Svertekampanjen mot Roger Waters, drevet av imperialistmaktene, har fått en ny scene i Brasil, dit musikeren tar hans «This is Not a Drill»-turné planlagt å starte i oktober.

Forrige helg ble det rapportert at Flavio Dino, justisminister i Brasils Arbeiderparti-regjering, o Partido dos Trabalhadores (PT), forsikret et medlem av landets føderale Høyesterett, o Supremo Tribunal Federal (STF), at Waters «ville bli arrestert» dersom han «ikler seg en naziuniform på en kommende konsert i Brasil».

Samtalen ble rapportert til avisa O Globo av STF-dommeren Luiz Fux, som forrige fredag kontaktet Dino for å presse ham til å respondere på en begjæring om å forhindre musikeren fra å komme inn i Brasil, signert av Ary Bergher, visepresident for Brasils israelske forbund, Confederação Israelita do Brasil (CONIB). Forbundet forlangte videre at dersom Waters skulle kommer inn i landet, da måtte hans konserter overvåkes av føderale og sivile politiagenter som var beredt til å arrestere ham. Ifølge O Globo er dette «tilsynelatende hva som vil bli gjort».

Denne reaksjonære begjæringens bedragerske motivering, som representerer et ondsinnet angrep på ytringsfriheten, ble forklart av begjæringens forfatter i et intervju med ei annen avis, Folha de São Paulo, der Bergher uttalte at «[Waters] er en nazist som må kontrolleres og arresteres».

Som i alle andre land der denne ondskapsfulle svertingen promoteres er forfølgelsen av Roger Waters i Brasil basert på et ondsinnet forsøk på å vrenge virkeligheten ut inn.

Det 79-år-gamle grunnleggermedlemmet av bandet Pink Floyd har gjennom hans lange karriere befestet hans renomé ikke bare som en strålende musiker, men også som en standhaftig forkjemper mot sosial urettferdighet, krig og fascisme. Bruken av en «naziuniform» i hans opptreden – som også var påskuddet for at det ved slutten av mai ble åpnet en trakasserende politietterforskning i Berlin – er relatert til delen av hans show der han framfører sangen «In the Flesh» fra albumet og 1982-filmen The Wall. Hans portrettering av en sinnssyk diktator, der han ifører seg et slikt kostyme har blitt framført i 40 år uten at det noen gang har blitt reist tvil om scenens karakter som en heftig fordømmelse av alle former for fascisme, bigotteri og undertrykking.

Påstanden at Waters er en «antisemitt» er på samme måte ei løgn, som utelukkende er basert på hans kritikk av den israelske regjeringen for dens undertrykking og vold mot den palestinske befolkningen.

Waters er målskive for disse feige angrepene fordi han har rørt opp de imperialistiske styringselitenes raseri ved å avsløre svindelen i det offisielle USA-NATO-narrativet om krigen mot Russland i Ukraina, og for å gjøre hans populære verdensturné til en form for antikrigprotest.

Denne svertekampanjen, offisielt støttet av imperialistregjeringen i Washington, har blitt intensivert i takt med eskaleringen av NATO-krigen gjennom dens lenge planlagte «ukrainske motoffensiv». Bestrebelsene for å demonisere Waters er del av et desperat forsøk på å kneble enhver opposisjonsstemme mot denne svært upopulære krigen.

Utviklingen av svertekampanjen mot Waters på brasiliansk grunn avslører ytterligere denne autoritære offensivens motsetninger, som er for å undertrykke all motstand mot krigen.

Waters’ forrige turné i Brasil, midt under landets presidentvalg i 2018, ble et landemerke av en politisk begivenhet. Hans opptredener vakte stor kontrovers, men aldri fordi de ble assosiert med «nazisme». Tvert imot.

Deler av det massive publikummet på hans konserter i brasilianske storbyer buet Waters da han karakteriserte den framtidige presidenten Jair Bolsonaro som en nyfascist og viste slagordet «#EleNao», sunget av PT-kandidaten Fernando Haddads supportere.

I et intervju under hans besøk i Brasil forklarte Waters hans holdning til Brasils valg, der han sa: «Jeg vet at dette ikke er mitt anliggende, men jeg er imot gjenkomsten av fascisme rundt om i verden ... jeg vil helst ikke leve under styret av noen som mener at militærdiktatur er en bra ting. Jeg husker Sør-Amerikas tidligere vanskelige dager, og diktaturene, og det hele var ganske stygt.»

Det er høyst avslørende for karakteren av bevegelsen mønstret mot Waters at hovedpersonen for begjæringen for å forhindre at han kommer tilbake til Brasil er en heftig tilhenger av den tidligere fascistpresidenten. Bergher ble i 2018 anklaget for å ha overtrådt vedtektene til Brasils israelske forbund (CONIB) i delstaten Rio de Janeiro, a Federação Israelita do Rio de Janeiro (FIERJ), der han var president, for å ha erklært hans støtte til Bolsonaro på vegne av interessegruppa. Han ble også anklaget for å ha overfalt et 88-år-gammelt medlem av forbundet, som kritiserte hans politiske uredelighet.

Enda mer slående er det faktum at Lula-regjeringen tjener som et fundamentalt instrument for å fremme denne reaksjonære kampanjen. Dinos uttalelse om Waters potensielle fengsling forårsaket forbauselse blant mange PT-tilhengere, som har hatt illusjoner om dette partiets «venstreorienterte» karakter.

Lulas justisminister, som kom under trykk for å avgi en forklaring, erklærte på Twitter at han enda ikke hadde mottatt «begjæringen om apologien for nazisme som ville finne sted under et musikalsk show». Dino sa at så snart han mottar den ville han analysere den basert på følgende premisser: At «administrative myndigheter ikke kan pålegge FORHÅNDS-sensur» og at «i Brasil er det en forbrytelse» som er gjenstand for «fengsel fra to til fem år» å anvende symboler «med det formål å spre nazisme». Han konkluderte med å si at «disse normene gjelder for ALLE» og at det å avgjøre hva som utgjør «å spre nazisme» .... ÅBENBART krever en fra sak-til-sak analyse».

Dinos unnvikende uttalelse tjener faktisk bare til å intensivere truslene som var innholdet i hans samtale med Fux, som tidligere ble rapportert av O Globo. Han advarer grunnleggende sett at dersom Waters skulle presentere hans velkjente og anerkjente framføring av sangen «In The Flesh» i Brasil, da står han overfor en seriøs trussel om å bli dratt av scenen og brakt rett i fengsel.

Mange av Dinos Twitter-følgere måtte gni seg i øynene av vantro over hans svar, og forsøkte å forklare det tidligere medlemmet av Brasils Kommunistparti, o Partido Comunista do Brasil (PCdoB), som er en nåværende representant for Brasils Sosialistparti, o Partido Socialista Brasileiro (PSB), at Waters ikke er en fascist. Uberørt tvitret Dino tilbake: «Jeg vet hvem han er, og jeg har kjent Roger Waters’ arbeid i noen tiår. Jeg foreslår at dere leser forrige tweet ... jeg tror den er ganske klar om en seriøs posisjon.»

Enhver politisk figur med den aller minste demokratisk sensibilitet, som er justisminister, ville umiddelbart forsøke å klargjøre at anklagene mot Waters er totalt grunnløse, og at ytringsfrihet er en rettighet garantert i hans land. Men så er altså ikke tilfelle med Dino, eller for den del Lula-regjeringen som helhet, for ikke å snakke om Brasils pseudo-venstre-partier, som alle har forholdt seg helt tause.

Denne episoden avslører det fullstendig uredelige grunnlaget for disse politiske kreftenes påstander om å motsette seg krig og fascisme. Lula poserer som en talsmann for fred mellom Ukraina og Russland, og en kritiker av NATO-maktene som fostrer og legger til rette krigens videreføring. Hans virkelig feige posisjon blir imidlertid avslørt av at hans regjering tilslutter seg disse samme maktenes giftige kampanje for å trakassere og forfølge Waters, en ledende internasjonal antikrigaktivist, og skrur opp det hele ved å true med å fengsle ham for hans kommende opptredener i Brasil.

Socialist Equality Group (GSI) i Brasil oppfordrer Brasils ungdommer og arbeidere til å ta opp forsvaret av Roger Waters. Denne kampen er sentral for forsvaret av arbeiderklassens demokratiske rettigheter, som er under angrep i Brasil og rundt om i verden, og for å fremme en internasjonal bevegelse mot imperialistkrig.

Som understreket av den brasilianske avdeling av Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet (JEEIS) – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – understreket i deres antikrigarrangement den 20. mars i São Paulo, kan denne bevegelsen bare bygges på internasjonal basis, i opposisjon til alle borgerlige partier, som eksempelvis PT, og orientert mot den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen, og for omveltingen av kapitalismen i hele verden.