USAs og NATOs statsledere møttes for tre måneder siden i Vilnius, Litauen, for å proklamere neste etappe i det de håpet ville bli et strategisk nederlag for Russland i Ukraina.

Den gangen så det ut til at imperialistmaktene og deres mediepropagandister hadde lurt seg selv til å tro Ukrainas «offensiv», startet bare dager tidligere, ville påføre russiske styrker et avgjørende slag.

Tre måneder seinere har Ukrainas offensiv resultert i fiasko, uten å oppnå sine mål, samtidig som den har resultert i tap av hundretusener av ukrainske tropper og hundrevis av pansrede kjøretøy levert av USA og NATO.

Dette er konteksten der USAs president Joe Biden ankom G20-toppmøtet i New Delhi, India, med en målsetting om å styrke den internasjonal støtten til stedfortrederkrigen med Russland i Ukraina, og til den stadig dypere militære og økonomiske offensiven mot Kina.

Amerikansk imperialisme er fast bestemt på å fortsette sin konflikt med Russland til en sluttført seier. Utenriksminister Antony Blinken reiste tidligere denne uka til Kiev for der å forsikre at USA støtter å fortsette krigen «så lenge det tar». En nylig redaksjonell lederartikkel i Financial Times refererte til enhver forhandling som et «moralsk nederlag», mens andre rapporter snakker om «frykten for fredssamtaler».

I media er det snakk om en krig strekker seg til 2024 eller 2025. Gitt den nåværende tapsraten ville Ukraina rett og slett gå tom for troppestyrker innen den tid, som fører til den uunngåelige konklusjonen at en slik krig må utkjempes med USAs og NATOs tropper.

I hvert land representert på G20 er krigen imidlertid stadig mer upopulær, og skaper dilemmaer for USAs allierte. I et utkast til felleskommuniké som sirkulerte fredag var 75 avsnitt fullførte mens ett, med fokus på krigen i Ukraina, sto tomt. Det er fullt ut mulig at G20 for første gang vil mislykkes i å utstede en felles uttalelse.

Krigen i Ukraina er ikke den eneste krisa USA og Biden-administrasjonen står overfor. Bidens motstykker vil uten tvil spørre om det amerikanske statsapparatets politiske stabilitet. Trump, Det republikanske partiets ledende kandidat for 2024-valget, står tiltalt for siktelser knyttet til det fascistiske kuppforsøket for to-og-et-halvt-år siden, og Biden selv kan bli involvert i etterforskning tilknyttet hans sønns korrupte handlinger i Ukraina.

New York Times reflekterer nervøsiteten innen styringsklassen over Bidens egen posisjon, og skrev fredag: «Mr. Biden møter i år økte bekymringer rundt hans alder – han fyller 81 år i november – mens han driver valgkamp for en andre embetsperiode. En meningsmåling utgitt av CNN på torsdag viste at hans godkjenningsvurderinger fortsatt er lave. En spesialetterforsker har antydet at han innen slutten av måneden planlegger å tiltale presidentens sønn Hunter for en våpensiktelse.»

Det er av mer enn bare symbolsk betydning at Biden for hans reise til New Delhi forlot sykesenga til hans kone, Jill Biden, som nok en gang har pådratt seg Covid-19 midt i nok ei pandemibølge, til tross for Det hvite hus’ bestrebelser for å forkynne pandemien over, ved å tildekke den. Bidens medhjelpere frykter uten tvil at den åttiårige presidenten under reisa vil teste positivt.

Det er tiltakende tegn på økonomisk krise og sammenbrudd i verdens finanssentrum. Fitch nedjusterte i forrige måned deres rating av den amerikansk kreditt-troverdigheten, midt under vosende bekymringer for dollarens levedyktighet som verdens reservevaluta. Vitnesbyrd presentert for Den amerikanske kongressen tidligere i år, advarte: «For første gang siden sammenbruddet av Bretton Woods-gullstandarden ser vi ei systemisk grense for den dollarsentrerte økonomiske orden, og for USAs utenrikspolitikk.»

Hver av disse krisene krysser med og forsterkes av klassekampens vekst, som nå er sentrert om den overhengende fristen for streik fra hundretusener av bilarbeidere, med kontrakter som utløper neste uke. Biden-administrasjonen bestreber seg desperat for å få demmet opp for denne situasjonen, med fagforeningsapparatets bistand.

Responsen fra den amerikanske styringsklassen på den stadig dypere krisa i dens globale hegemoni er å intensivere bestrebelsene for å opprettholde sin dominans gjennom militær makt.

Forut for toppmøtet ble det kjørt en propagandakampanje i de vesentlige amerikanske avisene, målrettet mot Kina. «Kinas modell svikter. Verden må ta seg i akt», erklærte Washington Post-redaksjonsrådet. «Økonomisk skrantende Kina lider av et uhelbredelig tilfelle av leninisme,» proklamerte George Will i en artikkel i samme avis. Financial Times skrev fredag om et krigsspill, med Kina som målskive, planlagt for mandag, arrangert av Demokratene og Republikanerne i Representantenes hus, som også skal involverer ledende Wall Street-direktører.

Bemerkelsesverdig er at Kinas president Xi Jinping kunngjorde at han ikke ville delta på G20-toppmøtet, første gang en kinesisk statsleder uteblir siden 2008. Russlands president Vladimir Putin har for hans del ikke deltatt på et G20-toppmøte siden 2020. Hvorfor skulle de vel delta i et forum som så åpent er innrammet som en bestrebelse fra imperialistmaktene for å hamre sammen en global koalisjon for militært å knuse og økonomisk å underlegge seg Russland og Kina?

G20 ble dannet i kjølvannet av Asia-finanskrisa i 1997, og siden styrket til det USA kalte «det permanente rådet for internasjonalt økonomisk samarbeid» etter den globale finanskrisa i 2008. Utdrag fra utkastet til årets G20-kommuniké peker på trusler mot verdensøkonomien fra «en kaskade av kriser», der langsom vekst og høy inflasjon forverres av framveksten av proteksjonisme og handelskriger.

Men den ubestridelige realiteten er at USA er verdens hovedarkitekt for framveksten av proteksjonisme, handelskrig og militær konflikt.

Amerikansk imperialisme responderte på oppløsingen av Sovjetunionen med en enorm global militæroffensiv, som har inkludert Gulf-krigen, bombingen av Jugoslavia, invasjonene av Irak og Afghanistan, og bombingene av Libya og Syria. Hver av disse krigene, som førte til hundretuseners død og lidelser, har bare forsterket og forverret krisa for USAs globale hegemoni.

USA forvandlet «krigen mot terror» i løpet av det påfølgende halvannet tiåret til «stormaktskonflikt», og oppildnet til Maidan-kuppet i 2014 som til slutt utløste den russiske invasjonen av Ukraina i 2022. Obama-, Trump- og Biden-administrasjonene har alle aggressivt fortsatt proteksjonistiske tiltak som del av en handelskrig med Kina, som nå truer å eskalere til militær konflikt.

Trotskij bemerket i 1928: «I perioden av krise vil USAs hegemoni operere mer fullstendig, mer åpent og mer hensynsløst enn i boomperioden.» Dette er dynamikken nå som utspiller seg på G20-toppmøtet.