Sir Keir Starmer har lovet at en framtidig Labour-regjering vil gjøre Storbritannias væpnede styrker «fit to fight» – «egnet til å slåss» – med «krigens bulder som ruller over vårt kontinent».

I en hovedtale om nasjonal sikkerhet, som besvarte Conservative-statsminister Rishi Sunak, talte Labour-partileder Starmer til et publikum som inkluderte militærveteraner ved Fusilier-museet i Bury, Greater-Manchester. Museet sporer historien til Lancashire-fusilierne, som utkjempet to slag mot Russland i Krim-krigen. Før de tok inn i Downing Street, besøkte Conservative-statsminister Margaret Thatcher og Labours Tony Blair – begge idolisert av Starmer – museet.

Oppstilt bak Starmer, mellom to Union Jacks på flaggstenger, sto skyggeforsvarsminister John Healey og 10 av de 14 Labour-kandidatene som er tidligere militære figurer. Flere ganger i hans tale og i Q&A-sesjonen skrøyt Starmer at dette tallet var en rekord for partiet.

Kandidatene var ikke bare frontlinjesoldater, men kommandanter og medlemmer av de væpnede styrkenes etterretningssektor, beskrevet av LabourList-bloggen som «Keirs Army».

Louise Jones, en tidligere etterretningsoffiser i hæren, fikk selskap av Mike Tapp, en annen tidligere etterretningsoperatør i hærens, som stiller til valg i Dover. Valgkretsens forrige, Conservative-MP (parlamentsmedlem) – antiimmigrasjonsagitatoren Natalie Elphicke – har nettopp hoppet over til Labour, med henvisning til partiets løfte om å slå ned på immigranter.

Healey introduserte Starmer ved å si: «Det var en Labour-regjering som etter den andre verdenskrig etablerte NATO og vår uavhengige britiske kjernefysiske avskrekking». Han bekreftet at Labour «vil bruke 2,5 prosent av BNP på forsvar for å håndtere de økende truslene». Labours forsvarsgjennomgang det-første-året-i-embetet ville «forsterke beskyttelsen av hjemlandet og avskrekke russisk aggresjon».

Dette var Starmers andre tale om anliggendet nasjonal sikkerhet i løpet av ei uke. I hans første, den 27. mai, med tittelen «Landet først, deretter partiet», uttalte han at «selve grunnlaget for enhver god regjering er økonomisk sikkerhet, grensesikkerhet, nasjonal sikkerhet ... Definisjonen av tjeneste. Kan du beskytte dette landet?»

Starmer sa på mandag at «Toryene [hadde] reist spørsmål ved dette Labour Party’s forpliktelse til nasjonal sikkerhet. Og jeg vil ikke la det stå uimotsagt.»

Han fordømte hvordan «vi har den minste hæren siden Napoleons tid, i en tid da andre land er solid på krigsfot.»

Da Berlinmuren falt forsto Starmer det som «en slutt på en æra», men i dag er verden «kanskje farligere og mer sårbar enn noen gang siden da».

Der han hoppet over de siste 30 årenes hendelser – inkludert NATOs frammarsj til Russlands grenser, og det fascist-ledede, antirussiske Maidan-kuppet i Kiev i 2014 – erklærte Starmer: «Jeg trodde ikke at jeg i løpet av min levetid ville se russiske stridsvogner komme inn i et europeisk land igjen.»

På et språk tilsvarende det brukt av statsminister Rishi Sunak på trappene til Downing Street for å erklære dette som et krigsvalg, uttalte Starmer: «Etter-krigsæraen er over og en ny tid med usikkerhet har begynt», og derfor: «Nasjonal sikkerhet er det viktigste anliggendet i vår tid» og «vil bli vårt høytidelige ansvar».

Med henvisning til det nominelle «venstre»-lederskapet av partiet under hans forgjenger Jeremy Corbyn – som til tross for at han beholdt Storbritannias atombomber som del av hans 2017/2019 valgmanifester, sa han ikke personlig ønsket å beordre deres anvendelse – erklærte Starmer at dette var «årsaken til hvorfor jeg sa – fra dag én av mitt lederskap – at Labour Party måtte endres». Han la til: «Med mitt endrede Labour Party, nasjonal sikkerhet vil alltid komme først.»

Som det er standard for NATOs krigshissende ledere presenterte Starmer det å styrke de væpnede styrkene som jobben for fredsskapere, og erklærte: «Så, selv om vi jobber utrettelig for fred, må vi være i stand til å slåss»

Der han forklarte Labours program, sa han: «Dette Labour Party er fullstendig forpliktet til vår nasjons sikkerhet. Til våre væpnede styrker. Og, hvilket er viktig, til vår nukleære avskrekking.»

Han skrøyt av hvordan i forrige måned «var den første Labour-lederen på 30 år som besøkte BAE Systems i Barrow-in-Furness, og jeg så atomubåtene bli laget».

Labours politikk er at «nukleær avskrekking er fundamentet for enhver plan for å holde Storbritannia trygt – den er essensiell. Det er derfor Labour har annonsert en ny trippellås-forpliktelse til vår kjernefysiske avskrekking. Vi vil opprettholde Storbritannias Continuous at Sea-avskrekking 24 timer i døgnet, 365 dager i året.» Som statsminister ville han «levere alle nødvendige framtidige oppgraderinger, og vi skal bygge fire nye atomubåter som de jeg så i Barrow.»

Kostnaden for oppgraderingen er svimlende, estimerert til opptil £ 170 milliarder, ifølge Tory-forsvarsanskaffelsesminister Philip Dunne.

Starmer sa: «Jeg mener, se på Ukraina nå. Industriell kapasitet er en absolutt kritisk del av sikkerhet», og han gjentok: «Så med Labour, Storbritannia vil bli fit to fight.»

Etter tidligere å ha uttalt at Labour ville heve militærutleggene fra dagens 2,3 prosent av BNP til 2,5 prosent – en økning på titalls milliarder pund – som de økonomiske betingelsene tillot det, sa han i denne talen: «Vi er absolutt forpliktet til å bruke 2,5 prosent av BNP på forsvar så snart som mulig, fordi vi vet at vår sikkerhet ikke bare er avgjørende for vår sikkerhet i dag, den er helt sentral for vår suksess i framtiden.» En krigsøkonomi var kritisk fordi «nasjonal sikkerhet og økonomisk sikkerhet må gå hånd i hånd.»

En betydelig del av Starmers tale var sentrert om trusselen «hjemme». Han uttalte at han hadde møtt den ukrainske lederen Zelenskyj i Kiev og gitt et «løfte om urokkelig britisk støtte i møte med russisk tyranni», og han advarte: «Men vi må være resolutte, ikke bare i vår støtte til Ukraina, men også, i denne æraen, hjemme.» Labour Party i embetet «må stå imot ondsinnede aktører som prøver å angripe og svekke vår nasjon, og ikke bare gjennom tradisjonell krigføring over luft, land og hav, men med hybride trusler – mot vår energiforsyning, cybersikkerhet, informasjonskrigføring».

Gitt masseopposisjonen mot Starmer, som av millioner blir ansett som å lede et enkelt krigsparti sammen med Sunak, for hans urokkelige støtte til Israels genocid mot palestinerne, er det klart at antikrigprotester og arbeiderstreiker vil bli stemplet som forsøk på å «svekke vår nasjon» i en krigstid.

Corbyn ble fjernet som Labour-leder – ved bruk av falske beskyldninger om antisemittisme – ikke på grunn av de få beskjedne reformene han gikk inn for, men på grunn av hans uttalte motstand mot å trykke på atomknappen, og opposisjon mot NATO. Rett etter at Corbyn tiltrådte sa en tjenestegjørende senior militærfigur at dersom han kom til makten på en slik politikk, ville det bli organisert et mytteri i de væpnede styrkene for å fjerne ham.

Helt siden har enhver potensiell statsminister blitt spurt om hvorvidt de ville autorisere bruk av atomvåpen selv på bekostning av millioner av liv. Etter Starmers tale bemerket Guardian: «Vi har nådd det punktet i valgkampsyklusen hvor media spør folk om de ville trykke på atomknappen.»

Vanen tro, det første spørsmålet som ble stilt til Starmer i spørsmål og svar-runden fra BBCs statskringkaster, var at deres reporter spurte om hans beredskap til å bruke atomvåpen. Starmer svarte: «Min forpliktelse til kjernefysisk avskrekking er absolutt ... Det betyr selvfølgelig at vi må være beredt til å bruke den.»

Spurt om hva han syntes om at medlemmer av skyggekabinettet, inkludert skyggeutenriksminister David Lammy og hans nestleder Angela Rayner i 2016 – under Corbyns ledelse – stemte imot å opprettholde Trident-atomvåpenarsenalet, svarte Starmer at han ville bli statsminister dersom han ble valgt, og at det ville bli hans hånd som var reist over atomknappen, ikke deres.

Forøvrig, slike synspunkter var gammelt prat og hadde blitt forvist fra hans pro-krig-partis vokabular. Starmer skrøyt: «Jeg leder dette partiet. Jeg har endret dette partiet … jeg har hele mitt skyggekabinett bak meg på dette.»

Spurt av Telegraph, hva var trussel nummer én mot nasjonal sikkerhet, svarte Starmer: «Trussel nummer én mot nasjonal sikkerhet tar det ikke alvorlig nok. Det er ikke å verdsette at det må bli den aller første prioriteten. Truslene er åpenbart trusler i relasjon til Russland, Kina og Midtøsten.»