Denne uttalelsen ble distribuert av medlemmer av Parti de l’égalité socialiste (PES), Frankrikes Socialist Equality Party, under demonstrasjonene i Paris, Marseille og Amiens den 6. juni, på den 14. aksjonsdagen mot Frankrikes president Macrons pensjonskutt.
Arbeidere og ungdom over hele Frankrike vil i dag demontrere mot Emmanuel Macrons illegitime pensjonsreform. Fagforeningsbyråkratienes desperate bestrebelser for å gå videre fra kampen mot Macron og mot kapitaliststaten ved å suspendere mobiliseringene fra 1. mai til 6. juni, har ikke lyktes. Kampen mot Macron opprettholdes, til tross for den flere uker lange utsettelsen mellom de tidligere aksjonsdagene.
Ei bølge av streiker ryster ikke bare Frankrike, men hele Europa. Arbeidere i Italia demonstrerer mot Melonis ytrehøyreregjering og dens innstrammings- og krigspolitikk, og streiker ryster Storbritannia, Portugal, Belgia og Tyskland. I Frankrike førte arbeiderne ved Vertbaudet, Disney, i transportbransjen og ved postvesenet streiker mot de sosiale kuttene, og for bedre lønninger.
Etter en våpenhvile med Macron pålagt av fagforeningsbyråkratiene er imidlertid spørsmålene om politisk perspektiv og organisering presserende nødvendige for arbeiderne. For å lede kampen mot Macron, bankene og deres politikk for lønnsnedskjæringer må arbeiderne organisere seg uavhengig av byråkratiene som demobiliserer bevegelsen, og slåss for å få ned Macron med en generalstreik.
Der en ukrainsk offensiv forårsaker tusenvis av døde og krigsskadde i en brodermordskrig mellom russere og ukrainere bevæpnet av NATO, har den franske Nasjonalforsamlingen stemt for loven Loi de programmation militaire (MPL). Loven øker militærbudsjettet med 40 prosent, fra € 297 opp til € 413 milliarder fra 2024 til 2030. Den bruker milliarder på cyberkrigføring, atomvåpen og ammunisjonslagre, for å bygge «økonomien for europeisk krig», som Macron vil se.
MPL er en illegitim lov: Finansieringen av den er basert på pensjonsreformen pålagt franskmennene med tvang påtvunget av styringseliten, det overveldende flertallet av dem som er fiendtlige til reformen. MPL tilbakeviser argumentet at denne reformen, som kutter pensjonene med € 13 milliarder i året, er «essensiell» for å «redde» finansieringen av pensjonssystemet. Det er i realiteten mer enn nok penger for pensjoner, men Macron og styringseliten vil bruke dem på krig.
For å stanse Macrons pensjonsreform og plyndringen av arbeiderne må NATO-Russland-krigen i Ukraina motarbeides. Den truer med å utløse en tredje verdenskrig, som ville ende i en generalisert anvendelse av atomvåpen som dermed vil ødelegge menneskeheten. Arbeiderklassen i Frankrike og internasjonalt er den avgjørende kraften som må mobiliseres for å stoppe denne krigen og de sosiale angrepene den regner ned over massene.
To tredjedeler av det franske folket ser gjerne en blokkering av økonomien, med en generalstreik, for å få stoppet pensjonsreformen. Det ville også blokkere finansieringen av Frankrikes og NATOs militaristiske offensiv. Men det er umulig å mobilisere denne arbeidernes enorme kraften til en slik kamp uten at arbeiderklassen kaster av seg lenkene fagforeningsbyråkratiet og dets politiske pseudo-venstre-allierte pålegger arbeidernes kamper.
For det må arbeidere rive seg løs fra diktatet av fagforeningsbyråkratenes bankerotte forhandlinger med Macron, opprette deres egne grasrotkamporganisasjoner, og henvende seg til deres klassebrødre og -søstre internasjonalt, som også slåss mot innstramminger og den militariserte politi-staten.
Fagforeningsbyråkratiene og pseudo-venstre-partiene forsøkte ikke å mobilisere arbeiderne mot MPL. De forblir tause om sammenhengen mellom pensjonsreformen og krigen. Disse byråkratiene er økonomisk avhengige av staten, og de opereres av representanter for de velstående middelklassene, som er fiendtlige til arbeiderklassens kamp om makten.
Parti de l’égalité socialiste (PES) har advart arbeidere om at kampen mot innstramminger og den truende verdenskrigen fordrer å få ned Macron gjennom en generalstreik. Partiet har forklart at kampen mot reformen er en kamp mellom arbeiderklassen og kapitaliststaten, som kastet Frankrike og Europa ut i en objektiv revolusjonær situasjon. Arbeidere må danne deres aksjonskomitéer som er i stand til å føre en kamp for å få ned Macron, og må forberede seg på en maktkamp.
Denne advarselen står ikke bare i kontrast til CGT- eller CFDT-fagforeningsbyråkratiene, som nå forhandler med Macron, men også til pseudo-venstre-partiene som forsvarer disse byråkratiene, og som støtter, åpent eller ved deres passivitet, NATO-krigen i Ukraina.
I løpet av mars og april, da millioner av arbeidere gikk ut i gatene mot Artikkel 49.3 og ville se en generalstreik som ville ha felt Macron, oppfordret fagforeningsbyråkratiene derimot til mekling. Med det prøvde de å bevare regjeringen til en president som regjerer mot folkets vilje. Deretter suspenderte de streikedagene i flere uker, og gjenopptok deres rutinemessige sosial dialog, som påtvinger ødeleggelsen av sosiale vinninger, og oppsigelser.
Jean-Luc Mélenchons parti Ukuelige Frankrike, La France insoumise (LFI), gjør alt hva det kan for å kvele arbeiderne med et perspektiv om en allianse med borgerskapet, og framsetter illusjoner om at den høyreorienterte parlamentariske gruppa LIOT i Folkeforsamlingen vil føre fram en seirende kamp for å oppheve pensjonsreformen. Morenoistgruppa Révolution permanente, tidligere del av pro-krig-partiet Nytt antikapitalistisk parti, Nouveau parti anticapitaliste (NPA), hevdet at situasjonen ikke er revolusjonær. De insisterer på at franskmenn først må eksperimentere med «borgerlig demokrati», det vil si med politistaten.
Disse organisasjonene har heller ikke ført noen kamp mot NATO-krigen mot Russland, utkjempet i samarbeid med nynazistorganisasjoner i Ukraina, som truer med å sette Europa i brann. På den måten har de gjort seg til medskyldige i Macrons kampanje for militarisme og innstramminger, gjennom deres støtte til den eksisterende ordenen.
Parti de l’égalité socialiste (PES) har forklart at den eneste utveien for arbeidere er å bygge en internasjonal mobilisering mot innstramminger og mot imperialistkrig. Partiet oppfordrer til dannelsen av uavhengige aksjonskomitéer og nettverket International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), for å utstyre arbeidere med organisasjoner i stand til å forhindre pro-Macron-byråkratienes bestrebelser for politisk sabotasje. Arbeidere som er for dette perspektivet må gi deres støtte til PES, den franske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).