Ei rekke offentlige høringer for Representantenes hus’ spesialkomité for gransking av kuppet den 6. januar 2021 ble innledet torsdag kveld.
Kongressrepresentant Bennie Thompson (Demokrat fra Mississippi) sa i hans åpningserklæring for høringene rett ut: «Den 6. januar var høydepunktet av et kuppforsøk, et nakent og bramfritt forsøk ... på å velte regjeringen.» Han fortsatte: «Konspirasjonen for å forhindre folkets vilje er ikke over ... To-og-et-halvt århundre med konstitusjonelt demokrati er i fare.»
At en slik uttalelse blir sagt åpent og i klare ord i en kongresshøring er et vitnesbyrd om at det amerikanske borgerlige demokrati står ved dødens terskel.
Republikaneren Liz Cheney, spesialkomitéens nestleder, gjennomgikk i hennes åpningserklæring tidslinja for hendelsene som ledet opp til den 6. januar. Dette inkluderte Trumps gjentatte og ubelagte uttalelser om at valget var stjålet, hans forsøk på å presse valgfunksjonærer til å lage falske lister over valgdelegater [omstridte delstaters delegater til valgdelegatkollegiet; ‘Electoral College’], og hans forlangende at visepresident Mike Pence skulle avvise sertifiseringen av visse delstaters lister over valgdelegater, for at de forfalskede delegatlistene skulle avgjøre valget til Trumps fordel.
Mer informasjon vil uten tvil komme for dagen i løpet av de kommende ukene, etter hvert som høringene skrider fram. Visse punkter må imidlertid fastslås.
For det første, hovedelementene i narrativet presentert torsdag kveld var kjent den 6. januar, og til og med før, selv om høringen bidro til den overveldende bevismengden for at Trump forsøkte å gjennomføre et kupp, installere seg som diktator og omvelte Konstitusjonen.
Spørsmålene som uunngåelig følger er: Hvorfor har det tatt 18 måneder før høringene blir holdt? Og hvorfor, dersom Trump engasjerte seg i «et forsøk på kupp», har han ikke blitt arrestert?
For det andre, høringene er innrammet for å pålegge Trump selv så godt som alt av ansvar, i tillegg til hans lavnivå fascistfotsoldater i Proud Boys and Oath Keepers, for dermed å dekke over kuppets støtte innen statsapparatet og dominerende deler av Det republikanske partiet. Dette var spesielt åpenbart i uttalelsene til Cheney, datter av tidligere visepresident Dick Cheney, som ble gitt den dominerende rollen i høringene. Cheney presenterte kuppet som et produkt av Trumps ambisjon om å forbli ved makten, som angivelig ble utført i opposisjon til så godt som alle hans rådgivere.
Utelatt fra beretningen om hendelsene fram til, og på dagen den 6. januar var enhver henvisning til den regelrette stand-down fra [spesialpolititroppen] Capitol Police’ side, involveringen av fraksjoner av militær- og etterretningsapparatet, rollen spilt av helheten av Det republikanske partiets lederskap i legitimeringen av Trumps løgner, og det faktum at to-tredjedeler av Republikanerne i Representantenes hus stemte for ikke å bekrefte valgdelegatkollegiets resultater, selv etter at Capitol-bygningen var ryddet, da Kongressens fellessesjon ble gjenopptatt.
For det tredje, to handlinger fra Bidens justisdepartement forut for høringen hadde som siktemål å sette tonen for høringene: Tiltalen mot medlemmer av Proud Boys for «oppviglersk konspirasjon», og beslutningen om ikke å tiltale Trumps topprådgivere Mark Meadows og Dan Scavino.
Mye av høringenes første dag fokuserte på rollen til Proud Boys og Oath Keepers, selv om de ikke har annet enn biroller i en langt større konspirasjon. Målet er å avlede oppmerksomheten fra rollen spilt av dominerende fraksjoner av Det republikanske partiet, som Biden og Demokratene i lederskapet av Kongressen aldri blir lei av å omtale som deres «kolleger».
Beslutningen om ikke å tiltale Meadows og Scavino, som helt klart spilte en sentral rolle i kuppet, er del av Biden-administrasjonens bestrebelse for å forhindre enhver bredere granskning av Det republikanske partiets rolle og deres bistand og medvirkning til kuppet.
For det fjerde, der man følger høringene blir man slått av det faktum at Det demokratiske partiet syntes fullstendig uforberedt på kuppforsøket. Capitol-bygningen var etterlatt nesten fullstendig uten forsvar mot beleiringen og inntrengningen av Proud Boys, Oath Keepers og andre styrker som ble mobilisert av Trump.
Begivenhetene den 6. januar var imidlertid ikke bare helt forutsigbare, de var også forutsett. Mer enn én måned før valget, i en perspektiv-artikkel publisert 1. oktober 2020, skrev WSWS at «Det hvite hus er det politiske nervesenteret i en langt framskreden konspirasjon for å etablere et presidentdiktatur, og undertrykke konstitusjonelt garanterte demokratiske rettigheter».
Den 24. september 2020 skrev WSWS: «USAs presidentvalgkampanje transformeres til et statskupp av Donald Trump, som har erklært at han ikke vil godta resultatene av en avstemming som går ham imot.» Uttalelsen la til: «Trump driver ikke en valgkamp. Han setter i verk et komplott for å etablere et presidentdiktatur.»
WSWS fortsatte disse advarslene helt fram til like før valget. Tolv timer før 6. januar-oppstanden advarte WSWS for president Trumps «pågående bestrebelser for å iscenesette et coup d’état, nulle ut valgresultatene og etablere et presidentdiktatur.».
Det demokratiske partiets respons, før, under og etter kuppet, har vært bestemt av det faktum at partiet er langt mer skrekkslagent av å skulle avsløre konspirasjonene for å omstøte Konstitusjonen enn hva de er for konspirasjonene selv. Partiets evige frykt er at enhver eksponering og avsløring av det amerikanske demokratiets råte skal oppmuntre til opposisjon nedenfra.
Det konstante refrenget fra Biden, Pelosi og andre ledende Demokrater i kjølvannet av 6. januar-kuppforsøket har vært erklæringen: «Vi trenger et sterkt Republikansk parti.» Biden og Demokratene trengte et «sterkt» Republikansk parti for å kunne gjennomføre Det hvite hus’ politiske orienteringer: Den systematiske demonteringen av ethvert gjenværende tiltak for å stoppe spredningen av Covid, og for forberedelsene til «stormaktskonflikt», som nå har brutt ut i USAs krig med Russland over Ukraina.
Til tross for det overveldende bevismaterialet for at Trump forsøkte å omstøte Konstitusjonen har Biden aldri oppfordret til at han må tiltales. Han har, tvert imot, erklært at han ville vurdere seg «veldig heldig» dersom han fikk stille mot Trump igjen i 2024. Trump erklærte denne uka, for hans del, at den 6. januar representerer «den største bevegelsen i vårt landet for å Gjøre Amerika Flott Igjen» [‘Make America Great Again’], og Republikanerne er nå i en posisjon til å kunne ta kontroll over Kongressen i midtperiodevalgene, nå i november 2022.
Og til slutt, det er en bevisst bestrebelse i alt som er skrevet og sagt i det politiske etablissementet og media for å unngå enhver gransking av kuppets faktiske sosiale, politiske og historiske kontekst, og den fascistiske transformasjonen av Det republikanske partiet.
Den 6. januar presenteres som et «avvik», og Trump som en slags forferdelig inntrenger inn i det amerikanske demokratiets Edens hage. 6. januar-kuppet er faktisk kulminasjonen av en langstrukket krise for demokratiske styreformer i USA, forankret i endeløs krig og den ekstreme veksten av sosial ulikhet.
Forsvaret av demokratiske rettigheter i USA kan ikke overlates til Demokratene og det sklerotiske amerikanske politiske etablissementet. Det fordrer mobilisering av arbeiderklassen på grunnlag av opposisjon mot kapitalistsystemet som er roten til sosial ulikhet og diktatur.