Rockmusikeren Roger Waters avsluttet hans vellykkede turné i Tyskland med en konsert i Frankfurt 28. mai. Samtidig som titusenvis av fans hyllet ham arrangerte politikere og media ei heksejakt uten sidestykke. Alle partier representert i Forbundsdagen (det føderale parlamentet Bundestag), fra Venstrepartiet (Die Linke) til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), og hoveddelen av media deltok. Ingen bakvaskelse var for drøy, ingen løgn for absurd til å bli slynget mot den 79-år-gamle medgrunnleggeren av bandet Pink Floyd.

Waters, som har gjort seg bemerket ikke bare som en strålende musiker, men også som en urokkelig kjemper mot urettferdighet, undertrykking, krig og fascisme, ble fordømt som en «jødehater» og hans konsertshow som et «sivilisasjonsbrudd» (Frankfurt-ordfører Mike Josef, Tysklands sosialdemokratiske parti, SPD). Hittil er det Holocaust som har blitt beskrevet som et «sivilisasjonsbrudd» i Tyskland. Danny Danon, Israels ambassadør til Tyskland, fordømte Waters som «en av vår tids største jødehatere».

Waters har hevdet gjentatte ganger at han slett ikke er en antisemitt, men derimot en motstander av enhver form for rasisme og undertrykking. Angrepene han ble utsatt for tiltok imidlertid bare i styrke. En rettsbeslutning i hans favør i Frankfurt, etter at by- og delstatsmyndighetene forsøkte å forby hans konsert der, avskrekket ikke hans motstandere.

Løgnene og forvrengningene antok kafkaeske karaktertrekk. Allmennkringkasteren Deutschlandfunk publiserte eksempelvis en kommentarartikkel skrevet av Sebastian Engelbrecht: «Dekryptering av et antisemittisk verdensbilde». Han avslører oppfordringene, som vises under Waters’ show, «Motstå kapitalismen! Motstå fascismen! Motstå krigen!», som «fascistisk demagogi». Hans bevis: «Waters tilbyr de groveste forenklingene, slik vi kjenner dem fra høyrepopulister.» Ifølge denne utrolige logikken kan du også «dekryptere» hvitt som svart, og svart som hvitt.

Berlin-politiet startet til og med en offisiell etterforskning, basert på mistanke mot Waters for oppildning, som ble ivrig grepet til av media. Ifølge politiets mistanker skulle Waters’ sceneantrekk krenke verdigheten til nasjonalsosialismens ofre, og glorifisere nazistyret.

Politiets ‹mistanke› refererer til skinnfrakken Waters ikler seg under sangen ‹In the Flesh›, der han representerer en gal fascistdemagog. Waters har framført denne sangen i 43 år. Den er fra Pink Floyds rockopera «The Wall». I filmen «The Wall» tok musikeren Bob Geldof – nå sir Bob Geldof – rollen. I løpet av disse 43 årene har ingen noen gang trodd at sangen, som er rettet mot alle former for fascisme, urettferdighet og bigotteri, forherliger nazistene i stedet for å fordømme dem. Bare Berlin-politiet og deres politiske beskyttere klarte å komme til den konklusjonen.

Waters’ støtte til BDS-bevegelsen (Boycott, Divestment and Sanctions) er heller ikke et uttrykk for antisemittisme. BDS er rettet mot undertrykkingen av palestinerne og er basert på den sørafrikanske antiapartheidbevegelsens metoder. Waters’ motstandere er i realiteten opptatt av å undertrykke enhver kritikk av den israelske regjeringen, der åpne rasister og høyreekstremister, som politiminister Itamar Ben-Gvir, angir tonen.

Hvorfor blir Waters så hardt bekjempet og angrepet? Det handler åpenbart ikke bare om hans person. Waters angripes brutalt, men det virkelige målet er den utbredte motstanden mot krig, fascisme og sosial ulikhet.

Opinionskaperne i departementene, partihovedkvarterene og medieredaksjonene har med gru sett millioner i Frankrike i flere uker gjøre opprør mot president Macrons pensjonsdiktat. De vet at NATOs militære opprusting og eskalering av krigen i Ukraina, til tross for non-stop propaganda, 24-timer-i døgnet, blir møtt med skepsis og avvising. Og de frykter at motstanden mot de massive, inflasjonsrelaterte reallønnskuttene vil unnslippe fagforeningenes kontroll. De frykter et sosialt opprør.

Derfor må det lages et eksempel av Waters. Det faktum at den snart 80-år-gamle artisten har beholdt hans opprørske ungdomsånd og – i motsetning til mange andre i hans generasjon, som har gjort karriere og blitt rike – ikke er beredt til å hyle med ulvene, vekker deres harme.

Bakvaskelsene av Waters er ment å skulle intimidere enhver som måtte våge å innta et standpunkt eller gi uttrykk for en annen oppfatning – spesielt innen det kulturelle og vitenskapelige etablissementet og i media, kapitaliststyrets viktigste ideologiske pilarer. Derfor er det til Waters’ ære at han nekter å gi etter.

For det andre, kampanjen mot Waters har som målsetting å bagatellisere nazistenes historiske forbrytelser, for dermed å kunne forberede nye forbrytelser. Gjenopprustingen av Tyskland og landets tilbakevending til en militaristisk stormaktspolitikk fordrer en nytolkning av historien og en revurdering av alle verdier. Prinsipper som «Aldri mer krig, aldri mer fascisme» – «Nie wieder Krieg, nie wieder Faschismus» – som siden 1970-tallet dannet en slags grunnleggende sosial konsensus, kan ikke lenger tolereres.

Det er derfor begreper som sivilisasjonsbrudd og antisemittisme, som er tilknyttet Tysklands verste historiske forbrytelser, nå blir fullstendig uthulet. AfDs nazister, som bagatelliserer Holocaust som «fugleskitt», er derfor ikke antisemitter, men det er derimot deres motstandere. Antifascisten Waters blir stemplet som en antisemitt, mens ekte antisemitter og fascister blir rehabilitert.

Dette er tydeligst i Ukraina, der den tyske regjeringen jobber tett sammen med Zelenskyj-regimet, som reiser monumenter over nazikollaboratører og massemordere som Stepan Bandera, og oppkaller mange gater etter dem. Radikale høyreorienterte kampenheter som Azov-bataljonen, utsmykket med SS-symboler, blir bevæpnet og glorifisert som frihetskjempere.

I Estland er den tyske ambassaden i landet medarrangør av en sommerskole drevet av Estlands Institutt for historiske minner, som har som formål å fordømme ledere av Den røde armé som krigsforbrytere, de som frigjorde Europa fra naziterroren.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, har i mange år kjempet mot fascismens rehabilitering og gjenkomst. Vi anbefaler våre lesere å lese boka «Warum sind sie wieder da? Geschichtsfälschung, politische Verschwörung und die Wiederkehr des Faschismus in Deutschland» – «Hvorfor er de tilbake? Historieforfalskning, politisk konspirasjon og fascismens gjenkomst i Tyskland» – redigert og forfattet av SGP-styreleder Christoph Vandreier, som sporer denne utviklingen i detalj. Den ble utgitt av Mehring Verlag i oktober 2018, og gir et viktig grunnlag for å forstå dagens hendelser. Boka er også tilgjengelig i engelsk oversettelse, med tittelen «Why are they back? Historical falsification, political conspiracy, and the return of fascism in Germany.»

Det er bemerkelsesverdig at knapt noen i media og småborgerlig miljøer er villige til å forsvare Waters, eller engang presentere ham objektivt. Taz, husorganet til De Grønne (Die Grünen), fordømmer ham som «Putins britischer Nachtwolf» – «Putins britiske nattulv».

Partiet Die Grünen selv, som oppsto fra det antifascistiske og pasifistiske miljøet, har utviklet seg til de verste krigshisserne. De representerer urbane middelklassesjikt, beriket av aksje- og eiendomsboomen og det «frie markedets» økonomiske politikk, samtidig som de brede massenes levestandarder falt. De har knyttet deres skjebne uadskillelig til tysk imperialismes notoriske rovmål.

Gjenkomsten av militarisme, krig og fascisme kan bare stoppes av en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen som slåss for å styrte kapitalismen.