Den ukrainske hemmelige tjenesten myrdet tirsdag Igor Anatolyevitsj Kirillov, den russiske generalløytnanten med ansvar for landets nukleære og kjemiske forsvarsstyrker, i et terroristbombeangrep utenfor hans hjem i Moskva.
Kirillov er det høyest rangerte medlemmet av noe nukleært bevæpnet militær som noen gang har blitt utsatt for attentat. Mordet var slående ikke bare for dets frekkhet, men for hvilken grad amerikanske og britiske media og det politisk etablissement åpent har forsvart det.
Drapet av en militærleder utenfor ei slagmark i et terroristbombeangrep er, i henhold til folkeretten, klassifisert som en handling av «perfiditet» og er forbudt i henhold til Genève-konvensjonene.
Men denne flagrante krigsforbrytelsen ble hyllet av britiske og amerikanske media. Avisa Times of London kalte det en «legitim forsvarshandling» i en redaksjonell lederartikkel, mens Telegraph kalte den «genial» og Wall Street Journal «dristig».
Etter at den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev kom med en tynt tilslørt trussel om å gjengjelde mot NATO-tjenestepersoner og til og med Times-staben, sa Storbritannias utenriksminister David Lammy: «Jeg står med Times», i det som bare kan anses som en godkjenning av avisas redaksjonelle posisjon at mordet var «legitimt». Denne erklæringen etterfulgte uttalelser fra britiske og amerikanske tjenestepersoner som effektivt sett støtter mordet.
Mordet er bare det siste i ei rekke ekstremt provoserende tiltak tatt av Ukraina, støttet av USA og NATO, med den hensikt å eskalere krigen i ukene før innsettelsen av påtroppende president Donald Trump den 20. januar.
Biden-administrasjonen og regjeringen til Storbritannias statsminister Keir Starmer autoriserte i forrige måned Ukraina til å utføre angrep med NATO-våpen dypt inne i Russland, etterfulgt bare dager seinere av begynnelsen av angrep med amerikanske ballistiske ATACMS-missiler og britiske Storm Shadow-kryssermissiler.
Kreml responderte på disse handlingene ved å vedta en revidert kjernefysisk doktrine som klassifiserer angrep på Russland fra ikke-nukleære stater med bistand fra nukleære makter som angrep fra disse nukleære maktene – som effektivt sett autoriserer en potensiell russisk gjengjeldelse mot NATO.
New York Times rapporterte 21. november at Biden-administrasjonen diskuterte å tillate Ukraina å utplassere atomvåpen. Times skrev: «Flere tjenestepersoner foreslo til og med at Mr. Biden kunne tillate Ukraina å ha atomvåpen igjen, slik det gjorde før Sovjetunionens fall.» I mellomtiden bekreftet tjenestepersoner fra Tyskland og Frankrike at de aktivt diskuterer utplasseringen av europeiske tropper til Ukraina.
Russland responderte med å skyte opp et ballistisk mellomdistanse missil bestykket med flere gjeninntrengningsenheter, som er i stand til å levere nukleære missiler, mot byen Dnipro i Ukraina.
Målet for NATOs provoserende handlinger er å skape «fakta på bakken» i forkant av innsettelsen av Trump om én måned.
Forut for valget advarte Karine Jean-Pierre, talsperson for Det hvite hus, at Trump er en «fascist» som ville bli en «diktator på dag én». Men den avtroppende Biden-administrasjonen har droppet all kritikk av påtroppende president Donald Trumps uttalte mål om å etablere et diktatur i USA.
I stedet er dens eneste bekymring i overgangen å fortsette å eskalere Washingtons kriger over hele verden, der dens sentrale prioritet er å eskalere konflikten med Russland.
Trump og potensielle medlemmer av hans administrasjon har offentlig kritisert Bidens autorisering til å angripe dypt inne i Russland, så vel som mordet av Kirillov. Seksjoner av hans administrasjon har uttalt at de går inn for en forhandlet løsning av Ukraina-krigen for å fokusere USAs militære innsatser på militariseringen av Stillehavet som forberedelse for konflikt med Kina.
Både den avtroppende Biden- og den påtroppende Trump-administrasjonen deler målet om å håndheve amerikansk hegemoni og dollarens dominans gjennom hemningsløs militær vold. Trump var den første amerikanske presidenten som i 2019 autoriserte storskala levering av dødelige våpen til Ukraina, og bidro til å forvandle Ukraina til en NATO-stedfortreder og framprovoserte den russiske invasjonen i februar 2022. Trump-administrasjonen avduket i 2018 en nasjonal sikkerhetsstrategi som erklærte: «Stormaktskonkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokuset for USAs nasjonale sikkerhet.»
En forskjell i utenrikspolitikken til de to administrasjonene har med innpakking å gjøre. Mens Biden feilaktig hevder at Washingtons kriger over hele verden er drevet av velvillig altruisme, har Trump innrømmet at USA fører kriger for å plyndre naturressurser, uttrykt mest rett ut i hans forlangende at USA skal «ta oljen» fra Irak.
Det amerikanske politiske etablissementet og media omskaper i tiltakende grad krigen i Ukraina på det trumpistiske språket for imperialistisk plyndring. Tonen for dette skiftet ble satt av den amerikanske senatoren Lindsey Graham, som i september hevdet: «De sitter på avgjørende mineraler for $10 til $12 billioner i Ukraina... Jeg ønsker ikke å gi de pengene og disse eiendelene til Putin for å dele med Kina.»
I et essay publisert onsdag i Washington Post spurte spaltisten Marc A. Thiessen: «Vil Trump at Putin skal få Ukrainas $ 26 billioner i gass og mineraler?»
Thiessen erklærte: «Ukraina er ikke bare Europas brødkurv; det er også en mineralsupermakt, med noen av de største reservene av 117 av de 120 mest brukte mineralene i verden. Av de 50 strategiske mineralene som er identifisert av USA som avgjørende for landets økonomi og nasjonale sikkerhet, hvorav mange er ganske sjeldne, men likevel sentrale for visse høyverdiapplikasjoner, leverer Ukraina 22.»
Han la til: «Det amerikanske folket har allerede investert rundt $ 183 milliarder for å hjelpe Ukraina. … Burde ikke amerikanske skattebetalere få avkastning på den investeringen? Vil vi at ukrainsk titan skal gå inn i amerikanske fly, eller inn i russiske og kinesiske jagerfly som vil true USA og dets allierte? Vil vi ha Ukrainas litium og sjeldne jordarter til å drive amerikanskprodusert elektronikk og elektriske kjøretøy, eller kinesiske?»
I en artikkel i Foreign Affairs med tittelen «Prisen for amerikansk tilbaketrekning: Hvorfor Washington må avvise isolasjonisme og omfavne forrang», erklærte Senatets republikanske majoritetsleder Mitch McConnell at «USAs sikkerhet og velstand er forankret i militær forrang.» Han la til: «USA trenger snarest å oppnå en tverrpartikonsensus om hvor sentralt hard makt er for USAs utenrikspolitikk.»
McConnell argumenterer at den eneste måten å dominere Kina – Trump-administrasjonens uttalte sentrale utenrikspolitiske mål – er gjennom en militær seier over Russland. «Å stå opp mot Kina vil kreve at Trump avviser det nærsynte rådet å prioritere den utfordringen ved å forlate Ukraina.»
Uansett hvilke forskjeller som måtte eksistere innen det amerikanske politiske etablissementet angående den relative prioriteringen av teatrene i Europa og Stillehavet, er det i alle fraksjoner av både det demokratiske og republikanske partiet støtte for å utvide amerikansk imperialismes flere tiår lange innsats for å føre krig over hele verden for å bevare og utvide USAs globale hegemoni.
Denne realiteten ble understreket av det overveldende vedtaket onsdag i USAs Senat av lovforslaget National Defense Authorization Act – det største beløpet for finansiering av militæret til noe land i menneskehetens historie, som besørger mandat til utvidelse og modernisering av det amerikanske atomvåpenarsenalet, sammen med finansiering for militære operasjoner over hele verden.
Uansett hvilken demagogisk kritikk av Bidens Ukraina-politikk Trump har framsatt, helheten av det amerikanske politiske etablissementet er forpliktet til en massiv utvidelse av krig over hele verden, ført med metodene av terrorisme, attentater og genocid som har vært virkemidlene i Israels USA-finansierte utryddelseskrig i Gaza.
Disse krigene skal det betales for med et frontalangrep på arbeiderklassens sosiale, økonomiske og demokratiske rettigheter, som Trump umiddelbart vil implementere når han tiltrer. Planer blir allerede lagt for nedskjæringen av Social Security, Medicare og Medicaid, privatiseringen av US Postal Service, og demonteringen av alle gjenværende beskyttelser på arbeidsplasser og miljøvern. Disse handlingene, som vil fylle finansoligarkiets bankkontoer, vil alle bli rettferdiggjort i «krigsinnsatsens» navn.
Det er av vital betydning å knytte bevegelsen i arbeiderklassen til forsvar for dens sosiale og demokratiske rettigheter med kampen mot imperialistkrig, på grunnlag av et sosialistisk perspektiv om å få slutt på det kapitalistiske systemet, som er grunnårsaken til krig og diktatur.