Hundretusener gikk onsdag ut i streik og til protester på gatene i byer over hele Hellas, under ei bølge av raseri over de 57 passasjerenes død i Tempi-togkrasjet 28. februar.
Protester ble avholdt samtidig med en generalstreik i landets offentlig sektor i minst 80 tettsteder og byer over hele fastlands-Hellas og på mange av øyene. Dette var de største protestene mot den konservative Nytt Demokrati-regjeringen siden den kom til makten i 2019, og var av en målestokk som massedemonstrasjonene mot innføringen av de brutale innstramninger pålagt av EU og Det internasjonale pengefondet, fra 2008 og framover. Nettstedet Presseprojekt hadde som overskrift på sin rapport: «Hele landet er på gatene.»
Hundretusener protesterte i landets største byer: Athen, Thessaloniki, Patras, Pireus og Larissa. Over 100 000 demonstrerte bare i Athen, og bynavnet trendet på Twitter. Til og med politiet, som rutinemessig nedtoner størrelsen på protester, anslo antallet deltakere i hovedstaden til 60 000. I Thessaloniki demonstrerte minst 30 000 (se tweet under).
Kollisjonen fant sted mellom Athen og Thessaloniki, i Tempi-dalen nær byen Larissa, da et InterCity 62-passasjertog på vei til Thessaloniki og et sørgående godstog front-mot-font-kolliderte i den mest fatale jernbanekatastrofen i landets historie.
Jernbanearbeidere gikk dagen etter ut i streik over hele landet, først kalt for 24 timer og siden forlenget hele uka, til og med onsdagens generalstreik i offentlig sektor.
Generalstreiken ble kalt av Det greske embetsmannsforbundet (ADEDY), det største fagforbundet i offentlig sektor. Passasjerskip forble ved kai i havnene da medlemmer av Panhellenske sjømenns fagforbund deltok i streiken. Det greske fagforbundet for grunnskolelærere streiket også, der lærere og universitetsarbeidere deltok i massedemonstrasjonene som hovedsakelig besto av unge mennesker. De fleste av de som omkom i togulykka var unge, og 12 av ofrene var studenter på universitetet i Thessaloniki.
T-banetjenestene ble opprettholdt i flere timer fra de tidlige morgentimene for å tillate demonstranter å komme seg til sentrum av Athen. Myndighetene bestrebet seg for å redusere antallet demonstranter, og politiet stengte de viktigste metrostasjonene i sentrum av byen. Dette stoppet ikke massene av mennesker som strømmet inn til Athens viktigste torg og plasser, Syntagma, Omonia og Klafthmonos, og derfra gjennomførte protestmarsjer gjennom byen.
Mitsotakis-regjeringen har gjort alt hva den kan for å unndra seg ansvar og få skjøvet skylden over på den «menneskelige feil» begått av den enslige vakthavende stasjonsmesteren i Larissa. Den arbeidende befolkningen og ungdommen kjøpte aldri den svindelen, vel vitende at kollisjonen i bunn og grunn var forårsaket av den bevisste underfinansieringen, nedbemanningen og påfølgende privatiseringen av jernbanenettet som SYRIZA-regjeringen (Koalisjonen av Det radikale venstre) gjennomførte i 2017.
Togene i Hellas er så utrygge fordi et foreliggende automatisert datasystem som ville ha forhindret katastrofen enda ikke er installert nasjonalt over hele jernbanenettverket. Disse opplysningene ble avslørt under en sorenskrivers vitneavhør av stasjonssjefen, der det framkom at at han på et tidspunkt på ulykkeskvelden, i en periode på 20 minutter, hadde eneansvar for alle jernbaneoperasjoner i det sentrale Hellas.
Tusenvis av demonstranter hadde med seg deres egne hjemmelagde plakater under onsdagens protestmarsjer, der de ropte ut slagord mot myndighetene som: «Våre liv betyr noe, det må ikke bli tildekking», «Mordere!», «Vi er alle i samme vogna» og «Våre barns liv over alt annet». På Omonias-torget i Athen bar tusenvis av ungdommer og studenter bannere og plakater hvor det sto: «Vi skal være de dødes stemme, den nye generasjonen tilgir dere ikke», «Statens uaktsomhet dreper» og «Vi glemmer ikke, vi tilgir ikke». Blant deres utrop var det også å høre: «Profitter gjennomvåte av studenters blod».
I Larissa, den nærmeste byen til kollisjonsstedet, ropte demonstranter ut: «Nei til profitter over våre liv!», «Sorg og raseri» og «Deres profitter, våre døde».
Nettstedet Presseprosjekt rapporterte om en «massiv marsj i hovedgatene i Patras, der skoleelever, studenter, ansatte i offentlig og privat sektor, lærere, ansatte i helsevesenet og kommunale tjenester, organisasjoner, kollektiver, m.m., deltok, mens butikkene forble stengte i to timer».
Tusenvis demonstrerte på Kreta, Hellas’ største øy, med store proteststevner i Heraklion og Chania.
Som i mange av protestene siden togulykka ble det mobilisert tungt bevæpnet opprørspoliti som utførte voldelige angrep mot demonstrantene.
Begivenhetene ble bredt fulgt på Twitter, benevnt med emneknagger som #Tempi. Én tweet, ved siden av et bilde av massemobiliseringen i Thessaloniki, meldte: «Historiske protester finner sted i Hellas. Folk vet, folk føler, folk forstår. Det som skjedde i Tempi var ikke bare en menneskelig feil. Dette var kjølvannet av statens likegyldighet og omsorgssvikt.»
Utløpet av raseri fra hele arbeiderklassen er ei eksistensiell krise for ND-regjeringen. Før krasjet hadde den et forsprang i meningsmålingene på rundt 10 prosent, hovedsakelig på grunn av SYRIZAs diskreditering, som ved makten viste seg å være et innstrammingsparti. ND-regjeringen forberedte seg for å kunngjøre en dato for nytt generalvalg i april, som må avholdes før juli. Disse planene har blitt lagt i grus av massebevegelsen, og den 40-dager-lange sorgperioden utlyst for dødsofrene. Mega TV rapporterte på tirsdag, etter at regjeringen ble tvunget til å kansellere den planlagte fredagskunngjøringen av valget, at Mitsotakis har skøvet ut første valgrunde til 21. mai, og den andre runden til 2. juli.
Tragedien i Tempi og forlangender om gjengjeldelse var katalysatoren for de enorme protestene i Hellas; millioner er svært godt inneforstått med at en så tragisk hendelse er resultat av et råttent system. Den forfalne tilstanden i Hellas’ offentlige jernbane- og transportsystem er bare ett resultat av den massive innstrammingsoffensiven gjennomført av ND, det sosialdemokratiske partiet PASOK og pseudo-venstre-alliansen SYRIZA over mer enn det siste tiåret. Store strekk av Hellas’ infrastruktur, deriblant det statlige TogOSE-nettverket, som én gang sysselsatte tusenvis av arbeidere før privatisering og salg til globale konglomerater, som har høstet enorme profitter.
Den greske dagsavisa Kathimerini bemerket tirsdag funn fra årsrapporten til næringslivsorganet Handels- og tjenesteinstituttet for Den hellenske konføderasjonen av handel og entreprenørskap (INEMY ESEE). Der avsløres det en svimlende reduksjon av levestandarder, etter at påfølgende innstrammingsregjeringer innførte de brutale budsjettnedskjæringene som ble forlangt av den forhatte «troikaen», bestående av Den europeiske union (EU), Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB).
Mens over en tredjedel av greske husholdninger i 2008 hadde månedlige inntekter på over € 2 200, tilhører nå bare 18,52 prosent denne inntektskategorien.
I løpet av de 10-første-årene etter 2008 ble «svært fattige husholdninger enda fattigere, og mange i kategorien med middelinntektsnivåer ble drevet ned til en status av utarming, mens rikdommer ble konsentrert i hendene på enda færre enn før-2009-æraen».
Kethimerini bemerker, med referanse til INEMY ESEE-studien: «I 2008 var det 193 747 husholdninger med en gjennomsnittlig månedsinntekt på opp til € 750 [NOK 8 415], av en total på 4 072 175 husholdninger. Innen 2018 hadde antallet blitt mer enn doblet og nådde 521 223, og nå [med innstrammingene for lengst erklært over] er antallet fortsatt 404 966.»
Hellas ble av kapitalistklassen anvendt som en prøveklut for den politikken som skulle rulles ut over hele Europa. I en offensiv som fortsetter den dag i dag har millioner av arbeidere over hele kontinentet sett deres lønninger og pensjoner kuttes ned og arbeidsvilkårene revet i filler, alt for å tjene bankenes og selskapenes profittinteresser.
Kampen i Hellas for rettferdighet for de døde fra Tempi-ulykka er del av en breiere europeisk bevegelse av arbeiderklassen. Seinest denne uka streiket millioner i Frankrike for å tvinge fram en stopper for «de rikes president» Macrons pensjonsnedskjæringer. En landsdekkende generalstreik var på gang i Italia samtidig som arbeidere tok til gatene i Hellas. I Nederland begynte også transportarbeidere en nasjonal streik på onsdag, og i Belgia lanserer i dag, 9. mars, offentlig ansatte nasjonale streiker mot underfinansieringen av landets offentlige tjenester.
Read more
- Protester og streiker over fatal togulykke i Hellas fordømmer regjeringen og privat jernbaneselskap
- 57 confirmed dead in Greek train crash, as protests and strikes erupt
- Greece’s worst train disaster kills at least 40
- Masseprotester og streiker over togkrasj truer den greske regjeringen
- Stopp pensjonskuttene og krigen, få ned Macron-regjeringen!