«Utbruddet av amerikansk imperialisme er del av en global imperialistisk omfordeling av verden, der alle de store kapitalistlandene deltar,» bemerket World Socialist Web Site i sin nyttårsuttalelse. «De europeiske maktene har respondert på Trumps valg, og muligheten for en endring i politikken på Ukraina, ved å insistere på nødvendigheten av en uavhengig utenrikspolitikk – om nødvendig i opposisjon til USA.»
Toppmøtet i Den europeiske union (EU) på mandag viste hvor nøyaktig denne vurderingen var. Én dag etter at Trump utløste en åpen handelskrig mot Mexico, Canada og Kina og også truet EU med massive tollsatser, møttes de europeiske regjeringssjefene i Brussel og truet med å ta til mottiltak dersom det ikke kunne oppnås enighet med Trump. Samtidig ble de enige om en historisk opprusting av kontinentet og fortsettelsen av NATO-krigen i Ukraina mot Russland.
«Som et sterkt økonomisk område», kunne EU «organisere våre egne affærer og også reagere på tollpolitikk med tollpolitikk. Det er hva vi må og vil gjøre», truet Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (sosialdemokrat) i en uttalelse i Brussel. «Perspektivet og målet» må være «at vi går fram på en slik måte at det utgjør samarbeid,» fortsatte Scholz. «Men det er klart» at «forutsetningen for en avtale er at vi anerkjenner vår egen styrke. Europa kan handle.»
Andre regjeringssjefer og EU-representanter uttrykte lignende sentimenter. Luxembourgs statsminister Luc Frieden uttalte med hensyn til Trumps trussel om toll: «Vi er ikke svakere enn USA. Hvis noen vil ha en handelskrig, da vil de få en.» Men handelskonflikter er «alltid dårlige» og gode transatlantiske relasjoner er viktige, la Frieden til.
Etter at det uformelle møtet ble avsluttet, advarte også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen Trump mot innføring av nye tollsatser og truet med å ta til mottiltak. «Hvis vi bevisst blir behandlet urettferdig eller vilkårlig, vil EU reagere bestemt,» sa hun: «Vi er forberedt.» Samtidig understreket hun også at en opptrapping om mulig burde stoppes gjennom samtaler. «Tollsatser øker forretningskostnadene, skader arbeidere og forbrukere, skaper unødvendig økonomisk forstyrrelse og driver inflasjonen,» advarte hun. Det er «ingenting godt i dette».
Trump annonserte kort før EU-toppmøtet at han ville innføre toll på importer fra EU. «Det vil definitivt skje for EU,» sa han. Den amerikanske presidenten ga ingen nøyaktige detaljer om mengden toll eller hvilke produkter de kan bli pålagt. Men det ville skje «ganske snart». EU-diplomater sa på sidelinja av toppmøtet at EU-kommisjonen allerede har forberedt mulige mottiltak.
Under Trumps første embetsperiode svarte EU allerede på amerikanske tollsatser på europeiske stål- og aluminiumsprodukter med mottoll på blant annet bourbon whisky, Harley-Davidson motorsykler og amerikanske jeans. Den nå eskalerende konflikten går langt utover dette, og truer med å kaste hele verden ut i en spiral av handelskrig og krig. Erklæringene fra EU-tjenestemenn om at de foretrekker å avgjøre den forestående konfrontasjonen med Trump «fredelig» er ikke annet enn vinduspynt. Konflikten, som arbeiderklassen til slutt vil betale for med massive angrep på deres jobber og lønninger, har dype objektive årsaker.
Trumps handelskrig og de korresponderende europeiske reaksjonene på den er i siste instans forankret i kapitalismens uløselige motsetninger, som ikke er i stand til å overvinne motsetningen mellom produksjonens internasjonale karakter og nasjon staten. Som under opptakten til den første og den andre verdenskrig, utløser kampen mellom imperialistmaktene om råvarer, salgsmarkeder, innflytelsessfærer og billig arbeidskraft igjen harde konflikter som fører til handelskriger og krig.
I denne forbindelse var det betydningsfullt at EU-toppmøtet ble dominert av opprusting og krig. «Dette er første gang vi møtes til et møte utelukkende dedikert til forsvar. Men vi starter ikke fra bunnen av,» bekjentgjorde Det europeiske råds president António Costa i hans presseuttalelse ved begynnelsen av møtet. Selv om det enda ikke er tatt konkrete vedtak, ga hans avsluttende replikker et inntrykk av de vidtrekkende planene som klekkes ut bak befolkningens rygg.
Costa forklarte at samtalene «fokuserte» på «tre hovedtemaer»: «Evner, finansiering og partnerskap» for å kunne organisere «vårt eget forsvar... bedre, sterkere og raskere.» Blant annet handlet det om europeiske «forsvarsevner», inkludert «missiler og ammunisjon, militær mobilitet og strategiske krav». I «sentrum» for disse anstrengelsene må «styrkingen av den europeiske forsvarsindustrien» stå, det vil si etableringen av en europeisk krigsøkonomi. «Vi må produsere mer av de nødvendige egenskapene, og raskere,» sa han.
Framfor alt forlangte han at forsvarsutleggene måtte økes massivt. Medlemslandene har allerede gjort «store innsatser på nasjonalt nivå» og forsvarsutleggene innen EU har allerede økt «med 30 prosent fra 2021 til 2024» til et gjennomsnitt på rundt 2 prosent av BNP. Men nå «må arbeidet fortsette i samme retning», forlangte Costa.
Summene som diskuteres i kulissene er gigantiske. Et EU-forsvarsfond på € 500 milliarder blir vurdert. Når det gjelder nasjonale forsvarsbudsjetter, er det nå forlangender om en økning til 3 eller til og med 5 prosent av BNP. NATOs generalsekretær Mark Rutte erklærte på en felles pressekonferanse med Storbritannias statsminister Keir Starmer, som også deltok på EU-toppmøtet:
For å forhindre kriger, må vi bruke mer midler... Jeg hilser planene om ytterligere økte investeringer i forsvar velkommen, for i en farligere verden vil ikke 2 prosent være nok til å garantere vår sikkerhet. Vi må investere betydelig mer. Vi må også fylle på våre lagre, og det raskt. Det er ingen tid å miste på å gjenopplive vår forsvarsindustri. Å øke forsvarsproduksjonen er en absolutt nødvendighet.
EU er faktisk, akkurat som Washington og NATO som helhet, ikke opptatt av å «forebygge kriger», men av å føre og utvide dem. Og ikke for «menneskerettigheter» og «demokrati», men for økonomiske og geopolitiske mål. Det som står på spill er intet mindre enn den imperialistiske omfordelingen av verden i det 21. århundre, der alle imperialistmakter intervenerer stadig mer aggressivt. Rutte forklarte:
Hvis du ser på Ukraina, er det ikke bare et problem mellom Ukraina og Russland, som ville være ille nok. Det er et geopolitisk anliggende som pågår. USA er klar over det, den europeiske siden av NATO er klar over det. Kina, Nord-Korea og Iran er alle tilknyttet Russland. Så det er et geopolitisk anliggende som pågår med Ukraina for øyeblikket. Og det er derfor Ukraina trenger å hevde seg, ikke bare for Ukrainas egen del, men også på grunn av de geopolitiske implikasjonene.
Selv om den europeiske opprustings- og krigsoffensiven mot Russland og Kina er (i hvert fall foreløpig) fortsatt tett koordinert med den USA-ledede NATO-alliansen, er de militære spenningene mellom imperialistmaktene allerede enorme. Angående Trumps erklærte krav på Grønland, som tilhører Danmark, spurte en journalist på pressekonferansen med Rutte: «En NATO-alliert truer med å ta territorium fra en annen NATO-alliert. Dette er langt verre enn noen gang før. Er det ikke på tide at Europa blir realistisk og begynner å planlegge en forsvarsstrategi for framtiden, der de kanskje må klare seg uten USA?»
Rutte prøvde å nedtone konflikten, og sa bare at han fant det «svært nyttig at president Trump har gjort oss oppmerksom på det faktum at det er et geopolitisk og strategisk anliggende på spill i det arktiske nord». Det er faktisk allerede åpen diskusjon innad i EU om stasjonering av europeiske tropper på Grønland for å understreke deres eget krav på det ressursrike og geostrategisk viktige Arktis.
«Øya er av stor betydning fra et geopolitisk synspunkt, og er også svært relevant fra et sikkerhetspolitisk perspektiv,» forklarte general Robert Brieger, leder av EUs militærkomité, i et nylig intervju med Die Welt. «Etter mitt syn ville det være perfekt naturlig ikke bare å stasjonere amerikanske styrker på Grønland, slik det har vært til dags dato, men også å vurdere å stasjonere EU-soldater der i framtiden.»
Ledende tyske og franske politikere har også allerede signalisert deres støtte til slike planer. For noen dager siden uttalte den franske forsvarsministeren Jean-Noël Barrot at det var «veldig sterk solidaritet mellom europeiske land, og de er villige til å vurdere [å utplassere tropper] hvis det kommer til det.»
Hvis det tyske «Bundeswehr [de væpnede styrker] har det passende tekniske potensialet», bør det «delta, fordi det også er i vår interesse at denne passasjen er sikret», forklarte Marie-Agnes Strack-Zimmermann (fri-demokratene), leder av EUs forsvarskomité. Dette var rett og slett et spørsmål om å «signalisere til USA at de ikke har enerådighet der, men at vi alle må ta ansvar.» Det kom også støtte fra De grønnes rekker. «Grønland har en sentral geografisk plassering, spesielt for overvåking av russiske atomubåter,» sa De grønnes forsvarspolitiker Philip Krämer til Der Spiegel. Og her er «marineflygerne til de tyske væpnede styrker beviste eksperter.»
Det er klart at den europeiske krigs- og opprustingsoffensiven også forsterker spenningene mellom de europeiske maktene. Etter to mislykkede forsøk og usigelige forbrytelser på 1900-tallet forbereder spesielt tysk imperialisme seg igjen på å organisere Europa under dets ledelse, for å spille en rolle som verdensmakt. «For Tyskland selv er Europa også den viktigste nasjonale interessen vi har,» erklærte Scholz i Brussel, og gjentok også kravet om høyere militærutlegg og etableringen av en veritabel krigsøkonomi. «Vi trenger konstant, storskala, felles produksjon for å sikre at vi kan skru opp produksjonen når det gjelder,» sa han.
Samtidig avviste han klart planene om felles europeisk gjeld for å finansiere våpensystemer og berømmet den nylige innstrammingen av europeisk asylpolitikk, som muliggjør «registrering» av flyktninger, «bedre beskyttede» ytre grenser og flere deportasjoner, som «vellykket» og «også i stor grad i Tysklands interesse».
Dette er en advarsel i to henseender. Når Scholz understreker at opprustingen må finansieres uten gjeld, sier han eksplisitt at det til slutt ikke vil være noe igjen av de sosiale utleggene som gjenstår i Europa. Og den stadige agitasjonen mot flyktninger, som står i sentrum for den tyske valgkampen, har som mål å splitte arbeiderklassen, etablere en politistat på hjemmebane og styrke fascistiske krefter, som må til for å presse gjennom den planlagte krigsoffensiven og den medfølgende sosiale kontrarevolusjonen, mot den økende motstanden fra befolkningen.
Betegnende var at Scholz angrep Den kristelig-demokratiske unions kanslerkandidat Friedrich Merz, som er i åpent forbund med fascistpartiet AfD, fra høyre i Brussel og anklaget ham for å blokkere «viktige lover for å begrense irregulær migrasjon innenfor rammeverket av europeiske regler» og på indre sikkerhet. «Dette må stoppe. Disse lovene for å begrense irregulær migrasjon og forbedre den indre sikkerheten må vedtas før generalvalget,» forlangte han.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, fordømmer veksten av fascisme innen tysk og europeisk politikk like mye som krigsgalskapen som maner fram faren for en tredje verdenskrig. SGP «stiller i det føderale valget for å motsette seg allpartikoalisjonen som tar til orde for krig og innstramminger. Sammen med våre søsterpartier i Den fjerde internasjonale rundt om i verden bygger vi en internasjonal bevegelse for å stoppe krigsgalskapen, masseoppsigelser og lønnskutt», sier vi i vårt valgmanifest. Uttalelsen fortsetter:
Vi motarbeider Den europeiske union av banker og selskaper, av massedød og krig, med perspektivet for et Europas forente sosialistiske stater – enheten til den europeiske arbeiderklassen for å bryte bankenes og selskapenes makt. I stedet for å slåss mot hverandre, oppfordrer vi russiske og ukrainske arbeidere til å forene seg mot krigshisserne i deres respektive land.
Mot EU av banker og selskaper, av massedød og krig! For et Europas forente sosialistiske stater!
Forsvar demokratiske rettigheter!
Like rettigheter for migranter og flyktninger!