Perspective

Tiltalen mot Trump og faren for fascisme i Amerika

Tidligere president Donald Trump ble denne uka tiltalt og framstilt for retten på fire kriminalanklagepunkter som stammer fra hans forsøk på å omstøte 2020-valget, som kulminerte med pøbelangrepet på US Capitol 6. januar 2021.

Rettsforfølgelsen, domfellelsen og fengslingen av den tidligere presidenten for hans forsøk på å omstøte Konstitusjonen og etablere et diktatur er fullt ut berettiget. Men selv om Trump skulle bli satt i fengsel i stedet for å returnere til Det hvite hus i 2024, vil ikke dét sette en stopper for den voksende faren for fascistvold, verdenskrig og autoritært styre.

Disse farene oppstår ikke fra det forvirrede egoet til milliardæreiendomssvindleren, men fra de uløselige historiske motsetningene i den amerikanske kapitalismen og i verdenskapitalismen.

Eks-president Donald Trump ankommer lufthavna Ronald Reagan Washington National Airport i Arlington, Virginia, torsdag 3. august 2023. Trump erklærte seg «ikke skyldig» på fire tiltalepunkter relatert hans forsøk på å omstøte 2020-valget. [AP Photo/Alex Brandon]

Selskapsmedias ledende kanaler forsøker å utbre selvtilfredshet om Trump-tiltalen – den tredje straffesaken mot den tidligere presidenten – og feirer den som bevis for at det kapitalistiske Amerikas politiske institusjoner har stått imot og overlevd hans angrep.

New York Times, som setter trenden, skrev onsdag i en redaksjonell lederartikkel at rettsforfølgelsen av Trump «demonstrerer, nok en gang, at den amerikanske rettsstaten gjelder for alle, selv om den tiltalte er landets høyest rangerte embetsrepresentant».

Lederartikkelen konkluderte: «En tidligere president blir nå siktet for ekstremt misbruk av embetet, og vil til slutt bli dømt av en jury. Mr. Trump forsøkte å omstøte nasjonens konstitusjonelle system og rettsstaten. Systemet overlevde hans angrep og stiller ham nå til ansvar for denne skaden.»

Dette er et forsøk på å bedøve opinionen med en overdose av grunnskoleillusjoner om amerikansk demokrati, som tildekker både den amerikanske regjeringens klassekarakter og intensiveringen av amerikansk kapitalismes sosiale, økonomiske og politiske krise.

Innledningsvis, resultatet av den juridiske prosessen mot Trump er så langt fra sikret, til tross for de selvbedragerske hoveringsmanøvrene. MSNBC viet helheten av en paneldiskusjon til spekulasjoner om hvilke fengselsarrangement som kunne anordnes for Trump som ikke ville komme i konflikt med Secret Service-livstidsbeskyttelsen besørget for alle eks-presidenter.

Trump forblir Republikanernes ledende presidentkandidat, og skulle han vinne valget – fullt mulig takket være Biden-administrasjonens bankerotte, reaksjonære og militaristiske politikk – vil han være tilbake i Det hvite hus nok en gang med kontroll over justisdepartementet og enhver føderal sak mot ham selv.

Skulle derimot Trump skulle falle ut av løpet er det i Det republikanske partiet nok av like brutale og antidemokratiske erstatninger. Hans ledende utfordrer, Florida-guvernøren Ron DeSantis, har allerede igangsatt et frontalangrep mot demokratiske rettigheter, den offentlige utdanningen og tiltak for å motvirke koronaviruspandemien i hans egen delstat. Han skrøyt onsdag av at skulle han vinne presidentskapet, vil han «begynne å skjære over struper fra dag én». Dette var ikke bare en metafor, men en dyster trussel.

Gjenvalget av president Joe Biden tilbyr heller ikke noe pusterom fra de pågående angrepene på jobber, levestandarder og demokratiske rettigheter. Biden kommer fra den fraksjonen av den amerikanske styringseliten som streber etter å basere seg på fagforeningene for å undertrykke klassekampen og pålegge dens angrep på den arbeidende befolkningen. Dette korporatistiske programmet er del av bestrebelsen for å underordne det amerikanske samfunn den imperialistiske pådriveren for krig, nå fokusert på stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, samtidig som oppbyggingen fortsetter for en krig mot Kina over Taiwan, Sør-Kinahavet eller et annet tennpunkt.

Presentasjonen av saken mot Trump, både i spesialetterforskerens 45-sider-lange tiltaledoument og i selskapsmediene, utgjør en tilsløring av de reelle farene. Times-redaksjonen argumenterer, der den parafraserer tiltalen, at «det kriminelle programmet» begynte «14. november 2020, da Mr. Trump henvendte seg til Rudy Giuliani (erkjent av hans advokat å være ‹medsammensvoren nr. 1›) for å utfordre resultatene i svingdelstaten Arizona, som Mr. Trump hadde tapt.»

Dette er en hvitvasking både av Trump og hans mektigste «medsammensvorne», som ikke er nevnt i tiltalen – de offisielle embetsfunksjonærene i militær-etterretningsapparatet som Trump baserte seg på for å gjennomføre hans planer om å etablere et diktatorisk regime. Allerede i oktober 2019 hadde Trump erklært hans intensjon om å trosse ethvert valgnederlag, og det ble den vedvarende trommevirvelen under sommerens og høstens valgkamp i 2020. Til og med Demokratenes kandidat Biden innrømmet i juni 2020, som en sidebemerkning, at hans største frykt var at Trump ville nekte å akseptere valgresultatene.

Den samme måneden foretok Trump hans første grep for et regelrett diktatur, da han foreslo å påberope seg Oppstandsloven, Insurrection Act of 1807, for anvendelse mot masseprotestene mot politivold som feide over landet i kjølvannet av politidrapet av George Floyd i Minneapolis.

En annen indikator for faren for politisk vold kom i oktober 2020, med arrestasjonen av 14 fascistkjeltringer, som planla å kidnappe og myrde Gretchen Whitmer, Demokrat-guvernøren i Michigan, der de hadde gjennomført overvåking av hennes feriehus, testet bomber og planlagt fluktruter. Gruppa kom først sammen som respons på protester inspirert av Trump tidligere det året mot begrensede Covid-19-nedstenginger. (Han oppfordret supportere til å «frigjøre» Michigan fra Whitmers angivelige tyranni.)

I ukene som ledet opp til valgdagen, med meningsmålingene som pekte i retning av en Biden-seier, var det godt kjent at Trump ikke ville akseptere nederlag. World Socialist Web Site publiserte den ene advarselen etter den andre om forberedelsene for et kupp etter valget. Ett eksempel av mange slike advarsler kom 24. september 2020:

Trump driver ikke en valgkamp. Han setter i verk et komplott for å etablere et presidentdiktatur. Dette er en videreføring av hele konspirasjonen innledet med hans tale den 1. juni der han truet med å påkalle oppstandsloven [Insurrection Act] og utplassere militæret mot innenlandske protester.

Det er en slående kontrast mellom den hensynsløsheten Trump og hans medsammensvorne implementerer deres planer med, og Det demokratisk partiets og dets presidentkandidat Joe Bidens evneveikhet og feighet. Selv når Trump planlegger å stable Høyesterett for å tilrettelegge for sitt illegale grep om makten, har Demokratene erklært at det ikke er noe som kan gjøres for å stoppe Trumps utnevnelse av en ny høyesterettssdommer før novembervalget.» (Trumps coup d’état-valg, av David North og Joseph Kishore)

Det demokratiske partiet gjorde gjennom hele prosessen alt hva det kunne for å dekke over betydningen av det som fant sted, selv da ledende medlemmer av deres eget parti, som Whitmer, ble målrettet for attentat. Ingen forsøk ble gjort for å varsle det amerikanske folket om et kupp, enn si mobilisere til opposisjon mot det. På kuppdagen sto Demokratene til side og gjorde ingenting da det utspant seg, og Biden oppfordret sågar den overordnede konspiratoren, the coup plotter-in-chief Donald Trump, til å tale til landet på riksdekkende fjernsyn.

Demokratene har i løpet av de siste to-og-et-halvt-årene behendig unngått ethver seriøst tiltak for å avsløre hva som skjedde den 6. januar 2021, og de sosiale og politiske kreftene bak det. Biden-administrasjonens hovedprioritet har vært å smi sammen en to-parti-avtale med hans «kolleger» i Det republikanske partiet – som støttet kuppet – på grunnlag av krig.

Biden selv har sagt så lite om kuppet han har kunnet, og ingenting om tiltalen siden den ble framsatt. Trump planlegger å gjøre hele valgkampen til et referendum over anklagene, men Biden vil at det skal være et ikke-anliggende.

Times skrev i en artikkel publisert torsdag: «Biden-kampanjefunksjonærer og allierte tror de kan fokusere på emner med en mer direkte innvirkning på velgernes liv – økonomiske anliggender, tilgang til abort og ekstremvær – uten eksplisitt å adressere Mr. Trumps anliggender.»

Det vil si, Demokratene planlegger å kjøre en valgkamp basert på deres standardmessige og gjennomskuelige løgner, mens «Mr. Trumps anliggender» – det vil si den svimlende krisa i amerikansk demokrati, skal ignoreres i så stor utstrekning som mulig. Dette er fordi Demokratene, en del av Wall Street og militær-etterretningsapparatet, er langt mer opptatt av å forsvare kapitaliststaten, føre krig og undertrykke arbeiderklassens opposisjon, enn de er av veksten av fascisme.

Leo Trotskij skrev i 1929 om forvitringen av kapitalistisk demokrati under innvirkningen av den tiltakende økonomiske krisa og stormfulle klassekamper:

I analogi med elektroteknikken kan demokrati defineres som et system av sikkerhetsbrytere og sikringer for beskyttelse mot strømmer overbelastet av den nasjonale eller sosiale kampen. Ingen periode i menneskets historie har vært – selv ikke fjernt – så overladet av motsetninger som vår. … Under innvirkningen av klassemotsetninger og internasjonale motsetninger som er for høyt ladet, brenner enten demokratiets sikkerhetsbrytere av eller sikringene eksploderer. Det er hva diktaturets kortslutning representerer. (Writings of Leon Trotsky, 1929, «Er det sannsynlig at parlamentarisk demokrati erstatter sovjetene?» s. 52-57.)

Faren for diktatur kommer ikke fra Donald Trumps nedrige personlighet. Den kommer fra de sosiale spenningene og fra klassespenningene som river det amerikanske samfunnet fra hverandre. Bare arbeiderklassens intervensjon på grunnlag av et revolusjonært program for sosialisme kan besørge et alternativ.

Loading