Sri Lankas nyutnevnte sentralbanksjef Nandalal Weerasinghe erklærte på fredag: «Vi må fortelle folket at resultatet av vårt program vil bli en langt verre situasjon før [det kommer til] en vending».

Weerasinghe advarte for at Det internasjonale pengefondet (IMF) vil diktere brutale innstramminger som prisen for enhver nødredning. Hans første handling på fredag var en enorm heving av landets styringsrente, på 7 prosentpoeng, opp til 14,50 prosent – et trekk som vil ramme arbeidende mennesker og småbedrifter hardest.

Weerasinghe kom med disse uttalelsene i et talkshow på fjernsynskanalen Swarnavahini, bare timer etter at han ble utnevnt til stillingen. Han var en pensjonert viseguvernør i sentralbanken, og ble bedt av president Gotabhaya Rajapakse om å ta stillingen der han er desperat på søk etter å få samlet en delegasjon til å føre samtaler med IMF.

En delegasjon ledet av finansminister Ali Sabry skal nå reise til New York den 18. april. Sabry, som tydeligvis ikke ønsker jobben, trakk seg sist mandag mindre enn 24 timer etter hans utnevnelse til finansminister. Etter dager med forsøk på å finne en erstatter, kunngjorde presidenten at han ikke ville akseptere Sabrys fratredelse. Sabry kunngjorde fredag motvillig at han fortsatte i stillingen.

Weerasinghe advarte: «Vi kan ikke snu en krise forårsaket gjennom to år, på to dager. Når vi diskuterer restrukturering med IMF eller våre kreditorer, da vil de spørre hvem som er ansvarlig myndighet.» Han erklærte at landet trengte en «stabil regjering», og la til at det «å snu økonomien vil avhenge av hvor snart vi kan få sosial og politisk stabilitet».

«Vi må forklare og overbevise folk om at dette må de tolerere, og vi må få deres støtte. Bare da kan vi gjennomføre dette. Nå som inflasjonen forrige måned var 17,5 prosent blir den på 25 neste måned. Dersom folk går ut i gatene og sier de ikke er enige i å gjøre dette, da vil det bare bli verre... Man må forklare løsningen for dem,» sa han.

Arbeidende mennesker står imidlertid allerede overfor utålelige byrder, med skyhøye priser på livsnødvendigheter, manglende drivstoff og gass for matlaging og timelange daglige strømavbrudd.

Hundretusenvis av arbeidere og ungdommer fortsetter å holde demonstrasjoner over hele landet, som startet for ei uke siden. De forlanger president Rajapakses og hans regjerings umiddelbare avgang, og løsninger på krisen.

Lørdag samlet mer enn 20 000 unge mennesker seg på Galle Face Green i sentrum av Colombo, mens rundt 10 000 samlet seg der igjen på søndag.

Sentralbanksjefens oppfordring om «politisk og sosial stabilitet» er til en regjering som er universelt hatet. Den har et syltynt flertall etter at 41 parlamentsmedlemmer i forrige uke erklærte at de ville ut av koalisjonspartiene og sitte som uavhengige.

President Rajapakse innledet på søndag samtaler med parlamentsmedlemmene i et forsøk på å få dem til å vende tilbake til den regjerende koalisjonen. Rajapakse har igjen oppfordret opposisjonspartiene til å opprette et midlertidig regime. Opposisjonspartiene avviste i forrige uke et lignende tilbud.

IMF-programmet som blir oppskrytt som et virkemiddel for å snu økonomien ble skissert tidlig i forrige måned. Det inkluderer hevinger av inntektsskatten og merverdiavgiftene; ytterligere økninger av prisene for drivstoff og elektrisitet; en markedsbestemt fleksibel valutakurs; restrukturering og privatisering av statseide virksomheter; dype inngrep i statens utgifter; og ytterligere avvikling av priskontroll og subsidier.

Den markedsbaserte devalueringen av rupien ble allerede implementert tidlig i mars. Siden den gang har den offisielle kursen for amerikanske dollar skutt opp fra 203 til 325 rupier – en devaluering på 60 prosent. Dette har drevet prisene på importerte matvarer, drivstoff, medisiner og andre nødvendigheter opp.

Den økonomiske krisen på Sri Lanka er et veldig skarpt uttrykk for den globale uroen næret av Covid-19-pandemien og akselerert av USA-NATOs proxykrig mot Russland i Ukraina. Turismen har blitt hardt rammet og eksporten har stupt. Sri Lanka har bare $ 1,9 milliarder i utenlandsreserver og har $ 7 milliarder i tilbakebetalinger av utenlandske lån som forfaller i år.

En lederartikkel i Financial Times fra den 7. april understreket Sri Lankas sårbarhet, og advarte: «Landet kan ha så lite som $ 500 millioner igjen i utenlandske reserver, selv om en obligasjonsnedbetaling på $ 1 milliard forfaller om noen måneder.» Artikkelen erklærte at «frykten vokser for at Sri Lanka kan bli det første i en serie av framvoksende markeder som faller ned i økonomiske uroligheter.»

Finansminister Sabry uttalte seg til Reuters på lørdag, der han sa: «Sri Lanka vil trenge rundt $ 3 milliarder i ekstern bistand i løpet av de seks neste månedene for hjelp til å gjenopprette forsyninger av viktige varer, deriblant drivstoff og medisiner.» I forkant av IMF-samtalene lovet han at «regjeringen vil heve skatter og drivstoffpriser innen seks måneder, og forsøke å reformere tapsbringende statseide virksomheter».

Opposisjonspartiene erklærer deres sympati med folk på gatene som forlanger Rajapakses avgang. Men de er forfektere for IMFs innstramningsagenda, vel vitende at den bare vil intensivere de sosiale angrepene.

Den parlamentariske opposisjonslederen Sajith Premadasa erklærte i en tale i parlamentet på fredag: «Dersom vi ønsker å motta pengestøtte fra dem [IMF], da må vi presentere IMF en plan for å bygge bærekraft for gjelden.» Han leder partiet Samagi Jana Balavegaya, som skryter av at de fra første stund har insistert på at regjeringen måtte gå til IMF.

Ranil Wickremesinghe, partileder for United National Party, sa i parlamentet i forrige uke at han personlig har snakket med IMF-ledere om landets krise, og ble forsikret at IMF var klar til å hjelpe.

Partiet Janatha Vimukthi Peramuna opprettholder en bedragersk taushet om regjeringens planer om å implementere IMFs spareprogram.

Ingen bør være under noen illusjon om at IMFs innstramningsagenda skal kunne avslutte Sri Lankas økonomiske krise. Den er virkemiddelet for å tvinge landets arbeiderklasse og rurale masser til å bære nye byrder for å sikre tilbakebetalingene til internasjonale banker, finanshus og utenlandske kreditorer.

Socialist Equality Party (SEP) har fremmet et sosialistisk handlingsprogram for arbeiderklassen, for å slåss for deres klasseinteresser. Ned med Rajapakse-regjeringen! Avskaff det utøvende presidentskapet! Avvis alle utenlandslån!

Dann aksjonskomitéer for å ta kontroll over produksjonsmidlene og distribusjonen for å sikre mat, drivstoff og medisiner til alle. Ingen skal sulte i hjel for å sikre de superrikes profitter!

Vi oppfordrer innstendig arbeidere og ungdommen til å tilslutte seg Socialist Equality Party for å gjennomføre denne kampen på den bredest mulige fronten.