brukte tirsdagens møte i Generalforsamlingen i FN som en plattform for av full hals å lansere en tirade mot Russland, av den typen land anvender før de erklærer krig.

Biden erklærte i hans tale til FN tirsdag: «USA, sammen med våre allierte og partnere rundt om i verden, vil fortsette å stå sammen med Ukrainas modige folk, der de forsvarer deres suverenitet og territorielle integritet og deres frihet.»

«Russland aleine har ansvaret for denne krigen. Russland aleine har makt til å avslutte denne krigen umiddelbart. Og det er Russland aleine som står i veien for fred, fordi – Russlands pris for fred er Ukrainas kapitulasjon, Ukrainas territorium og Ukrainas barn.»

Biden hevdet at «Russland aleine har ansvaret for» krigen i Ukraina. «Russland aleine har makt til å avslutte denne krigen umiddelbart. Og det er Russland aleine som står i veien for fred, fordi – Russlands pris for fred er Ukrainas kapitulasjon, Ukrainas territorium og Ukrainas barn.»

Dette var ikke bare en tale; det var en konstant ubøyelig tirade mot enhver forestilling om at USA er åpent for en forhandlet løsning på denne krigen.

Om ord har noen betydning betyr Bidens uttalelser å forkaste enhver tro eller forestilling om at USA er mottakelig for en forhandlet overenskomst.

Det hvite hus forlanger Russlands betingelsesløse overgivelse, ledsaget av omveltingen av landets regjering og oppstykkingen av dets territorium. Det å oppnå dette målet er umulig uten direkte amerikansk involvering, og transformeringen av en stedfortrederkrig til en direkte konflikt mellom USA og Russland.

Konflikten i Ukraina er allerede Amerikas krig, som USA og NATO besørger logistikk, våpen og etterretning for. Men motoffensivens fiasko har ført til at Biden-administrasjonen har konkludert med at det er umulig å oppnå dens mål uten å omgjøre den nåværende stedfortrederkrigen til en fullskala konflikt som involverer utplasseringen av USA-NATO-tropper.

Det har blitt utbredt hevdet i amerikanske media at Russlands president Vladimir Putin tror en endring i den amerikanske regjeringen ville føre til et skifte i den politiske orienteringen. Dette er en vrangforestilling. Ikke desto mindre er det Biden-administrasjonens målsetting å forebygge et slikt skifte ved å eskalere konflikten til et punkt der USA, i god tid før 2024-valget, vil være engasjert i en skytekrig med Russland.

Bidens uttalelser ble etterfulgt av dem fra hans angrepsbikkje, Ukrainas presidenten Volodymyr Zelenskyj, som kom med uttalelser som grenset til total galskap. Zelenskyj omtalte Russland og russere som «onde» og som «terrorister», og beskyldte dem for å utføre et «genocid» mot Ukraina.

Han fordømte FN for å være altfor redd for atomkrig, og sa: «I mange tilfeller var frykten for krig, den endelige krigen, mest høylytt her – denne krigen, som etter den, ingen igjen ville samles her i Generalforsamlingen.»

Han fortsatte: «Den tredje verdenskrig ble ansett som en atomkrig. En konflikt mellom stater på motorveien til nukes [atomvåpen]. Andre kriger har virket mindre skumle, sammenlignet med trusselen for at de såkalte ‹stormaktene› skulle avfyrte deres lagre av atomvåpen.»

Han sa: «Bestrebelsen for å promotere fullstendig nukleær nedrustning burde ikke være den eneste strategien for å beskytte verden mot denne siste krigen.»

Samtidig som Biden og Zelenskyj kom med disse skremmende uttalelsene talte general Mark A. Milley, styreleder for fellesstaben [Joint Chiefs of Staff], på Ramstein Air Base i Tyskland – et sentralt logistikksenter for den amerikanske krigsinnsatsen i Ukraina.

Milley erklærte: «USA og de allierte landene er rike, mektige, med betydelige ressurser, militære ressurser som er i stand til å opprettholde denne kampen, med president Bidens ord, ‹så lenge det tar.›»

Uttalelsene fra ledende amerikanske embetsrepresentanter ble fulgt opp av like hensynsløse og provoserende påstander i vesentlige aviser. Washington Post skrev i en redaksjonell lederartikkel med tittelen «Biden har gjort mye for Ukraina. Men ikke nok», at «Mr. Biden må slutte å tulle og besørge Kiev ATACMS», med henvisning til det langtrekkende missilsystemet som ville bli brukt til å angripe dypt inne på russisk territorium.

USA og NATO er allerede i en ikke-erklært krig, og besørger logistikk, våpen og etterretning. Det eneste Ukraina leverer er kroppene. Det neste trinnet er direkte involvering av amerikanske tropper.

Det vil kreve den massive mobiliseringen av amerikanske og europeiske militære styrker, inkludert muligheten for en tjenesteplikt. Det amerikanske militæret gjør aktive forberedelser til nettopp en slik krig. Høstutgaven 2023 av kvartalsmagasinet US Army War College Quarterly inkluderte en artikkel, «Et opprop til handling: Lærdommer fra Ukraina for framtidens styrker». Der sto det:

Russland-Ukraina-krigen avslører betydelige sårbarheter i hærens strategiske personelldybde og evne til å motstå og erstatte krigsofre. Hærteaterets medisinske planleggere vil kunne forvente en vedvarende rate på rundt 3 600 krigsofre per dag. ... Med en forutsett utskiftningsrate på 25 prosent vil personellsystemet fordre 800 stykk nytt personell hver dag. For kontekst, USA pådro seg rundt 50 000 krigsofre i løpet av to tiår med kamper i Irak og Afghanistan. I storskala kampoperasjoner kan USA oppleve det samme antallet krigsofre i løpet av to uker.

USAs massive hensynsløshet i eskaleringen av Ukraina-krigen er et vitnesbyrd om de kryssende sosiale, politiske og økonomiske krisene USA er i grepet av. USAs finansoligarkis rikdommer, beroende på kontinuerlige statlige redningspakker finansiert av gjeld transormert til penger, er hjemsøkt av utsiktene til det de kaller «dollardominansens» erosjon.

Styringsklassen står hjemme overfor en tiltakende streikebevegelse. Dette er ikke første gang veksten av innenlandsk opposisjon har blitt en vesentlig faktor i eskaleringen av styringsklassens krigsplaner.

Kampen mot krig må utvikles ved å smi den amerikanske arbeiderklassens voksende sosiale kamper sammen med motstanden mot amerikansk imperialisme. Arbeidernes sosiale forlangender må kobles sammen med bestrebelsen for å få slutt på krigen, som del av en global kamp for sosialisme.

Loading