Bitcoins spektakulære stigning er ikke en indikasjon på at den og andre kryptovalutaer representerer en ny form for finansiering eller et alternativ til dagens system. Snarere er det uttrykket for den nåværende finansordenens stadig mer syke karakter, en voksende kreftsvulst sentrert ved dens hjerte i USA.

Bitcoin prisen steg i forrige uke til mer enn $ 100 000, der også andre kryptovalutaer steg, og brakte deres totale verdi, ifølge en rapport i New York Times, til $ 2 billioner. Wall Street Journal estimerte den totale verdien av aktivaklassen til $ 3 billioner – «mer enn den samlede verdien av Mastercard, Walmart og JPMorgan Chase».

Dette har utløst påstander i de såkalte mainstream-media, som tidligere hadde en tendens til å karakterisere det som en slags svindel, til å hylle kryptooppsvinget som framtidens bølge.

Som artikkelen i Times gikk videre til å kommentere: «Bitcoins stigning til $ 100 000 signaliserer dens nå ubestridelige status i det globale økonomiske systemet. Den virtuelle valutaen har nå blitt et fast inventar i finansmarkedene, omfavnet av Wall Street-giganter og amatørinvestorer.»

Bitcoin gjennomgikk på slutten av 2022 et bratt fall i kjølvannet av kollapsen av det sterkt promoterte kryptobørsselskapet FTX og siktelsen og den påfølgende domfellingen av eieren, Sam Bankman-Fried, for svindel. Verdien av Bitcoin for bare to år siden var rundt $ 16 000.

Siden den gang har den hatt en spektakulær oppgang. Det begynte i januar i år da regulatoriske myndigheter i USA tillot store kapitalforvaltere og finanshus å etablere finansprodukter, børshandlede fond (ETF), tilknyttet enheten.

Crypto startet sitt liv som et angivelig alternativ til det eksisterende finanssystemet, slik at transaksjoner kan utføres utenfor banker og reguleringsmyndigheters tilsyn. Som sådan hadde den bare en begrenset forbindelse med store banker og finansinstitusjoner. Alt det har endret seg.

Som en nylig artikkel i Financial Times (FT) bemerket, siden godkjenningen fra Securities and Exchange Commission som tillater Bitcoin ETF-er, «har krypto blitt langt tettere knyttet til resten av finanssystemet. Og tallene er enorme: BlackRocks nylig lanserte ETF har allerede trukket inn forbløffende $ 48 milliarder.»

Bitcoin fikk et ytterligere løft med valget av Trump til det amerikanske presidentskapet og hans erklæring om at han ønsker å gjøre USA til «planetens kryptohovedstad» og til og med etablere et fond for å investere i det som del av regjeringens reserve av finanseiendeler.

Trump økte bruken av krypto under valgkampen og har siden fulgt opp med ei rekke utnevnelser av kryptoforfektere og -operatører til nøkkelposter i hans administrasjon.

Etter utnevnelsen av Howard Lutnick til å lede handelsdepartementet og Elon Musk som medsjef for «departementet for regjeringseffektivitet» med akronymet DOGE, det samme som Musks eget kryptotoken, kunngjorde han at kryptoforfekter Paul Atkins skal lede den sentrale reguleringsmyndigheten, SEC, for å erstatte avtroppende leder Gary Gensler, ansett som en torn i øyet på krypto.

Trump beskrev Atkins som en leder for «forskrifter for sunn fornuft» – kodeord for skroting av det som gjenstår av tidligere kontroller. Atkins har vært kritisk til Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB), som regulerer regnskapsfirmaer og overvåkes av SEC.

Et medlem av PCAOBs rådgivende gruppe, Lynn Turner, sa til FT at utnevnelsen muligens var det verste resultatet for organisasjonen «bortsett fra at ei atombombe skulle treffe bygningen deres».

I kunngjøringen av utnevnelsen gjorde Trump krypto til det sentrale fokus. I et innlegg på hans sosialmedienettside sa han Atkins erkjente at «digitale eiendeler og andre innovasjoner er avgjørende for å gjøre Amerika større enn noen gang før.»

Dette ble fulgt opp av kunngjøringen at Gail Slater, en medhjelper til visepresident JD Vance, en ivrig kryptotilhenger, skal lede justisdepartementets antitrustavdeling, et trekk hyllet av selskaps- og finansinteresser.

Trumps kunngjøringer og utnevnelser førte til en rask økning for Bitcoin, som er opp med mer enn 50 prosent siden valgseieren den 5. november.

Det som er mest betydningsfullt er at det blir drevet av det FT kalte en «flom av institusjonelle penger. Børshandlede fond som investerer i kryptovalutaen som drives av vanlige kapitalforvaltere, inkludert BlackRock og Fidelity, har pøst inn milliarder siden de fikk regulatorisk godkjenning i januar.»

Andre kapitalforvaltere, inkludert pensjonsfond, er rapportert å investere i kryptovaluta.

For å forstå betydningen av dette fenomenet, er det viktig ikke å bli blendet av stigningen av Bitcoin og de fantastiske formuene som har blitt ervervet, i noen tilfeller praktisk talt over natta, og å fokusere på de grunnleggende anliggendene.

Uansett hvor bratt den stiger, og den kan ha lenger å gå, gjenstår de grunnleggende fakta. Bitcoin er en finansiell eiendel som ikke har noen egenverdi og som ikke genererer en inntektsstrøm. Andre finansielle eiendeler, som beholdning av næringseiendom og selskapsgjeld, gjør det, og hviler i ytterste konsekvens på en reell eiendel som genererer en profitt.

Profitt fra Bitcoin-handel genereres utelukkende av prisstigningen og ingenting annet. Og prisstigningen fortsetter så lenge penger fortsetter å strømme inn i kryptomarkedet.

Mange ting har endret seg siden 1920-tallet da Charles Ponzi ga hans navn til denne typen operasjoner. Men kryptomarkedet er, uansett definisjon, en Ponzi-ordning, og som alle slike ordninger, kan betydelige mengder penger skaffes mens de fortsetter å operere.

Betydningen av den siste stigningen er at den ikke drives av useriøse operatører, utkantaktører og individuelle investorer. I dag kan det med rette karakteriseres som et Ponzi-opplegg støttet av de mektigste finansinstitusjonene i verden og av kapitaliststaten. Ingenting slikt har blitt sett i økonomisk historie.

Dens promotører liker noen ganger å hevde at den har et reelt grunnlag i den såkalte blokkjedeteknologien. Men de potensielle gevinstene fra denne teknologien har ingenting å gjøre med prisstigningen av kryptovalutaene som de angivelig er basert på.

Det har faktisk skjedd en slags inversjon.

Da Bitcoin først ble foreslått av sin pseudonyme grunnlegger Satoshi Nakamoto i en artikkel publisert i 2008, ble den fremmet som et middel for å foreta betalinger uten å måtte stole på det tradisjonelle banksystemet og fritt for statskontroll.

I dag sendes prisen på Bitcoin videre ut i stratosfæren ved blant annet Trumps forslag om å opprette en nasjonal reserve av Bitcoin-beholdning. Det vil si at staten, som den skulle gå utenom, skal bli en av dens fundamenter. Dens antatte rolle som en alternativ valuta har ikke materialisert seg, bortsett fra, stort sett, for kriminelle aktiviteter.

Som Wall Street Journal påpekte i en nylig artikkel: «Bitcoin blir praktisk talt aldri brukt i dag som en måte å foreta betalinger på – den opprinnelige bruken som ble sett for seg av Nakamoto. I stedet hevder talsmenn at det er en form for ‹digitalt gull›, en måte å lagre pengeverdier på og sikre seg mot inflasjon.»

Men det er en fundamental forskjell mellom såkalt «digitalt gull» og ekte gull, og alt som glitrer er ikke gull. Det er svingninger i prisen på gull som følge av spekulasjoner. Men gull, som en vare produsert av menneskelig arbeid, legemliggjør verdi. Økningen i Bitcoins pris er helt og holdent et resultat av at mer penger – de samme pengene de skulle omgå – strømmer inn i kryptomarkedet.

Ikke bare inneholder Bitcoin ingen egenverdi, men prosessen med å «gruve» nye mynter via komplekse datamaskinbaserte beregninger er ekstremt ødeleggende og et sløseri. Det har blitt anslått at etableringen av nye Bitcoin av titusenvis av datamaskiner bruker så mye som 0,9 prosent av den globale etterspørselen etter elektrisitet, omtrent tilsvarende det årlige energiforbruket i Australia.

Den siste stigningen i prisen på Bitcoin, drevet av intervensjonen fra Wall Street-finanshusene, har store implikasjoner for stabiliteten til hele finanssystemet. Da FTX gikk ned for to år siden, hadde det liten effekt på det breiere finansmarkedet. Forholdene har endret seg markant siden den gang.

Som Martin Walker, en stipendiat ved Warwick Business School, kommenterte til FT: «En ting historien lærer oss om finanskriser er at risiko alltid bygger seg opp og deretter eksploderer i områder regulatorene aldri ser ut til å forvente. Bruddlinjer i finanssystemet er ikke alltid åpenbare... Kryptofinansieringen er nå så stor, at det garantert er makrorisikoer... som er både farlige og lite forstått.»