Av de 8,07 milliarder doser av de mange forskjellige Covid-vaksinene som er administrert, har de aller fleste gått til rike land.

Mens rundt 60 til 70 prosent av voksne har blitt fullvaksinert i Nord-Amerika og Vest-Europa, og mange nå får sitt tredje stikk, har bare 6 prosent av befolkningene i lavinntektsland fått én dose. Mer enn 3,5 milliarder mennesker, nesten halvparten av verdens befolkning, venter fortsatt på deres første stikk.

Velstående land har mottatt over 16 ganger flere Covid-19-vaksiner per person enn de fattigere nasjonene som er avhengige av programmet COVAX, besørget av Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge en analyse utført av Financial Times har lavinntektsland kun blitt levert 9,3 vaksinedoser for hver 100 personer, hvorav 7,1 har blitt besørget via COVAX. Dette til sammenligning med 155 for hver 100 personer i høyinntektsland, hvorav 115 ble besørget gjennom kjente bilaterale og multilaterale avtaler. I mange lavinntektsland er ikke engang helsepersonell vaksinert enda.

Noen av verdens rikeste land vil ha 1,9 milliarder doser flere enn de trenger, som får WHO til å sende ut nok en patetisk oppfordring om donasjoner og dosebytting.

Ingenting av dette var tilfeldig. I hans intervju med Financial Times slapp Moderna-sjefen Stéphane Bancel katta ut av sekken, der han besvarte de som hadde kritisert Moderna for ikke å gjøre nok for å distribuere vaksinen globalt. «Dette var for det meste en politisk beslutning fra de rike landenes side,» sa han. «I USA ble vi fortalt at vi ikke hadde annet valg enn å overlevere 60 prosent av vår produksjon til den amerikanske regjeringen.»

De samme landene avviste fraskrivelser av immaterielle rettigheter på vaksineproduksjon, på vegne av Big Pharma og andre selskaper og finansinstitusjoner, mens de holdt igjen med å innvilge ytterligere produksjonskapasitet til lav- og mellominntektsland, og en større tilgang til vaksiner gjennom økte tilbud gjennom COVAX – det FN-støttede offentlig-private initiativet designet for å dele vaksiner globalt, til lavere kostnader.

Konsekvensene er ødeleggende for både fattige og rike land. Uten hele spekteret av globale viruselimineringstiltak, inkludert utbredt vaksinering, sosial distansering, nedstengning av ikke-essensielle arbeidsplasser, skoler og universiteter, vil antallet infeksjoner stige, som tilrettelegger for framveksten av Omikron og andre mer virulente stammer.

FN har estimert at lav- og mellominntektsland vil lide økonomiske tap på $ 12 billioner fram til-og-med 2025, om det ikke blir truffet tiltak for å begrense virusets spredning og beskyttelsen av liv.

Denne situasjonen oppstår ubønnhørlig fra opereringen av den kapitalistiske produksjons- og distribusjonsmodusen, basert på storselskapenes og deres finansierers profittmaksimering.

De framskredne kapitalistlandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), som er hjemstavn for en håndfull gigantiske legemiddelselskaper som er i besittelse av vaksinepatenter, der utviklingen av vaksinene i vesentlig grad har vært offentlig finansiert, for å styrke deres allerede obskøne profittjag. De avviste oppfordringer fra India og Sør-Afrika, støttet av mer enn 100 land, 100 nobelprisvinnere og prominente menneskerettighetsgrupper, deriblant Leger uten grenser, Human Rights Watch og Oxfam, om å gi avkall på immaterielle rettigheter (IP) og la dem produsere eller importere billigere generiske versjoner. Mens USAs president Joe Biden offentlig har støttet oppfordringen om å frafalle patentrettighetene var dette kun for offentlig forbruk. Washington gjorde ingenting for å ta opp de tekniske aspektene som er involvert, eller konfrontere Big Pharma-selskapene.

Som WTOs generaldirektør Ngozi Okonjo-Iweala, en tidligere nigeriansk finansminister og en gang Verdensbankens nummer to, påpekte: «WTOs arbeid er ikke bare definert av IP-fravikelsen. Dersom man får dispensasjon, men man ikke har produksjonskapasitet, da kan man ikke anvende den. Dersom man har produksjonskapasitet, men ingen teknologioverføring, kan man heller ikke anvende den.»

Big Pharma har ingen interesse av en boosting av produksjonskapasiteten for vaksiner som vil presse prisene ned, og heller ikke av å utrydde et virus som har vist seg å være ei gullgruve for dem. Bare syv land i Afrika har vaksineproduksjonsanlegg, og de har stort sett blitt benektet retten til å produsere vestlige vaksiner på lisens. Marokko og Egypt har annonsert planer om å begynne å produsere Kinas Sinopharm- og Sinovac-vaksiner. Rwanda har signert en avtale med EU for å styrke landets vaksineproduksjonsevne, og Sør-Afrika signerte nylig en avtale for $ 700 millioner med USA og Europa for å produsere 500 millioner doser av Johnson & Johnson-vaksinen innen utgangen av 2022.

Pfizer’s tidligere adm. dir. spilte en nøkkelrolle i utviklingen av WTOs globale patentavtale, kjent som TRIPS, som underbygger Big Pharma’s profitter, med Pfizer som også ledet arbeidet med å omgå WHOs Covid-19-ordning CTAP – COVID Technology Access Pool – for tilgang til teknologi relatert Covid-19, og kalte den «tull og tøys». CTAP-ordningen ble opprettet i mai 2020 for å øke tilbudet av Covid-19 relaterte medikamenter, diagnostikk og vaksiner, og andre helseprodukter, for å muliggjøre rettidig, rettferdig og rimelig tilgang via folkehelsedrevne frivillige, ikke-eksklusive og transparente lisenser.

Imperialistmaktene har støttet de farmasøytiske selskapene i deres nekting av å dele deres teknologi og kunnskap, og forhindre at vaksinene deres doneres til visse land. Selv når doser er påfylt hetteglass og er leveringsklare – det siste stadiet av vaksineproduksjonen – har fattigere land som Sør-Afrika, som i tilfellet med Johnson & Johnson-vaksinen, eksportert dem til velstående land. USA og EU har begrenset produksjonen ytterligere, ved å begrense ikke bare vaksineeksporten men også råvarene som trengs for vaksineproduksjonen.

COVAX-ordningen har bommet på alle sine mål, til tross for all tiggingen om at rike land må dele deres vaksiner, som resultat av vaksinenasjonalisme og profittoverprising. Med rike land som hastet til med å signere avtaler med produsentene ble COVAX etterlatt ut i kulda, uten makt til å tvinge produsentene til å overholde deres kontrakter via søksmål, som tvang dem til å stole på donasjoner.

Ordningen hadde basert seg på leveranser fra India, verdens største vaksineprodusent, men har ikke mottatt noen doser derfra siden mars. Dette var fordi India forbød eksport av Serum Institutes produksjon av Oxford/AstraZeneca-vaksine, for å forsyne sitt hjemmemarked midt under en massiv økning av antall tilfeller, og inngikk en avtale om ytterligere 600 millioner doser.

Dette tvang fattigere land til å inngå deres egne avtaler med produsentene, som svekket ordningens forhandlingsmakt ytterligere, ettersom COVAX ble overlatt til å forhandle på vegne av færre nasjoner. Der de aller fleste av de 10,9 milliarder vaksinedosene som forventes å bli produsert i år allerede er solgt, vil de fleste av de resterende forsyningene av 950 millioner doser være kinesiske vaksiner, og den indisk vaksinen Covaxin.

Som resultat har COVAX så langt bare levert rundt 582 millioner doser av en allerede vesentlig redusert årlig målsetning på 1,4 milliarder, og står nå overfor den umulige oppgaven å levere resten innen utgangen av året. Den afrikanske unionens embetsrepresentanter estimerer at COVAX, den globale ordningen for vaksinedistribuering, innen utgangen av desember bare vil ha fått stilt 470 millioner doser til afrikanske lands disposisjon, mindre enn en fjerdedel av de 2 milliardene som trengs for å besørge to vaksinestikk til hele den voksne befolkningen. WHOs regiondirektør Matshidiso Moeti sa: «Med denne raten kan kontinentet bare nå målsetningen på 40 prosent dekning innen utgangen av mars 2022.»

Samtidig som kostnadene for vaksiner og leveransebegrensningene har vært store problemer står lavinntektsland overfor de ekstra, langt høyere og ofte uoverkommelige kostnadene ved kjølelagring, distribusjon og administrering, uten verken infrastruktur eller relevant helsepersonell til å besørge utrullingen. Den demokratiske republikken Kongo (DRC) måtte gi bort 1,3 millioner av landets COVAX-leveranse på 1,7 millioner AstraZeneca-doser fordi de ikke kunne administrere dem før de utløp på dato. Med bare 28 prosent av helsevesenet i Afrika sør for Sahara som har pålitelige strømleveranser, søker nå GAVI, det offentlig-private partnerskapet som samarbeider med COVAX, å anskaffe tusenvis av kjølebokser, vaksinebærere, kjøleskap og frysere for 71 lavinntektsnasjoner.

Stormaktene bruker vaksiner som instrument for «myk makt», i jakten på deres geostrategiske interesser. USAs president Joe Biden kunngjorde i september på en Covid-konferanse holdt på sidelinja av FNs generalforsamlings åpningssesjon, at USA ville donere ytterligere 500 millioner av Pfizer-vaksinene til lav- og mellominntektsland, som bringer USAs totale globale donasjoner til mer enn 1,1 milliarder doser. Dette ble generelt sett på som et forsøk på å styrke Washingtons posisjon etter Kinas kunngjøring uka før at landet hadde levert 1,1 milliarder vaksinedoser til mer enn hundre land. Europa har annonsert at de vil gi 70 millioner av deres vaksiner til COVAX.

Som alt av bevis viser er enhver appell til styringselitene for å bekjempe vaksineulikheten, enn si elimineringen av viruset, dømt til å mislykkes.

En vitenskapsbasert politisk retningslinje for hansking av koronaviruspandemien, som setter liv foran profitt, krever beslagleggingen av Big Pharma’s og andre storselskapers og deres finanierers eiendeler, for å betale for de nødvendige tiltakene for å få eliminert viruset, som omfatter: avskaffelsen av de immaterielle rettighetene som eies av de gigantiske farmasøytiske selskapene, globalt samarbeid for vaksineproduksjon og distribuering, mellom alle de landene som har fasiliteter til å gjøre det, og besørgingen av massiv finansiering for hvert land for å kunne implementere et omfattende vaksineringsprogram via offentlige helsemyndigheter og helsevesener, for å sikre deres trygge og effektive distribuering og administrering.

Dette vil bare bli mulig når arbeiderklassen tar kampen over i egne hender. For å oppnå dét er det nødvendig å bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) for å lede denne kampen og bekjentgjøre initiativet Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).