USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin reiste torsdag til Ukraina med løfter om å slåss mot Russland til den siste ukrainer, der de heiet på en offensiv som amerikanske styrker i det stille advarer vil føre til «massive krigstap».

Blinken skrøyt: «Mer enn seks måneder inn i krigen er motoffensiven deres nå på gang, og viser seg å være effektiv.»

Blinken refererte til en USA-initiert offensiv for å gjenerobre deler av russiskokkupert territorium, som allerede har resultert i et forferdelig blodbad. Ukrainske styrker har hevdet at hundrevis av russere blir drept hver dag, mens det russiske militærets talsmann Igor Konasjenkov sa: «I løpet av to dager med mislykkede angrep på Nikolaevo-Krivoy Rog, og i andre retninger, mistet ukrainske tropper ... mer enn 1,7 tusen soldater.»

En av amerikanerne som er på bakken, der han som del av den paramilitære styrken «Mozart-gruppa» koordinerer Ukrainas krigsinnsats, sa på betingelse av anonymitet til Newsweek at Ukrainas planlagte offensiv ville bli «veldig blodig».

«Det er veldig store tap, det spiller ingen rolle hvor godt trent du er,» sa han. «Uansett hvor godt forberedt dine folk og tropper er, ingen er noen gang forberedt på det enorme antallet krigsofre.»

Selv før denne offensiven har krigen i Ukraina vært en katastrofe for befolkningene både i Ukraina og Russland. Mer enn 9 000 ukrainske tropper og 25 000 russiske soldater er drept, ifølge ukrainske embetsrepresentanter. Andre estimater setter tallene langt høyere. Rundt 6,6 millioner mennesker har blitt fordrevet, samtidig som mer enn 5 500 sivile ukrainere er drept, ifølge FN.

Menneskeliv betyr ingenting for krigshisserne i Washington eller deres nikkedukker i Kiev. De samme menneskene som varmer deres hender over flammene i Ukraina har hatt tilsyn med Covid-19-politikk som har drept over 1 million amerikanere, og som resultat har senket USAs forventede levealder med nesten tre år. Livene til Ukrainas ungdom, mange av dem vernepliktige, blir sløst vekk og utgjør bare kanonfôr, eller, for å bruke uttrykket foretrukket av Leo Tolstoj, «kanonkjøtt».

USAs hensynsløshet i eskaleringen av krigen ble oppsummert tidligere denne måneden av The Hill, i en artikkel med headingen «Hvorfor USA blir mer åpent frekk i sin støtte for Ukraina». Artikkelen konkluderte: «Biden-administrasjonen bevæpner Ukraina med våpen som kan gjøre alvorlig skade på russiske styrker, og i motsetning til tidlig i krigen, virker ikke amerikanske embetsrepresentanter bekymret for Moskvas reaksjon.»

Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov erklærte i juli åpent at landet burde betraktes som et «forsøksfelt» for amerikanske forsvarsentreprenører. «Vi inviterer våpenprodusenter til å teste ut nye produkter her,» sa han.

Amerikanske forsvarsentreprenører ikke bare «tester ut» deres produkter i Ukraina, de håver faktisk inn penger i bøtter og spann. Til tross for det amerikanske aksjemarkedets nedgang på 8 prosent det siste året har aksjekursen til Lockheed Martin, den største forsvarsentreprenøren, i samme periode steget med 20 prosent, som også aksjekursene til General Dynamics og Northrop Grumman.

Ikke bare tjener amerikanske våpenprodusenter direkte på de tusenvis av missiler, droner og andre våpen som sendes til Ukraina, men også på deres NATO-alliertes massive opprusting, som alle har lovet å høyne deres militærutlegg til rekordnivåer.

Og disse er ikke de eneste amerikanske selskapene som nyter rekordprofitter. Der Russland som følge av krigen har redusert sine gassleveranser til Europa dramatisk, har USAs naturgasseksporter til Europa blitt tredoblet, mens prisene europeiske forbrukere betaler det siste året er ti-doblet.

Amerikanske energiselskaper rapporterte forrige måned deres største profitter noensinne, for ExxonMobil rekordhøye kvartalsprofitter på $ 17,85 milliarder, og for Chevron $ 11,62 milliarder.

På tvers av hele den amerikanske økonomien har selskapsprofittene steget med 15,5 prosent, det høyeste resultat rapportert siden 1950, og det dobbelte av hva de var for 10 år siden, samtidig med en utbredt oppskruing av priser og en kollaps i arbeideres levestandarder.

Amerikanske selskaper profitterer på en krig som bevisst ble provosert fram av Washington og en ukrainsk pro-NATO-regjering som oppsto etter det USA-orkestrerte kuppet i Kiev i 2014. Til tross for alle de bevingede frasene om «demokrati» og «nasjonal suverenitet», den virkelige betydningen av Ukraina for amerikanske imperialiststrateger ble uttrykt rett ut av USAs ambassadør til Ukraina, Marie Jovanovitsj, som kalte landet en «kamparena for stormaktskonkurranse».

I en tale på det amerikanske flyvåpenets Ramstein-base i Tyskland, lovet amerikanske embetsrepresentanter å «få satt russerne på hælene igjen». USAs forsvarsminister Austin skrøyt av utvalget av våpensystemer USA har levert til Ukraina.

Austin sa USA i løpet av de tre siste månedene har levert mer enn 126 M77-haubitsere, og la til: «Vi har økt antallet haubitsersystemer for Ukrainas forsvarere med en faktor på mer enn 18.» Han la til at 25 langtrekkende missilutskytere har blitt levert til Ukraina, blant annet av typen HIMARS. General Mark Milley, styreleder for USAs Joint Chiefs of Staff, skrøyt av at «ukrainerne har truffet over 400 mål med disse HIMARS».

Bemerkelsesverdig er at samtidig som dette møtet fant sted innrømmet ukrainske embetsrepresentanter at serien med angrep på Krim i forrige måned var «vellykkede missilangrep», som etterlot den åpne muligheten at USA-leverte HIMARS ble brukt.

Austin sa USAs oppdrag er under «endring», og gjorde det klart at USAs mål er å trekke ut krigen så lenge som mulig. Han lovet å «oppgradere våre forsvarsindustrielle baser» for «the long haul», dvs. ‘det lange løp’ – et begrep han gjentok fem ganger.

Med dette var han ekko av NATO-generalsekretær Jens Stoltenbergs ord, som tidligere denne uka publiserte en gjestekronikk i Financial Times der han skrev at NATO «foretok det mest fundamentale skiftet i NATOs avskrekking og forsvar siden den kalde krigen,» men la til at dette ville komme på bekostning av «svevende energipriser og levekostnader» og «faren for energikutt, forstyrrelser, og kanskje sågar sivile uroligheter».

Krigen utløst av USA og NATO-maktene er på én og samme tid en krig mot arbeiderklassen: i Ukraina og Russland, i Europa og USA. Under påskudd av «krigen mot Putin» fører imperialistmaktene en krig mot verdens arbeidere, der de erklærer at de må akseptere energirasjoneringer, senkede lønninger og til og med sult.

Men arbeiderklassen vil ha sitt eget ord med i den saken. Krisa skapt av kollapsen av levestandarder har ført til et globalt oppsving av klassekamp, fra Storbritannia til Frankrike, i USA, på Sri Lanka og på tvers av Afrika. Der de trer inn i kamp må arbeidere over hele verden reise kravet om en slutt på krigen. Opp mot styringsklassens politikk for verdenskrig må arbeidere fremme strategien for klassekrig, og kampen for den sosialistiske omformingen av samfunnet.