Britisk imperialisme har det siste tiåret spilt en avgjørende viktig rolle i å utdype samarbeidet med Finland og Sverige som NATO-«partnere», som kulminerte denne uka med deres beslutninger om formelt å melde seg med i militæralliansen.

David Camerons koalisjonsregjering av Conservative Party/Liberal Democratic Party var i 2014 vertskap for et NATO-toppmøte i Wales som grunnla Den raske utrykkingsstyrken, Joint Expeditionary Force (JEF). Opprinnelig tilrettelagt av Storbritannia som «rammeverk-nasjonen», besto styrken av syv NATO-allierte som skulle samle militærstyrker fra Norden og Baltikum. Den «raskt utkommanderbare styrken, med evner til å utføre hele spekteret av operasjoner, deriblant

høyintensitetsoperasjoner» skulle «tilrettelegge for effektiv utplassering av eksisterende og nye militære kapasiteter og enheter». Storbritannias forsvarsdepartement (MoD) sa i 2021, om sitt mandat: «JEF er i stand til å operere hvor som helst i verden, dit hvilke som helst to av dens medlemmer sammen velger å utplassere til.»

Det var ikke noe forsøk på å skjule JEFs mål. Toppmøtet skisserte en «NATO-beredskapshandlingsplan», og erklærte: «Den besørger ei omfattende og helhetlig pakke med tiltak nødvendige for å respondere på endringene i sikkerhetsmiljøet på NATOs grenser og lengre unna som er av de Alliertes bekymring.» [uthevelse tilføyd] Innen den tiden, etter godt over et tiår med NATO-utvidelser stadig nærmere opp mot Russlands vestlige grense var «NATOs grenser» bare få hundre kilometre fra St. Petersburg og Moskva.

Toppmøtet ble holdt like etter det pro-vestlige Maidan Square-kuppet i Ukraina i 2014, som involverte fasciststyrker, og som førte til veltingen av den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj og installerte Petro Porosjenko.

Som respons annekterte Russland Krim og sendte militærstyrker inn i de østlige regionene i Ukraina. NATO-toppmøtet erklærte: «Dette bruddet på Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er et alvorlig brudd på folkeretten, og en vesentlig utfordring for den euro-atlantiske sikkerheten,» og la til: «Russlands aggressive handlinger mot Ukraina har fundamentalt utfordret vår visjon om et Europa som er helt, fritt, og i fred.»

JEF ble opprinnelig tenkt som en styrke på 10 000-mann, og Financial Times rapporterte den gangen at den ble opprettet «for å styrke NATOs makt som respons på russisk aggresjon i Ukraina.»

De syv opprinnelige landene var Storbritannia, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Nederland og Norge. Det ble gjort klart at JEF var en NATO-styrke i alt unntatt navnet. Som en artikkel i Belfast Telegraph bemerket i forhold til inneværende års JEF-operasjoner: «Styrken bruker NATO-standarder og doktriner slik at den kan operere i forbindelse med alliansen, FN eller andre multinasjonale koalisjoner.»

Det var av avgjørende viktig betydning for opptrappingen av provokasjonene mot Russland at Sverige og Finland måtte bli med i JEF. Begge land meldte seg inn i 2017. Med deres inkludering ble JEF fullt operativt i 2018, da styrken begynte å holde ei rekke militærøvelser og krigsspilloperasjoner både uavhengig av og sammen med NATO.

Betydningen av JEF for amerikansk og britisk imperialisme, som en Europa-basert militærstyrke som formelt opererer utenfor Den europeiske unions (EU) sfære, ble oppsummert av Washingtons tankesmie Center for Strategic and International Studies (CSIS). Derfra ble det i oktober i fjor bemerket: «Integreringen av marinespesialstyrken JEF Baltic Protector inn i den USA-ledede 2019-øvelsen BALTOPS – en årlig NATO-ledet øvelse som har pågått siden 1972 – viser den potensielle nytten av JEF i et nøtteskall: Uavhengig og fleksibel, men NATO-kompetent og skalerbar. Som en Royal Navy commodore uttrykker det, er JEF en ‘styrke av venner som fyller et hull i sikkerhetsarkitekturen i Nord-Europa, mellom en nasjonal styrke og en NATO-styrke.’»

Det britiske forsvarsdepartementet (MoD) publiserte i mars 2021 sitt strategidokument, et såkalt review, «Defence in a Competitive Age» som oppfølger til MoDs Integrated Review av utenriks- og forsvarspolitiske retningslinjer [begge engelske tekster]. Sentralt i britisk imperialismes post-Brexit-agenda, i en periode med «stormaktskonflikt», var «å videreutvikle JEF (med Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Sverige og fra våren 2021, Island) slik at styrken tilbyr disse landene fleksible alternativer for å håndtere sub-terskel-konkurranse, så vel som å respondere på kriser, og forbedre styrkens interoperabilitet med NATO.»

Finlands rolle som en ledende styrke innen JEF ble tydeliggjort den 1. juli i fjor, ved at landet for første gang var vertskap for et møte med JEFs forsvarsministre.

På årets JEF-toppmøte, som ble holdt den 22. februar på Belvoir Castle i England, ble spenningen med Russland ytterligere skrudd opp. Deltakerlandenes 10 forsvarsministre erklærte at JEF er «ei gruppe likesinnede og proaktive nasjoner, med felles formål og verdier, og et felles fokus på sikkerhet og stabilitet i nordområdene, Nord-Atlanteren og Østersjøen». De var forent mot «oppbyggingen av russiske styrker på grensa til Ukraina, og ytterligere inngrep i Donbas-regionen». To dager seinere invaderte Russland Ukraina.

Toppmøtet bekreftet deltakelsen av JEF sammen med NATO i en serie antiRussland-øvelser, som involverte Finland og Sverige. Disse skulle finne sted i april, mai og gjennom hele 2023. Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace erklærte i en uttalelse fra forsvarsdepartementet den 29. april at de ville se «våre tropper slå seg sammen med allierte og partnere på tvers av NATO og Joint Expeditionary Force i en framvisning av solidaritet og styrke i en av de største fellesutplasseringene siden den kalde krigen.»

MoD bemerket: «Øvelsene vil se 72 Challenger 2-stridsvogner, 12 AS90 belteartillerikanoner og 120 pansrede kampvogner av typen Warrior, utplassert til land fra Finland til Nord-Makedonia ....»

«Troppene fra B Squadron of the Queen’s Royal Hussars er denne uka utplassert til Finland for å delta i øvelsen Exercise Arrow. De vil bli integrert inn i en finsk panserbrigade, med deltakelse fra andre partnere, deriblant USA, Latvia og Estland. Øvelsen vil forbedre britiske og finske troppers evne til å samarbeide som del av JEF, og avskrekke russisk aggresjon i Norden og Baltikum-statene.»

Uttalelsen kunngjorde detaljer om militærøvelsen Exercise Hedgehog, som nå er i gang, og som involverer finske og svenske styrker som i løpet av de neste ukene går sammen med amerikanske og britiske styrker i NATOs krigsspill, deriblant i Estland, med grense til Russland beliggende bare 150 kilometer fra St. Petersburg.

Toppmøtet Belvoir Castle Summit ble etterfulgt av nok et toppmøte på høyt nivå, holdt den 14. og 15. mars i Storbritannias statsminister-residens, Chequers. Economist rapporterte, at det var deltakelse av «seks statsledere og andre offisielle representanter for Joint Expeditionary Force (JEF)». Magasinet beskrev JEF som Boris Johnsons «antiRussland-koalisjon», og bemerket: «Den britisk ledede Joint Expeditionary Force forflytter seg raskt mot Russland.»

Magasinet rapporterte at Johnson dagen etter beskrev hva som fant sted på møtet. «Vi ble enige om at Putin ikke måtte lykkes i denne satsingen,» sa han. Economist fortsatte: «De ble enige om å ‘koordinere, levere og finansiere’ mer våpen og annet utstyr som ble etterspurt av Ukraina. Og de erklærte at JEF, gjennom øvelser og ‘framskutt forsvar’, ville søke å avskrekke ytterligere russisk aggresjon – inkludert provokasjoner utenfor Ukraina som kan stå i veien for NATO, eller falle under alliansens terskelnivå.»

Viktigheten av at JEF opererer som en nominelt ikke-NATO militærstyrke ble igjen understreket. Det var en «høyberedskapsstyrke fokusert på regionene i nordområdene, Nord-Atlanteren og Østersjøen... I motsetning til NATO trenger den ikke intern konsensus for å utplassere tropper i en

krise: Storbritannia, ‘rammeverk’-nasjonen, kan starte operasjoner med én eller flere partnere. Som en britisk offiser sier det: ‘JEF kan handle mens NATO tenker.’»

Under betingelser med uopphørlige provokasjoner mot Russland, inkludert kanaliseringen av store mengder våpen til Ukraina, skal JEF kunne spille en helt sentral rolle.

Economist bemerket at styrkens nominelle ikke-NATO-status «gjør den spesielt nyttig under uklare omstendigheter. ‘Den er der for å reagere fleksibelt på alle slags beredskapssituasjoner, [slike] som kanskje faller under terskelen for Artikkel fem,’ sier Johnson, med henvisning til NATOs klausul om kollektivt forsvar. JEF har betydning fordi selv om Artikkel fem dekker ‘væpnet angrep’, er det uklart om provokasjoner på lavere nivå eller provokasjoner som er tvetydige, slike som de umerkede russiske soldatene som tok Krim vekk fra Ukraina i 2014, ville møte terskelen.»

Economist refererte til Martin Hurt fra forsvar-tankesmia ICDS i Estland, som forklarte at JEF er et «verdifullt supplement» til NATO. «Han sier at i tilfelle et angrep i Nord-Europa har JEF, sammen med amerikanske styrker, potensial til å bli den som responderer først.»

Economist kommenterte, derfor «har JEF også blitt et viktig diplomatisk og militært instrument for å respondere på Russlands krig i Ukraina. Britiske offisielle embetsrepresentanter sier at bare for noen uker siden ville et London-toppmøte bygget rundt styrken ha vært utenkelig.»

Johnson sa JEF «består av landene som var raskest ut av startgropa, sammen med oss, til å sende direkte militærhjelp til Ukraina.» Economist bemerket, da møtet fant sted, at «ni av ti medlemmer nå leverer våpen (Island, som mangler en stående hær, er unntaket).»

MoD lanserte i forrige måned dokumentet Storbritannias Forsvarsbidrag i nordområdene, Defence Contribution in the High North, som erklærte: «Hæren har økt sin trening i kaldt vær, inkludert som en del av sin forbedrede framskutte utplassering, Forward Presence, i Estland, hvor hærens doktrine for kaldt vær har blitt testet og foredlet sammen med det estiske forsvaret. Hærens trening sammen med JEF-partnere, deriblant Finland, Norge og Sverige, forbedrer dens evner i kaldt klima, og bygger på ekspertisen til Royal Marine og Joint Helicopter Commands fra nordområdene.»

Etter toppmøtet Belvoir Castle Summit skrev World Socialist Web Site: «Forsvarsministrenes uttalelse understreket: ‘JEF er utformet fra de første prinsippene for å være komplementær til NATOs positur for Avskrekking og Forsvars.’ At JEF også inkluderer to ikke-NATO-medlemmer, Finland og Sverige, blåser i lufta løgnene fra USA og landets allierte om at innlemmelsen av Ukraina i NATO er et fjernt perspektiv, som Moskva overdriver for å unnskylde deres egen aggresjon. JEFs militære arkitektur eksisterer allerede for at Ukraina skal bli fullt integrert i antiRussland-operasjoner i god tid før landet innvilges NATO-medlemskap.»

Bare i løpet av tre måneder vil Finlands og Sveriges de facto medlemskap i NATO raskt bli de jure, der JEF nå spiller en avgjørende rolle på vegne av amerikansk og britisk imperialisme for å drive fram deres agenda rettet mot regimeendring i Russland, og oppstykkingen av det enorme landet.